Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Falkensten er en herregård omkring fem kilometer nordvest for Horten sentrum. Den er først nevnt omkring 1315 under navnet Sleðavágr. Hovedbygningen fra rundt 1800 ble fredet i 1923. Gården tilhørte slekten Lange fra slutten av 1500-tallet, og har senere hatt både glassverksplaner og et bruk med mølle, sag og teglverk. Falkensten er privat eiendom og ikke åpen som museum.
- Hvor
- Falkensten, omkring fem kilometer nordvest for Horten sentrum
- Type
- Herregård, privat eiendom, fredet hovedbygning
- Periode
- Nevnt omkring 1315; hovedbygning rundt 1800, fredet 1923
- Adkomst
- Fra Horten sentrum omtrent 4,9 km, rundt 8 minutter med bil; fra Horten stasjon omtrent 9,9 km, rundt 12 minutter med bil.
- Koordinater
- 59,44172° N, 10,43154° Ø
Herregården ved vika
Falkensten er en herregård i Horten, omkring fem kilometer nordvest for sentrum, skriver Store norske leksikon. Hovedbygningen fra rundt 1800 inkorporerer deler av eldre hus og ble fredet i 1923. Gården har et totalareal på 3358 dekar, hvorav 320 dekar dyrket mark, 49 dekar innmarksbeite og 2581 dekar produktiv skog, ifølge leksikonet. Falkensten er privat eiendom og ikke et åpent herregårdsmuseum.
Gården er først nevnt omkring 1315, da under navnet Sleðavágr. Navnet viser til redskap brukt i laksefiske og til vika, skriver lokalhistoriewiki. Hvordan navnet Falkensten kom inn, er usikkert; det kan ha sammenheng med falk i Veggfjell på Løvøya, eller bare ha vært et navn med adelig klang. Til gården hørte Løvøya, kjent for Løvøy kapell.
Lange, glassverk og senere eiere
Fra slutten av 1500-tallet til 1693, skriver Store norske leksikon, tilhørte gården den danske adelsslekten Lange (Wikipedia og lokalhistoriewiki sier til 1696). Frederik Lange, lensherre i Tunsberg, eide den fra omkring 1580. Senere eiere omfattet blant andre Jørgen Qval (Qvall), som i 1736 fikk det første norske privilegiet på glassverk, men ikke kom i ordinær produksjon og mistet privilegiet igjen. I 1800 kjøpte Tørris Bonnevie gården; sønnen solgte den i 1864 til skipsreder Morten Smith-Petersen. Fra 1928 har den tilhørt familien Schmidt; Wikipedia oppgir at Trond Schmidt arvet den i 1987. Rundt 1900 ble det anlagt ullvarefabrikk, farger, teglverk, mølle og sagbruk ved vannfallene i elven fra Borrevannet. Gården er også knyttet til Falkenstenplogen, en plog som ble utviklet her og som ifølge leksikonet pløyde dypere enn tidligere typer.
Anders Pedersen Styhr, eier fra 1718, skal ifølge lokalhistoriewiki ha brukt stein fra det forfalne Løvøy kapell til å reparere gården, og senere fått lov til å gjenreise kapellet etter en brann som han tolket som straff.
Hva du kan se og gjøre her i dag
Hovedbygningen og tunet er private. Ikke gå inn på gårdsplassen eller i hagen. Det som er tilgjengelig for allmennheten i området, er veien videre til Løvøya, turområdene i Falkensten naturreservat og Tordenskioldeika i Kjølhalskogen, samt landskapet rundt Falkenstendammen. Falkenstenbatteriet fra 1902 ligger i samme landskap, ved Øvremølla.
Praktisk informasjon
Fylkesvei 310 (Falkenstensveien) går gjennom området. Parkering til turene skjer ved merkede plasser til skog, dam og Løvøya, ikke på gårdstunet. Vis hensyn til landbruksdrift og boliger.
Slik kommer du dit
Naturlig utgangspunkt i byen er Horten sentrum, ved rådhuset og Torget, like ved fergeleiet til Moss. Det er omtrent 5 kilometer til stedet, rundt 66 minutter til fots og rundt 8 minutter med bil. Fra Horten stasjon ved Skoppum er det omtrent 9,9 kilometer, rundt 12 minutter med bil. Toget stopper på Horten stasjon ved Skoppum. Ifølge Bane NOR åpnet stasjonsanlegget 12. oktober 2026; første tog er planlagt 22. november 2026, og fram til da kjøres buss for tog fra den nye stasjonen. Den gamle Skoppum stasjon ble stengt for persontrafikk 12. oktober 2026. Området ligger langs veien nordvestover mot Løvøya; selve herregården er privat og skal ses fra veien, ikke oppsøkes på tunet.
Hvorfor stedet er verdt en tur
Falkensten er et gammelt maktsenter i landskapet nord for Horten, med tråder til Løvøya, kapellet og industrien ved fossene. Verdien for den som kommer forbi, ligger i landskapet og de åpne turområdene rundt, ikke i å gå inn på en privat gård.