Tvistein fyr

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Rundt fem kilometer ut fra Nevlunghavn, på den østre av to lave, mørke holmer, står Tvistein fyr. Det er ikke noe stort fyr. Tårnet er rundt elleve meter høyt, og fra land ser stasjonen ut som en liten klynge hvite hus på en strek i havet. Men plasseringen er nøye valgt. Fyret står på vestsiden av Rakkebåene, et belte av skjær og grunner utenfor Stavern som har ord på seg for å være et av de farligste farvannene på Østlandet. Lyset ble tent høsten 1908, og fram til slutten av 1980-tallet bodde og arbeidet fyrfolk her, først med familiene sine, senere på turnus. Etter automatiseringen sto husene tomme og forfalt, og i 2006 ville staten selge stasjonen. I dag er fyret satt i stand av frivillige og leies ut til overnatting. Tvistein er et lite fyr med en lang historie om vær, arbeid og dugnad.

Hvor

På den østligste av to småholmer i havet sør for Brunlanes i Larvik kommune, rundt fem kilometer sørøst for Nevlunghavn (Store norske leksikon). Fra båthavna på Laberget i Nevlunghavn er det omtrent 5,6 kilometer i luftlinje, rundt tre nautiske mil

Type

Fyrstasjon med fyrtårn i betong, maskinhus, hovedhus, uthus og naust. Store norske leksikon kaller det et ledfyr, Norsk Fyrforening et innseilingsfyr. Fyrlistenummer 043500. Eies av staten ved Kystverket og leies av foreningen Tvisteins Venner. Fyret er ikke fredet

Periode

Opprettet og tent høsten 1908. Nytt tårn, strøm fra aggregater og diafon i 1951. Automatisert og avbemannet i 1988 ifølge de fleste kildene, i 1987 ifølge Wikipedia. Åpnet for overnatting 26. juni 2020

Fyrlyset

Ett blink hvert femte sekund i hvit, rød og grønn sektor (Fl WRG 5s). Lyshøyde 17 meter over høyvann, tårnhøyde 11,3 meter, lysvidde inntil 10,1 nautiske mil i den hvite sektoren ifølge Kystverkets fyrliste. Andre kilder oppgir andre tall (se nedenfor)

Koordinater

Omtrent 58,938°N 9,936°Ø (Kystverkets fyrliste: 58° 56,28′ N, 9° 56,18′ Ø)

Åpent

Bare med båt. I 2026 var det dagsturer på onsdager i ukene 26–32 og overnatting med vertskap fra 19. juni til 16. august, ellers helgeutleie fra 14. mai til 25. oktober. Booking åpner 1. februar

Adkomst

Med bil omtrent 16 kilometer fra Larvik stasjon til Laberget småbåthavn i Nevlunghavn, rundt 20 minutter. Med buss linje 81 omtrent en halv time fra Larvik stasjon til holdeplassen Nevlunghavn, som ligger omtrent 130 meter fra båthavna. Videre med foreningens båt (bestilles på forhånd)

To steiner i havgapet

Navnet er enkelt å forklare. Tvistein betyr «to steiner», og alle kildene vi har lest, er enige om at det sikter til de to runde holmene fyret står på. Norsk Fyrforening, som har en artikkel skrevet av fyrhistorikeren Per Roger Lauritzen, beskriver stedet som en gruppe holmer og skjær der de to største holmene ligger side om side og er drøyt 200 meter lange hver. Fyret ble plassert på den østligste av dem.

Hvor langt ute holmene ligger, oppgis litt ulikt. Store norske leksikon skriver rundt fem kilometer sørøst for Nevlunghavn. Wikipedia på bokmål og nynorsk, og foreningens egne nettsider, sier omtrent tre kilometer sør for Hummerbakkfjorden, bukta øst for Nevlunghavn. Visit Nevlunghavn skriver at man ser fyret omtrent 5,2 kilometer mot sørøst fra toppen av Havneberget. Vi har selv målt avstanden på OpenStreetMap: Fra Laberget småbåthavn, der båten går fra, er det omtrent 5,6 kilometer i rett linje. Til Hummerbakkfjorden er det nærmere fire kilometer, men det avhenger av hvor i bukta man måler fra.

Holmene er ikke av samme stein som mye av fastlandet rundt Larvik. Både Kystverket og Tvisteins Venner skriver at Tvistein består av vulkansk berg, og at det derfor ikke finnes slette svaberg her. En bildetekst i Østlands-Posten fra 2017 forklarer at det samme gjelder Oddaneskjæra og Havneberget ved Nevlunghavn, mens Bramskjæra, som ligger mellom dem, er av larvikitt, den mørke steinen med blått skjær som Larvik er kjent for. Den som vil sole seg på Tvistein, finner altså ujevnt, mørkt og grovt berg i stedet for avrundede svaberg.

Rakkebåene – derfor står fyret her

For å forstå hvorfor det står et fyr på en så liten holme, må man se på sjøkartet. Mellom Stavern og Nevlunghavn ligger Rakkebåene, eller bare Rakke, som kildene også skriver: et område fullt av skjær, grunner og båer, altså skjær som ligger like under vannflaten og bare viser seg når sjøen bryter over dem. Kongelig Norsk Båtforbund beskrev i 2012 Rakkebåene som et av de definerte farlige sjøområdene på Østlandet, beryktet for urent farvann og grunnbrott. Kystverket skriver at passasjen regnes som en av de skumleste langs kysten i sørøst.

Kysten her fikk derfor tre fyrstasjoner. Stavernsodden fyr, sør på Stavernsøya, ble opprettet som innseilingsfyr til Larvik i 1855, ifølge Store norske leksikon. Svenner fyr, på øygruppa Svenner sørøst for Stavern, ble tent som kystfyr i 1874. Det varslet skip som kom østfra. Men på vestsiden av Rakke var det fortsatt mørkt. Norsk Fyrforening skriver at mange ønsket en tydelig markering av at man var på vei inn i vanskelig farvann også fra denne siden, men at det tok til 1908 før det ble tent et lys der. Da sto Tvistein klar.

Etter våre målinger på kartet ligger Tvistein omtrent 8,6 kilometer i luftlinje vest-sørvest for Stavernsodden og omtrent 12,6 kilometer vest for Svenner. Visit Nevlunghavn påpeker at fyret ligger så langt ut fra resten av skjærene at det dannes nesten en rett linje fra Færder via Svenner og Tvistein til Jomfruland. For den som seiler langs kysten, blir fyrene en rekke av lys å styre etter.

Hva slags fyr Tvistein er, beskriver kildene forskjellig. Store norske leksikon kaller det et ledfyr. Med det menes et mindre fyr som leder skipstrafikken trygt langs kysten og i indre leder, ofte med mange fargede sektorer og noe kortere rekkevidde enn de store kystfyrene. Norsk Fyrforening plasserer det i gruppen innseilingsfyr, og den svenske fyrdatabasen fyrwiki kaller det både angjøringsfyr og ledfyr. Uenigheten handler trolig mer om hvilken rolle man legger mest vekt på enn om selve fyret: Lyset viser skip både når de nærmer seg kysten, og hvor de trygt kan gå forbi Rakke.

Det er nemlig sektorene som gjør jobben. I Kystverkets gjeldende fyrliste er lyset delt i fire sektorer. Grensen for én av de røde sektorene er beskrevet som «til klar S av Rakkebåene». Ser en båtfører rødt lys fra Tvistein, er det altså et varsel om å holde seg unna. En annen rød sektor går over Steinskjera, en grønn sektor dekker området mellom Gunnergrunnene og Hellene, og den brede hvite sektoren viser der det er trygt å gå. Lyset blinker én gang hvert femte sekund. Selve innretningen er altså enkel, men den er tilpasset nøyaktig til skjærene rundt.

1908: maskinhus, tåkehorn og et lavt tårn

Den første fyrstasjonen var praktisk og solid. Ifølge Store norske leksikon og Norsk Fyrforening ble det bygd et maskinhus i betong for motorene og luftkompressoren som drev tåkesignalet. Fyrlykta sto i et lavt tårn på taket. Like ved kom fyrvokterbolig, uthus og naust. Tvisteins Venner skriver at lyset kom fra en oljebrenner, og at tåkesignalet var et tåkehorn. Fyret ble tent om høsten. Den første fyrmesteren var Johan B. Nielsen, som ifølge både foreningen og Visit Vestfold hadde stillingen fra 1908 til 1913.

Her er det et lite avvik. Visit Vestfold skriver at det lave tårnet sto på taket av betjentboligen. Store norske leksikon, Norsk Fyrforening og foreningens egen tidslinje sier at det sto på maskinhuset. De gamle fotografiene fra Fyrdirektoratet, som i dag ligger i Riksarkivet, viser en hvitkalket bygning med et lite, åttekantet lyktehus på mønet og en stor trakt, selve tåkehornet, som stikker ut fra gavlen. Norsk Fyrforening bruker det samme bildet og skriver at fyrlykta og tåkesignalet sto på maskinhuset fram til 1951.

Ute i havgapet ble husene satt på prøve med en gang. Store norske leksikon, Kystverket og Norsk Fyrforening skriver at naustet ble ødelagt av uvær i 1912, og at også det måtte bygges i betong. Visit Vestfold forteller at stormen blåste naustet til havs. Tvisteins Venner oppgir derimot 1913 som året da trenaustet ble tatt av sjøen. Hvilket år som er riktig, har vi ikke kunnet avgjøre. Alle kildene er enige om det som skjedde etterpå: Det ble bygd et nytt naust i betong og en kraftig mur som vern mot bølgene. Foreningen og Visit Vestfold setter både naustet og muren til 1914, og Norsk Fyrforening skriver i en artikkel fra 2020 at muren kom i 1914. Store norske leksikon og Kystverket skriver «et par år etter». Muren er rundt 50 meter lang og står på østsiden av fyrbygningene. Kystverket beskriver den som en dobbel mur mot de store bølgene som ofte slo inn over holmene.

Familiefyr med egen lærer

I de første tiårene var Tvistein et familiefyr. Kystverket forteller at fyrmesteren og betjenten bodde i hver sin etasje i hovedhuset sammen med familiene sine, og at det senere kom to store familieboliger. Tvisteins Venner nevner en betjentbolig som ble satt opp i 1939. Den opplysningen har vi bare funnet hos foreningen. Fyret hadde egen lærer for barna, skriver Kystverket. Visit Nevlunghavn, som bygger på boken Nevlunghavn Serr'u av Fredrik Jensen, kaller det en guvernante og plasserer de to store familieboligene i mellom- og etterkrigsårene. Visit Nevlunghavn ser ordningen som et tegn på hvor høyt fyrene ble prioritert den gangen.

Boken har også en historie om en nyansatt lærerinne som kom med både ski og paraply i bagasjen. Ifølge fortellingen hadde hun aldri sett sjøen før, og hun var helt utslått av sjøsyke før postføreren Fredrik Mathisen fikk henne i land ute på holmen. Historien er lokal tradisjon. Den sier likevel noe om hvor isolert livet her var. Kystverket minner om at det er svært værhardt her ute, og at det nok måtte være strenge regler for lek og ferdsel når været var dårlig.

Visit Nevlunghavn skriver også at fyret har blinket hver natt siden 1908, med to unntak: under krigen og i en periode i 1951 da det nye tårnet ble bygd. Vi har ikke funnet flere detaljer om hva som skjedde med Tvistein i krigsårene i kildene vi har lest.

1951: nytt tårn, diafon og et hus som flyttet på land

Etter krigen ble fyret modernisert. I 1951 fikk Tvistein et nytt tårn i betong for fyrlykta, og stasjonen ble elektrifisert med strøm fra aggregater. Samtidig kom et nytt tåkesignal, en diafon, og en ny betjentbolig. Dette er alle de sentrale kildene enige om. Tvisteins Venner legger til at fyrbetjeningen måtte økes.

En diafon er, slik Store norske leksikon forklarer, et tåkesignalapparat drevet med trykkluft. Det gir en kraftig, dyp lyd, fordi lave toner bærer lenger og er lettere å høre. Signalet ender med et kort, dypt «grynt». De fleste tåkelurene i Norge ble fjernet da fyrene ble automatisert, og slik gikk det også her. Den svenske fyrdatabasen fyrwiki oppgir at fyret i 1971 hadde et tåkesignal med to støt hvert halvannet minutt.

Hvor det nye tårnet står, beskrives litt ulikt. Tvisteins Venner skriver at det ble bygd ved maskinhuset, Norsk Fyrforening skriver bakenfor maskinhuset, og Visit Vestfold skriver over maskinhuset. Bildene viser et firkantet tårn rett ved siden av den gamle fyrbygningen, med rødt lyktehus på toppen. Store norske leksikon og Kystverkets fyrliste oppgir tårnhøyden til 11,3 meter. Wikipedia på bokmål runder av til 12 meter.

Ifølge Visit Vestfold ble den gamle betjentboligen revet da den nye sto ferdig. Den ble satt opp igjen på Omre i Nevlunghavn. De gamle grunnmurene ble stående og fungerer i dag som gjerde rundt fyrgården. Opplysningen om flyttingen har vi bare funnet hos Visit Vestfold og Visit Norway, som gjengir den samme teksten.

Turnus, automatisering og tomme hus

Mot slutten av 1950-årene ble Tvistein gjort om til turnusstasjon. Kystverket skriver at fyrfamiliene da flyttet i land, og at mennene gikk skift ute på holmen. I 1976 besøkte Østlands-Posten fyret da fyrvokter Sofus Mathiesen skulle gå i land for godt etter 23 år på Tvistein. Kystverket forteller også om Jan Fredrik Nilsen, som var fyrbetjent de siste seks årene fyret var bemannet. Da var de tre som delte på vaktene.

Så kom automatiseringen, og her spriker årstallet. Store norske leksikon, Kystverket, Norsk Fyrforening, Visit Vestfold og Tvisteins Venner skriver 1988. Visit Vestfold kaller det «etter 80 års drift». Wikipedia på bokmål og nynorsk skriver 1987, og fyrwiki sier at fyret var bemannet fra 1908 til 1987. Foreningens tidslinje kan forklare noe av forskjellen: Der står det at krana ble fjernet i 1987, og at fyret ble automatisert og avbemannet i 1988. Diafonen ble lagt ned og fjernet, og fyret ble bygd om til å gå på strøm fra solceller. Husene ble stående tomme.

Tvistein var ikke alene. Svenner fyr ble automatisert i 1987 og avbemannet i 2003, og Stavernsodden ble automatisert og avbemannet i 1984, ifølge Store norske leksikon. Etter avbemanningen hadde Kystverket vanskelig for å holde vedlikeholdet ved like på de mange stasjonene. Det skrev Østlands-Posten i 2006. Flere steder førte forfallet til at det ble farlig å oppholde seg på eiendommene.

Til salgs for to kroner kvadratmeteren

I august 2006 skrev Østlands-Posten at Tvistein fyrstasjon var til salgs for to kroner per kvadratmeter. Kystverket hadde sendt ut forhåndsvarsel om salg, og statlige institusjoner fikk noen ukers frist til å melde interesse. Seniorrådgiver Knut Baar Kristoffersen i Kystdirektoratet sa til avisen at sjansen var svært liten for at private ville få kjøpe. Statlige retningslinjer satte allmennhetens interesser først. Det betydde at stasjoner som dette først skulle tilbys statlige institusjoner, så kommuner og fylkeskommuner, deretter allmennyttige foreninger. Private kom sist og fikk bare kjøpe hvis eiendommen skulle brukes til beste for allmennheten. Ifølge Kristoffersen hadde Kystverket året før plukket ut 20 fyrstasjoner som kunne selges for til sammen 12 millioner kroner, og 16 av dem var nesten solgt. Tvistein var blant dem som gjensto.

Vi har ikke funnet noen kilde som forteller hvorfor salget ikke ble noe av. Men fyret ble ikke solgt: I dag leier en lokal forening det av Kystverket. Kystverket skriver at Tvistein ikke er fredet. Det betyr at det ikke har det samme vernet som for eksempel Svenner og Stavernsodden, som begge ble fredet i 1997. Kystverket skriver også at fyr på værutsatte steder forfaller fort hvis ingen tar vare på dem.

Tvisteins Venner og over 10 000 dugnadstimer

Redningen kom fra fastlandet. Tvisteins Venner er et samarbeid mellom tre lokale foreninger: Kystlaget Fredriksvern, Brunlanes Jeger- og Fiskerforening og Anvik Bygdelag. Foreningen skriver at målet er å sette fyret i stand så nær den opprinnelige standarden som mulig. Norsk Fyrforening peker på at kystlaget har vært særlig viktig for ny bruk av fyrene i området, fordi det også driver tilbudet på Svenner og Stavernsodden. På Svenner gjør kystlaget det sammen med Gokstad kystlag, ifølge Store norske leksikon.

Når arbeidet startet, er ikke helt klart. Foreningens egen tidslinje, Kystverket, Store norske leksikon og Norsk Fyrforening (2020) oppgir alle 2011, året da foreningen ble etablert og fikk leieavtale med Kystverket. Men i et intervju med Norsk Fyrforening i 2023 sa leder Terje Nalum at foreningen hadde holdt på med oppussingen siden 2007. Østlands-Posten skrev i 2021 at det var ført timelister fra starten i 2007, mens bildeteksten i samme artikkel sier 2009. En mulig forklaring er at det var dugnad på øya før foreningen fikk en formell avtale, men det sier ikke kildene direkte.

Tallene for innsatsen vokser fra kilde til kilde, fordi de er målt i ulike år. Norsk Fyrforening skrev i 2020 at dugnadstimene tilsvarte fem årsverk. Østlands-Posten skrev i mai 2021 at det var lagt ned 9000 frivillige timer, og at Sparebankstiftelsen DNB hadde gitt til sammen 730 549 kroner siden 2015, sist 271 549 kroner til oppussing samme vår. I 2023 sa Nalum at det var lagt ned over 10 000 dugnadstimer, og at mer enn én million kroner i støtte hadde hjulpet dem langt på vei. Norsk Fyrforening skrev også at tre generasjoner av Nalum-familien bidrar på fyret.

Den 26. juni 2020 ble fyret offisielt åpnet for overnattingsgjester. Overingeniør Belinda Pedersen fra Kystverket Sørøst klippet snoren, og fyret ble en del av kystled-tilbudet om sommeren. Bildet nedenfor er tatt samme dag.

De tre jomfruene

Et fyr på et sted som dette har sine sagn, og Tvistein har ett som både Kystverket og Visit Nevlunghavn forteller. Handlingen er den samme, men detaljene er litt forskjellige. En skipper fra Kragerø-kanten hadde de tre døtrene sine med seg om bord. I Visit Nevlunghavns versjon var moren død. Sent på høsten var de på vei hjem, for døtrene skulle gifte seg, og forlovedene ventet. Skuta kom ut i storm, mannskapet måtte kappe riggen, og skipet drev for været til det grunnstøtte på Tvistein. Ingen overlevde. Visit Nevlunghavn skriver at stormen kom i Nordsjøen, og at skuta forliste på den søndre odden, lenge før det var fyrlykter her.

Gamle loser skal ha fortalt at de i måneskinn kunne se tre hvitkledde skikkelser vandre over havet fra Tvistein mot Kragerø, på vei til kjærestene sine. Når jomfruene hadde vist seg, kom det alltid storm. Visit Nevlunghavn legger til en detalj som gir sagnet et anker i virkeligheten: Folk fant tidligere gamle, irrede kobberspiker på rundt en tomme i sprekkene på sørsiden av holmene, særlig etter storm. Man trodde at de kom fra kobberkledningen på den forliste skuta. Visit Nevlunghavn har sagnet fra boken til Fredrik Jensen, som igjen viser til at Edvard Edvardsen fortalte det. Dette er folketradisjon, ikke dokumentert historie, og vi kjenner ikke til noen kilde som bekrefter selve forliset.

Fyrlyset i tall – og hvorfor tallene spriker

Den som slår opp Tvistein i ulike oppslagsverk, får forskjellige svar på hvor langt lyset når. Wikipedia på bokmål og Tvisteins Venner oppgir 13,2 nautiske mil. Wikipedia på nynorsk oppgir 9,6 nautiske mil og viser til Kystverkets fyrliste fra 2008. Store norske leksikon oppgir 10,1. Fyrwiki skriver at fyret hadde 13 nautiske mil i 1971 og 12 i dag.

Kystverkets fyrliste slik den var publisert i oktober 2026, gir den mest presise forklaringen: Rekkevidden er forskjellig i hver farge. Det hvite lyset når 10,1 nautiske mil, det grønne 7,8 og det røde 7,4. Et farget lys mister mer styrke gjennom glasset enn et hvitt, og rekkevidden kan dessuten ha endret seg da lykta ble skiftet ut eller fyret gikk over til solcellestrøm. Det kan forklare hvorfor eldre kilder oppgir høyere tall. Lyshøyden er 17 meter over høyvann, og om dette er alle kildene enige. Fyrwiki nevner i tillegg at stasjonen har racon, et radarfyr som gir et eget signal på skipenes radarskjerm.

Et lite sidespor for den som liker å lese fyrlister: Grensene mellom sektorene er beskrevet ut fra steder i farvannet, som Steinskjera, Hellene stang og Napa båke. Flere av rommene på fyret har fått navn som Steinskjær og Napa. Vi har ikke funnet noe om hvorfor rommene heter som de gjør, men navnene finnes i alle fall i farvannet rundt.

Hva man ser og kan gjøre her i dag

I dag består fyrstasjonen av fyrtårnet fra 1951, det gamle maskinhuset, hovedhuset, uthuset, et lite hus som kalles Sjefsboden eller Fyrgården, og naustet i betong. Bygningene ligger rundt et inngjerdet tun, slik Norsk Fyrforening beskriver det, og muren mot øst ligger som et vern mellom husene og havet. Svenske fyrwiki forteller at det går en støpt gangvei fra naustet og landingsplassen opp til husene.

Visit Vestfold oppgir 17 sengeplasser fordelt på sju rom. Ifølge foreningens romoversikt har uthuset fem soverom med to senger hver. I første etasje i hovedhuset er det et rom med fem soveplasser, laget av tre små boder, og i Fyrgården er det et rom for to og et felles kjøkken. De andre rommene i hovedhuset er for vertskapet i sesongen. Som overnattingsgjest deler du kjøkken, bad og toalett med andre gjester. Maskinhuset er fellesrom, og i naustet er det plass til 30–35 personer ved private selskaper utenfor sesong. Foreningen skriver at man alltid finner le et sted på øya, uansett hvor det blåser fra, og at solnedgangen er en av opplevelsene her.

Om sommeren er det vertskap på fyret, og hvem som helst kan bestille en seng. Visit Vestfold oppgir hovedsesongen 2026 til 19. juni–16. august. Foreningens historikkside nevner kystledsesongen som 20. juni–20. august, trolig fra et tidligere år. Utenfor vertskapsukene kunne man i 2026 leie fyret i helgene fra 14. mai til 25. oktober, altså fram til og med denne helgen. For dem som bare vil se fyret, har foreningen hatt dagsturer på onsdager i sommerukene 26–32, med guidet omvisning for dem som ønsker det. Visit Vestfold skriver også at det er gode muligheter for fiske og bading, og foreningen nevner dykking. Men det kan være mye strøm rundt holmene.

Natur og omgivelser

Tvistein er et sted der været bestemmer. Tvisteins Venner skriver at fyrhavna ligger i le for sørvest, men ikke for nord. Det kan bli mye dønning og sjø i havna, men det er godt dypt helt inn til kaia. Holmene er lave og av mørkt vulkansk berg uten svaberg, og bølgene fra Skagerrak går rett inn. Om høsten og vinteren kan sjøen slå langt opp, slik Arnstein Rønnings bilder viser.

Fra holmene ser man innover mot Brunlanes, kysten som var egen kommune fram til 1988, da den ble slått sammen med Larvik, Stavern, Hedrum og Tjølling, ifølge Store norske leksikon. Mot vest ligger munningen av Langesundsfjorden, mot nordvest Nevlunghavn, rullesteinsstranda Mølen og Oddane, og mot nordøst Rakke og Stavern. Foreningen skriver at man ser alle slags båter passere ute i havet.

Også fra land er fyret en del av utsikten. Fra Havneberget i Nevlunghavn og fra kyststien rundt Oddane ser du fyret ligge lavt i havet mot sørøst. Kveldstid ser du de korte blinkene hvert femte sekund. Les mer om havna og stien i Adivadivos artikkel om Nevlunghavn.

Rakkebåene øst for fyret er fortsatt farlige. I 2012 merket Kystverket den indre leia over Rakke med 15 nye jernstenger, hvorav sju–åtte markerer selve leia. Båtmagasinet skrev da at det nå var tre leder å velge mellom: ytterst rundt «klokkebøya», den godt merkede midtre leia og den indre leia som før bare lokalkjente brukte. Både Stavern Båtforening og skipperen på redningsskøyta RS «Stormbull» advarte mot å tro at merkingen gjør leia trygg i dårlig vær.

Praktisk

Det går ingen offentlig båt til Tvistein. Transporten skjer med foreningens båt fra Laberget småbåthavn i Nevlunghavn, og den må bestilles på forhånd. I 2026 kostet båtturen 400 kroner per person tur–retur. Båten gikk fra båthavna klokka 10.30 og fra fyret klokka 11.00. Dagsturene kostet 500 kroner per person og gikk omtrent fra 13.30 til 16.00. Overnatting kostet 300 kroner per person per natt i sesongen, og en helg utenfor sesong kostet 8000 kroner. Prisene og datoene gjelder for 2026; sjekk Tvisteins Venners nettsider før du planlegger.

Ta med sengetøy (laken og trekk; dyner og puter finnes på fyret). Sovepose er ikke tillatt. Du må ha med all mat og drikke og alt drikkevann selv. Vannet fra sisternen kan brukes til tannpuss, håndvask og koking, men det er ikke drikkevann. Kjøkkenet er utstyrt, og det finnes grill. Hunder er ikke tillatt i høysesongen. Fra 21. juni ber foreningen om at bookingen gjøres på telefon, fordi det er begrenset med e-post i vertskapssesongen.

Tilgjengeligheten er begrenset. Du går i land på en kai ute i havet og videre på berg og gangveier mellom husene. Med rullestol eller dårlig balanse bør du kontakte foreningen før du bestiller. Båtturen avhenger av været, så vær forberedt på at en tur kan bli flyttet. OpenStreetMap viser en parkeringsplass ved Laberget småbåthavn. Foreningen har egen leietakerinstruks med kart og forklaring til parkering og båttransport.

Hvis du kommer med egen båt, må du ta hensyn til grunnene. Fyrhavna er åpen mot nord, og Rakkebåene øst for fyret bør du bare krysse i godt vær og med oppdatert sjøkart. Respekter at fyret er utleid. Spør vertskapet før du går i land hvis det er gjester der.

Slik kommer du dit

Fra Larvik stasjon er det omtrent 16 kilometer med bil til Laberget småbåthavn i Nevlunghavn, rundt 20 minutter langs Brunlanesveien. Buss linje 81 går fra Larvik stasjon til endeholdeplassen Nevlunghavn på omtrent en halv time. På hverdager går den rundt én gang i timen, ifølge VKTs rutetabell fra 1. juli 2026. Holdeplassen ligger omtrent 130 meter fra båthavna. Med sykkel er det omtrent 15,5 kilometer, rundt en time. Til fots er det omtrent 16 kilometer, rundt tre og en halv time. Fra båthavna er det omtrent 5,6 kilometer i luftlinje ut til fyret. Du kjenner igjen Tvistein som den ytterste lave holmen mot sørøst, med et lite hvitt tårn med rødt lyktehus og hvite hus bak en grå mur.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Tvistein er ikke det største eller eldste fyret i Vestfold. Men få steder viser så tydelig hva en fyrstasjon har vært. Her ser du et bygg som ble satt opp for å vise vei forbi bestemte skjær, og en mur som ble bygd fordi havet tok naustet. Her har familier med egen lærer levd ute i havgapet, og her har tre fyrbetjenter gått turnus til automatiseringen tok over. Etter at husene sto tomme og staten ville selge, har frivillige gjort fyret til et sted der hvem som helst kan bo en natt. Kildene er ikke alltid enige om årstallene. Men om det de forteller om livet ute på de to steinene, er de enige.

Kilder

• Tvistein fyr – Store norske leksikon (Per Roger Lauritzen). Fem kilometer sørøst for Nevlunghavn, ledfyr 1908, automatisert og avbemannet 1988, tårn 11,3 m, lysvidde 10,1 nm, Rakkebåene, maskinhus og naust 1912, mur, 1951, venneforeningen fra 2011. Også Svenner fyr, Stavernsodden fyr, ledfyr, diafon, Brunlanes og Nevlunghavn.
• Tvistein fyr – Kystverket. Rakkebåene og de tre fyrene, naustet 1912, den doble muren, familiene og læreren, vulkansk berg, sagnet om de tre jomfruene, turnus, Sofus Mathiesen og Jan Fredrik Nilsen, avbemanning 1988, ikke fredet, Tvisteins Venner.
• Norsk fyrliste – Kystverket (PDF-utgave for hele landet, datert 25.10.2026). Fyr nr. 043500 Tvistein: posisjon, Fl WRG 5s, lyshøyde 17,0 m, tårnhøyde 11,3 m, lysvidde per sektor og sektorgrensene.
• Tvistein fyrstasjon (Per Roger Lauritzen 2019, redigert 2020), Kraftinnsats på Tvistein (2020) og «Ta sommerferien på Tvistein Fyr» (2023) – Norsk Fyrforening. Holmene, innseilingsfyr, maskinhus og tåkesignal, mur 1914, åpningen 26. juni 2020, de tre foreningene, dugnad siden 2007 og over 10 000 timer.
• Om fyret, Booking, Rommene, Formål og Drivergruppa – Tvisteins Venner. Tidslinje (1908, 1913, 1914, 1939, 1951, 1987, 1988, 2011, 2020), fyrhavna, rom, priser og regler for 2026.
• Tvistein Fyr – Visit Vestfold, også gjengitt hos Visit Norway. Sesong, dagsturer, rom og priser 2026; tårnet på betjentboligen, naustet 1912, den gamle boligen flyttet til Omre.
• Tvistein Fyr – Visit Nevlunghavn, med tekst fra Fredrik Jensens bok Nevlunghavn Serr'u. Linjen Færder–Svenner–Tvistein–Jomfruland, mørkt under krigen, guvernanten og lærerinnen, sagnet med kobberspikerne.
• «Veldig liten sjanse for salg til private» (11.08.2006), «Fikk penger til ‹oasen i havgapet›» (14.05.2021) og «Tvistein fyr» (bildetekst om berggrunnen, 19.06.2017) – Østlands-Posten.
• Tvistein fyr – Wikipedia (bokmål), og Tvistein fyrstasjon – Wikipedia (nynorsk, med henvisning til Norsk fyrliste 2008). Beliggenhet, navnet, 1987, lysvidde 13,2 og 9,6 nm, tårn 12 m.
• Tvistein – fyrwiki (svensk). Bemannet 1908–1987, gangveien, tegn og tåkesignal i 1971, racon.
• «Kystverket merker Rakkebåene bedre» (KNBF, 24.06.2012) og «Seilas mellom Rakkebåene» (Amund R. Løken, 24.08.2012) – Båtmagasinet.
• Rutetabell Larvik fra 1. juli 2026 – VKT. Linje 81 Nordbyen – Larvik – Nevlunghavn.
• OpenStreetMap – kart, holdeplass, parkering og ruting (bil fra Larvik stasjon til Laberget omtrent 16 km; sykkel omtrent 15,5 km; til fots omtrent 16 km; luftlinje Laberget–Tvistein omtrent 5,6 km, Tvistein–Stavernsodden omtrent 8,6 km og Tvistein–Svenner omtrent 12,6 km).
• Kategori: Tvistein fyr – Wikimedia Commons. Bildene i artikkelen, inkludert Fyrdirektoratets fotografier fra Riksarkivet.

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden