Fredriksvern verft

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Fredriksvern verft er det gamle orlogsverftet i Stavern, et befestet anlegg ved sjøen der den dansk-norske marinen bygde og lagret skjærgårdsflåten sin fra 1750-årene. Kong Frederik V ga ordren i 1750, og verftet fikk navnet sitt etter ham. Etter bruddet med Danmark i 1814 ble Fredriksvern hovedstasjon for den nye norske marinen, og her ble den første norske sjøoffisersskolen åpnet i 1817. Senere har stedet vært øvingsplass for Krigsskolen, standkvarter for luftvernet, tysk fangeleir under andre verdenskrig og skolesenter for Luftforsvaret fram til 2002. Innenfor vollene står fortsatt kommandantboligen, hovedvakten, krutthuset, proviantmagasinene og de fem gule galeiskurene ved kanalen. Riksantikvaren regner anlegget som et av de best bevarte militære anleggene fra barokken i Danmark-Norge. Denne artikkelen forteller hvorfor verftet ble lagt her, hvordan det ble bygd, hva som ble bygd her av fartøyer, hvordan stedet ble brukt i over 250 år, og hva du kan se og gjøre her i dag.

Hvor

Ved sjøen øst i Stavern sentrum, Larvik kommune. Besøksadresse Fredriksvern verft 1, 3290 Stavern (Forsvarsbygg)

Type

Befestet orlogsverft og marinestasjon, senere militært øvings- og skoleanlegg. I dag kulturarena, kurs- og øvingssted og et av de nasjonale festningsverkene

Periode

Kongelig ordre 29. januar 1750. Det meste av festningsverk og bygninger sto ferdig i 1758. Marinens hovedstasjon til omkring 1850–1851, nedlagt som marinestasjon i 1896. Militær virksomhet fram til 2002

Eier og forvalter

Staten ved Forsvarsdepartementet eier anlegget, og Forsvarsbygg forvalter det. Bygningene på Citadelløya forvaltes av Statsbygg

Vern

Fredet av Riksantikvaren ved forskrift 29. juni 2011, sammen med Stavern fort på Citadelløya, det tyskbygde soldathjemmet og store deler av øyene rundt havna

Koordinater

Galeiskurene omtrent 58,995°N 10,040°Ø (KulturNav). Krutthuset omtrent 58,994°N 10,039°Ø (OpenStreetMap)

Adkomst

Fra Larvik stasjon omtrent 8 kilometer og rundt 12 minutter med bil, rundt en halvtime på sykkel. Buss linje 4 fra Larvik stasjon til holdeplassen Stavern tar rundt 13 minutter; derfra er det omtrent 400 meter og 5 minutter å gå til galeiskurene. Festningsområdet er åpent hele døgnet, og det er gratis å gå inn

Et verft bak voller

Det første du legger merke til når du kommer gjennom porten, er at verftet ikke ligner en vanlig festning. Anlegget ligger på et flatt område ved sjøen, avgrenset av havna mot øst og av lave, gressdekte voller og en gjenfylt grav mot land. Innenfor ligger lave hvitkalkede murhus, gule og røde trebygninger, en kanal og en lang kai med skur for fartøyer. Fredriksvern var først og fremst en base for skip: et sted der fartøyene kunne bygges, utrustes, legges i opplag om vinteren og forsvares.

Verneplanen som Forsvarsbygg laget for anlegget i 2006, beskriver Fredriksvern som opprinnelig delt i to. Den befestede delen lå innenfor vollene. Den sivile delen, med brakker for mannskaper, offiserer og håndverkere rundt et torg og garnisonskirken, lå utenfor, i det som i dag er Stavern sentrum. Den sivile delen gikk for lengst ut av Forsvarets eie. Det er derfor de gule brakkene rundt torget og Fredriksvern kirke fra 1756 ikke regnes med når man i dag snakker om verftet, selv om de ble bygd som en del av det samme anlegget. Fredriksvern Verfts Venner, foreningen som driver museene og omvisningene på stedet, minner om at kirken og de gule husene i Stavern opprinnelig hørte til verftet.

Innenfor vollene står det i dag 26 bygninger, og 16 av dem er fra 1700-tallet, ifølge verneplanen. Senere tilføyelser er i liten grad bygd innenfor murene. Det er en viktig grunn til at Riksantikvaren i fredningsforskriften fra 2011 omtaler Fredriksvern som et av de best og mest helhetlig bevarte militære anleggene fra barokken i Danmark-Norge. Store norske leksikon (SNL) legger til at de aller fleste elementene fra den første utbyggingen fortsatt finnes, og at skurene for galeier og sjalupper ikke har noen motstykker ellers i Norge.

Navnet: Stavern som het Fredriksvern

Stavern er et gammelt navn. Både bokmåls- og danskspråklig Wikipedia oppgir at det finnes i formen Staferni i skriftlige kilder fra 1100-tallet, mens SNL skriver at stedet var en gammel uthavn og loshavn nevnt på 1200-tallet, og at opprinnelsen til navnet ikke er kjent. Verftet fikk derimot et nytt navn fra første dag. I kongens ordre fra 1750 heter det at verftet skulle anlegges ved Stavern under navnet Fridrichsværn, altså Frederiks vern, etter kong Frederik V. Wikipedia lister også skrivemåtene Friderichsværn (1801), Fredriksværn (1865) og Fredriksværen (1900).

Navnet på verftet spredte seg til hele stedet. Ifølge Wikipedia het hele området Fredriksvern fra 1799 til 1930. SNL skriver at Fredriksvern var navnet på byen fram til 1930, at kommunen da skiftet navn til Stavern, og at Stavern fikk bystatus som kjøpstad i 1943. Danskspråklig Wikipedia oppgir i stedet 1. juli 1942 for bystatusen.

Hvorfor verftet ble lagt i Stavern

Bakgrunnen var frykten for en ny krig med Sverige. Verneplanen, som bygger på Ragnar Brestrups hovedoppgave fra 1976 og Johannes Schiøtz' bok om fortet og verftet fra 1919, beskriver en spent situasjon i Norden i 1748. Sverige sto overfor trusler både fra Russland og fra Danmark-Norge, og begge disse landene rustet opp flåtene sine. En innberetning fra general Arnoldt til kongen skal ha satt i gang saken. Han spurte hvordan svenskene kunne blokkeres i en krig, og om det var mulig å få en flotilje til Norge som kunne støtte hærens framrykning. Han tenkte seg Kristiansand.

En kongelig resolusjon 23. november 1748 slo fast at Norge trengte en egen flotilje. Det ble sendt en kommisjon nordover for å finne det beste stedet for et verft med opplagshavn. Valget falt på Stavern. Verneplanen nevner fire grunner: havna var fri for pælemark, den treetende «ormen» som kunne ødelegge skipsskrog; et angrep fra landsiden ble regnet som lite sannsynlig; havna hadde to utløp, slik at skipene kunne seile ut og inn uansett vindretning; og stedet lå forholdsvis nær svenskekysten. SNL legger vekt på nærheten til København og svenskekysten og på de to utløpene, og skriver at også Kristiansand ble vurdert. Fredriksvern Verfts Venner nevner dessuten at Stavern allerede hadde et forsvarsverk ved innseilingen, nemlig Stavern fort på Citadelløya.

Den 29. januar 1750 kom kongens ordre om å anlegge Fredriksvern. Kildene daterer starten litt ulikt. Forsvarsbygg skriver i dag at verftet ble etablert etter kongelig resolusjon i 1748 og at byggingen startet i 1750. SNL skriver at verftet ble anlagt på kongelig ordre i 1750, og bokmålsutgaven av Wikipedia at Frederik V besluttet vinteren 1748–1749 å bygge et nytt galeiverft og en hovedstasjon. Forklaringen er trolig at resolusjonen fra 1748 slo fast behovet, mens ordren fra januar 1750 bestemte stedet og satte arbeidet i gang. Wikipedia-artiklene om Stavern skriver også at galeiverftet ble flyttet fra Lagmannsholmen i Kristiansand til Stavern omkring 1758. Det har vi ikke funnet bekreftet i de andre kildene.

Flåten som skulle bygges, var ingen havgående slagflåte. Det var en skjærgårdsflåte av lette fartøyer som kunne ros og seiles i trange farvann, og som skulle kunne møte den svenske skjærgårdsflåten og frakte soldater langs kysten.

Byggingen 1750–1758

Arbeidet med bygningene og festningsverkene gikk samtidig. Verneplanen forteller at ingeniøroffiseren Joachim Vagel ledet arbeidet med festningsverkene. Han holdt til i Fredrikstad, så det daglige tilsynet ble ført av konduktør J. Holm. Arbeidet ble for det meste gjort av soldater som ble kommandert inn fra distriktene rundt, senere av vervede styrker. Verftsbygningene var direkte underlagt verftssjefene, som i disse årene het Schuhmacher, Herbst og Zimmer.

Det var vanskelig å få tak i faglærte håndverkere. En del ble hentet fra Danmark, blant dem 13 tømmermenn fra København i 1750. Ifølge verneplanen var forholdene for den store arbeidsstyrken så dårlige at stedet ble sammenlignet med Sibir, og verftssjefen klaget i 1755 over at vanlige arbeidsfolk knapt kunne livnære seg av lønna, fordi alt var så dyrt i Stavern.

Likevel gikk arbeidet raskt. Allerede det første året var landfronten nesten reist til full høyde. Kanalen ble gravd ut i 1751–1755, og jorda og leira derfra ble brukt til å fylle ut mot sjøen og til vollene. Hovedvakten sto ferdig i 1752, og i 1754 var magasinene og verkstedene ferdige. Den 28. desember 1751 ble Stavern fort overlevert fra hæren til sjøetaten og ble en del av forsvaret av verftet; fortet fikk fra da av navnet Citadellet. Garnisonskirken, i dag Fredriksvern kirke, ble innviet 31. mars 1756. I 1756–1757 var sjøbatteriene og fem av landfrontens batterier ferdige. I 1758 sto det meste ferdig, og i desember 1760 kunne verftssjefen melde at festningsarbeidet var helt fullført.

Verneplanen viser hvor tett Fredriksvern var knyttet til København. Murbygningene med hvitkalkede vegger og høye valmtak har klare danske forbilder. Kulturhistorikeren C.W. Schnitler pekte allerede i 1914 på at offiserene som ledet arbeidet var utdannet i Danmark, at mange av håndverkerne var danske og at tegningene måtte godkjennes i København. Anlegget har mye utmurt bindingsverk, en byggemåte som ellers sjelden fikk fotfeste i Norge. Skipsbyggmester Ludvig Olsen, tidligere mestersvenn ved Holmens verft i København, var skipsbyggmester her fra 24. august 1751. Fordi det ennå ikke kunne bygges skip, ledet han i stedet tømmermannsarbeidet på husene og kirken. Schnitler regnet det som sannsynlig at Olsen og de andre danske håndverkerne påvirket sine norske kolleger, men understreket at flertallet av håndverkerne var nordmenn.

Galeiene og galeiskurene

En galei er et langt, smalt og lett fartøy som kan både ros og seiles. KulturNav-oppføringen fra Vestfoldmuseene skriver at slike båter gjerne hadde 18–26 årer. Det første fartøyet som ble bygd ved Fredriksvern, var imidlertid en galei med 40 årer, ifølge verneplanen, så galeiene her må ha vært store. Det tok lang tid før byggingen kom i gang. Fundamentene og beddingene til skurene ble lagt i 1752 og 1754, og allerede i 1752 ble det meldt til København at galeier kunne bygges når det ble gitt ordre. Ordren lot vente på seg. Først i 1761 ble den første galeien satt på stabelen. Den gikk av stabelen 30. september 1762 og fikk navnet Moss. Den ble sendt til Danmark året etter.

Schiøtz skriver at det deretter ble bygd to galeier i året, mens fartøylisten ved Marinens bibliotek i København ifølge verneplanen viser ulike tall fra år til år. I 1767 var de ti galeiene som skulle ha hjemmehavn ved verftet, ferdige, sammen med tre dobbeltsjalupper. Deretter gikk verftet over til mindre fartøyer: skjærbåter, dobbeltsjalupper, joller og barkasser.

Skurene som skulle huse galeiene i opplag, ble ikke reist før det fantes fartøyer å legge i dem. Det var ti skur, bygd i to omganger: fem i 1766 og fem i 1767. Skurene sto på rad langs kaien, og foran dem ble det i 1757–1758 anlagt en slagbedding i stein, der galeiene kunne trekkes opp fra sjøen. Verneplanen oppgir at de ti skurene sto helt til omkring 1900. Da ble de fem søndre galeiskurene og skjærbåtskuret revet. De fem som står igjen, er hver omtrent 44,5 meter lange og har stående panel på gavlene og liggende panel på sidene.

Byggeåret for skurene er oppgitt litt forskjellig. SNL, KulturNav og Fredriksvern Verfts Venner sier 1766–1767 eller 1760-tallet. Fredningsforskriften setter et spørsmålstegn ved 1766, og et sted i verneplanen står det 1766–77, trolig en trykkfeil for 1766–67. Verneplanens bygningskatalog drøfter også om skurene som står der i dag, faktisk er de opprinnelige. Det første kartet viser skurene som sammenhengende enheter på rundt 37 meter, mens dagens skur er lengre og står hver for seg. Verneplanen konkluderer, med henvisning til Brestrup, at skurene enten er bygd på nytt eller bygd om slik at de senere kunne skilles fra hverandre.

Nærmest kanalen ligger et større skur med valmtak, sjaluppskuret. Ifølge en eldre side fra Forsvarsbygg kunne det her bygges eller settes inn tolv sjalupper, barkasser eller andre båter som ikke var lengre enn 30 fot. Over var det et stort, lyst loft, et såkalt spanteloft, der spantene til fartøyene kunne tegnes opp. Verneplanen og fredningsforskriften oppgir at skuret ble bygd i 1755, mens en eldre side fra Forsvarsbygg og bildeteksten på Wikimedia Commons oppgir 1754. Taket fikk opprinnelig 24 kvister, 23 av dem med vinduer, for å gi lys til loftet. Antallet er senere redusert; verneplanen sier 13 i én omtale og 11 takarker i bygningskatalogen. Verneplanen kaller spanteloftet et sjeldent rom.

Fregatten Christiania og de rundt 50 fartøyene

I 1769 sto en fregattbedding nord for kanalen ferdig, og verftet kunne bygge større skip. Arbeidet med fregatten Christiania begynte i 1772, og den sto ferdig i 1774. Ifølge Forsvarsbygg var den det største fartøyet som ble bygd her. Verneplanen skriver at den ble den eneste i sitt slag. Resten av flåten fra Fredriksvern var rofartøyer for skjærgården. En viktig begrensning var at det var vanskelig å finne eiketømmer i store nok dimensjoner i Norge. Engelsk Wikipedia oppgir 1775 for fregatten; vi følger her Forsvarsbygg og verneplanen.

Hvor mange fartøyer som ble bygd ved verftet, avhenger av hvilken kilde man leser. SNL og Forsvarsbygg skriver mer enn 50 større fartøyer. Fredriksvern Verfts Venner oppgir 51 fartøyer i perioden 1762–1840, og Galeimuseet har modeller av alle fartøystypene. En eldre side fra Forsvarsbygg sier omtrent 50 fartøyer i årene 1762–1824. Alle er enige om at det ble bygd færre fartøyer enn planlagt, og den eldre Forsvarsbygg-siden peker på pengemangel som en grunn.

Det siste store fartøyet fra verftet var orlogsbriggen Fredriksværn, som gikk av stabelen 29. september 1814. Verneplanen sier at briggen ble fullført i 1815, og at det etter det trolig bare ble bygd tre nye kanonsjalupper her, i 1840.

Kriser, krigsfare og en havn som grunnet opp

Verftet ble satt på prøve flere ganger i løpet av 1700-tallet. Da Gustav III gjorde statskupp i Sverige i 1772, ble det tatt forholdsregler mot krig, og verneplanen forteller at flotiljen på Fredriksvern var alt annet enn kampklar. I 1776 ble en større flåtestyrke, også med større skip, lagt til Fredriksvern, og det ble bygd et nytt krutthus i 1777–1779. De store skipene ble trukket tilbake i 1779.

Havna var et problem. Verftssjef Friderich Zimmer foreslo i 1763 et steinrev mellom Stavern og Risøya for å hindre at sand og drivgods fra sagbrukene og fossene i Larvik drev inn i havna. Revet sto ferdig i 1767. Men åtte år senere mente man at revet selv var skyld i at havna ble grunnere. I 1777 var havna foran beddingene så grunn at bare fire av de ti galeiene kunne komme ut, og det måtte mudres. I 1784 ble det bestemt å ikke vedlikeholde revet lenger. Det året var faren for krig med Sverige stor igjen. Galeiene, som ikke hadde vært på vannet siden 1773, ble sjøsatt.

I 1788 gikk Danmark-Norge inn i krigen mellom Sverige og Russland. Kronprins Frederik besøkte Fredriksvern 2. august det året og inspiserte festningsverkene. Etter besøket ble det besluttet å styrke forsvaret med en ytre befestningslinje. Mot landsiden ble det bygd tre blokkhus. SNL og Wikipedia oppgir årene 1788–1790 for blokkhusene, mens Fredriksvern Verfts Venner skriver 1788–1792 og forteller at blokkhusene var forbundet med en palisade som gikk helt ned til sjøen. Blokkhusene står på kollene i Stavern og ligner stabbur. I 1789 fikk det nyopprettede Telemarkske infanteriregiment standkvarter i Fredriksvern, ifølge verneplanen. I 1790–1791 ble det gamle hovedmagasinet bygd om i gråstein; det er bygningen som i dag heter Steinbrakka.

Under Napoleonskrigene ble stedet igjen viktig. I 1801 ble flotiljen mobilisert da en britisk flåte var på vei mot København. En kommisjon kom etterpå fram til at galeiene var for store og krevde for mange folk, og at det heller skulle ligge kanonsjalupper og kanonjoller her. Da britene tok den dansk-norske flåten i 1807, ble kystforsvaret bygd opp med slike små kanonbåter. I 1808 var Danmark-Norge i krig med både Sverige og Storbritannia, og det ble på nytt stor aktivitet ved verftet. Galeiskurene ble brukt som arbeidsplass for båtbyggingen. I 1812 ble det bygd en 330 meter lang reperbane for å lage tauverk. Den ble solgt i 1870, brant i 1925, ble bygd opp igjen etter de gamle tegningene og ble delvis revet i 1972.

Hovedstasjon for den norske marinen

Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, ble Fredriksvern hovedstasjon for den norske flåten. Fram til da var alle sjøoffiserene utdannet i København. Nå trengte Norge sin egen skole. SNL skriver at Det norske søkadettkorps, til daglig kalt Sjøkadettinstituttet, ble opprettet ved kongelig resolusjon 23. desember 1816 i Fredriksvern, og at det ble høytidelig åpnet 27. oktober 1817 med ni kadetter i første kull. Dette er begynnelsen på dagens Sjøkrigsskole. Samme år ble det opprettet et sjømilitært korps for å utdanne underoffiserer og menige, og et verftskorps for håndverkerne. Forsvarsbygg nevner også at Marinemusikken har sitt utspring her.

Men Fredriksvern var for lite for de planene som ble lagt. Verneplanen beskriver hvordan oberst Benoni Aubert i 1815 la fram en rapport om de norske festningene som erklærte Fredriksvern uskikket som festning. Verneplanen mener den egentlige grunnen var at havnebassenget var for lite for den flåten av store linjeskip som svenskene ønsket at Norge skulle bygge. Aubert kalte samtidig havna en av Norges best forsvarte for rofartøyer. SNL om Karljohansvern peker i tillegg på at Fredriksvern var vanskelig å forsvare fra land, mens Horten hadde plass på land og en stor og dyp havn. Ved kongelig resolusjon 21. november 1818 ble Horten valgt som marinens nye hovedstasjon.

Flyttingen tok lang tid. Etter 1818 ble det brukt lite penger på Fredriksvern, og verftet drev mest med vedlikehold og opplag av mindre fartøyer. Det sjømilitære korpset og verftskorpset flyttet til Horten i 1848–1850. Når Fredriksvern sluttet å være hovedstasjon, er oppgitt ulikt: SNL om verftet sier 1850/1851, SNL om Karljohansvern og Fredriksvern Verfts Venner sier 1850, og verneplanen oppgir datoen 2. oktober 1851. Bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at Fredriksvern var marinens hovedstasjon helt til 1864, men det året er det Sjøkadettinstituttet flyttet til Horten, som den siste av de sjømilitære institusjonene. Marinen hadde fortsatt tilhold på verftet, men med svært liten aktivitet. Det skal ha vært holdt auksjon over en rekke av verftets bygninger i 1847, og i 1867 ble flere gamle bygninger solgt for riving eller flytting, og i bybrannen i 1883 brant flere av de gamle brakkene i byen.

Den 18. juni 1896 ble Fredriksvern nedlagt som marinestasjon. Bare noen dager senere rykket 170 mann fra Krigsskolen i Kristiania inn, og verneplanen forteller at Krigsskolen deretter hadde sommerøvelser her hvert år fram til 1934. De første årene bodde kadettene i telt på gressletta ved fregattbeddingen. Senere bodde de i det gamle proviantmagasinet, som da fikk navnet Kadettbrakka. Kronprins Olav var her hver sommer i 1921–1924 som kadett.

Det var ikke gitt at anlegget skulle overleve. Rundt 1917 var det ifølge verneplanen spørsmål om å selge Fredriksvern til private som ville bygge industri her. Saken ble en fanesak for kulturminnevernet, og i 1918 kunne Riksantikvaren melde at verftet var sikret for øyeblikket. Fra 1928 var Fredriksvern administrativt fredet, det vil si vernet av Forsvaret selv.

Luftvern, okkupasjon og fangeleir

I 1934 fikk det nyopprettede Luftvernregimentet Fredriksvern som standkvarter. Verneplanen forklarer at det viktigste var sikkerheten ved øvingsskyting: herfra kunne man skyte langt utover sjøen. Regimentet utdannet befal og luftvernsoldater.

Da tyskerne kom til Stavern 12. april 1940, fant de verftet ubemannet, fordi det bare ble brukt til sommerøvelser. Okkupasjonsmakten brukte stedet som depot for marinen, som skolesenter og forlegning for kystartillerister og som fangeleir. Tyskerne kalte leiren Lager Briesen. De bygde brakker, tilfluktsbunkere og garasjer både innenfor og utenfor vollene, og et soldathjem. Soldathjemmet i Skråvika, fra 1942, er i dag fredet som et av de få bevarte byggene fra krigsårene på Fredriksvern.

Leiren huset sovjetiske krigsfanger. Bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at Lager Briesen skal ha vært Norges tredje største fangeleir etter Grini og Falstad, med opptil 1800 fanger på en gang, og at det var en massegrav i øvre del av leiren. Levningene ble senere flyttet til Vestre gravlund i Oslo. Disse tallene har vi ikke funnet bekreftet i andre kilder. Kadettbrakka fikk piper i 1942, da den ble gjort i stand for russiske fanger, ifølge verneplanen.

Leiren ble også brukt for nordmenn. Den 29. november 1943 arresterte tyskerne mer enn 1200 mannlige studenter ved Universitetet i Oslo. Ifølge Østlands-Posten i 2008 ble de dagen etter sendt til Fredriksvern og satt i Kadettbrakka. Rundt 500 ble senere løslatt eller flyttet til andre leirer i Norge. De andre ble sendt til Tyskland med fangeskipet Donau, og mange havnet i Buchenwald og Sennheim. Sytten av studentene døde under eller like etter fangenskapet. Når den første gruppen på rundt 300 ble sendt videre, er oppgitt ulikt: Østlands-Posten skriver 9. desember 1943, fanger.no skriver 8. desember. Fredriksvern Verfts Venner skriver at også norske lærere satt internert her i 1942–1943.

Etter krigen måtte luftvernartilleriet bygges opp fra grunnen igjen. I 1946 ble Fredriksvern på nytt skolesenter. Fra 1997 het det Luftforsvarets skolesenter Stavern. Mange nye bygninger kom til, men nesten alle utenfor vollene. Ifølge Fredriksvern Verfts Venner opphørte skolevirksomheten 1. august 2002, og 31. desember 2002 gikk den siste militære kommandanten ut av verftsporten. Da var 252 år med sammenhengende militær virksomhet over. Forsvarsbygg påpeker at anlegget har huset alle forsvarsgrenene, Sjøforsvaret, Hæren, Luftforsvaret og Heimevernet.

En runde innenfor vollene

Den naturlige veien inn går gjennom lindealléen fra byen og gjennom Verftsporten. Verneplanen forteller at porten ble bygd i 1753 etter tegninger fra major Vagel, men at den har fått mange nye deler siden. Pilarene er trolig fra 1849, og gavlen er fra 1980-tallet. Kartusjen med Frederik Vs kronede monogram er en kopi; dekorasjonene ble fornyet i 1921–1922 etter råd fra Riksantikvaren. På innsiden står et rimet vers som sier at hvis fienden våger seg mot vernet og festningen, skal kanonene svare ham glødende. Verneplanen regner porten som et av anleggets fineste enkeltelementer, selv om lite av den er original.

Til høyre innenfor porten ligger Hovedvakten fra 1752, et hvitkalket hus i utmurt bindingsverk med et høyt tak som stikker langt ut over inngangen. I første etasje var det vaktstuer og arrest, ovenpå små arrester, og i den hvelvede kjelleren ble det lagret tjære og bek. På ytterveggen sitter fire kakkelovnsplater i støpejern fra Fritzøe verk i Larvik, med kongeportretter og mytologiske scener, og ved inngangen er det 24 knagger for geværer som antas å være de opprinnelige. Jernverket på Fritzøe er omtalt i artikkelen om Langestrand.

Ved siden av ligger Kommandantboligen. Den ble påbegynt i 1750, og i desember 1751 kunne verftssjefen flytte inn i noen av rommene. Ifølge verneplanen var den helt ferdig først i 1753. Den lave, hvitkalkede steinbygningen med høyt valmtak har to sidefløyer i tømmer og bindingsverk som danner et tun, og bak den ligger kommandanthagen, som fortsatt har et visst preg av geometrisk barokkhage. Verneplanen beskriver boligen som et monument over eneveldets hierarki: den var langt større enn offisersleilighetene i brakkene. I hagen står to fredete eiker som verneplanen anslår til rundt 250 år.

Like ved kommandantboligen henger arbeidsklokken i en enkel klokkestøpul. Klokken er fra 1813 og har navnet Fredrichswæren og kongens monogram støpt inn. Verneplanen forteller at tyskerne tok den under krigen, at den ble gitt til Fiskum gamle kirke i 1944, og at den senere ble sendt tilbake. Støpulen er fra 1959. Det opprinnelige soluret i marmor og messing står i dag på Marinemuseet i Horten.

Sør for kommandantboligen ligger en gruppe murhus: Smien fra 1750, den nye smia fra 1760 og en befalsmesse fra omkring 1840, som trolig ble bygd som artilleriverksted. Videre mot sjøen følger kanalen, sjaluppskuret og de fem galeiskurene langs kaien. Vest for skurene ligger Steinbrakka, et tungt magasin i gråstein med store porter mot kanalen. Fredningsforskriften oppgir 1752 som byggeår. Verneplanen forklarer at bygningen først ble oppført i bindingsverk og så revet og murt opp igjen i gråstein i 1790–1791. Her var det takkelasjehus, materialmagasin og tøyhus, og senere blant annet marketenteri og spisesal for rekruttene.

Det største huset er Kadettbrakka, bygd som proviantmagasin i 1773–1774. Verneplanen forteller at den skulle romme mat for 1000 mann i seks måneder og for verftets egne folk i ett år, og at loftet ble brukt til seil og utstyr for orlogsskip som lå her om vinteren. Bygningen er laftet i tømmer og panelt, har tre fulle etasjer og loft, og omtales i verneplanen som etter sigende Norges nest største trebygning. Ved siden av ligger Vinkelbrakka, et eldre proviantmagasin fra 1751–1753. Det ble sterkt skadet av brann i 1945 og bygd opp igjen på den gamle kjelleren i 1949–1950.

Helt i sør, for seg selv på Kronprinsens batteri, står Krutthuset fra 1777–1779. Det er murt i gråstein nederst og tegl øverst, med kraftige støttepiler, kontreforter, på tre sider. Verneplanen forklarer tanken bak formen. Veggen uten støttepiler vender mot vollen, slik at en eksplosjon ville gå den veien og fanges opp av vollen i stedet for å skade resten av anlegget. Over hvelvene var det et høyt rom som ved bombardement skulle fylles med tømmer, faskiner og jord. Et eldre krutthus lenger sør fra 1759 er borte. I dag er Krutthuset galleri.

Rundt alt dette ligger vollene. Verneplanen beskriver landfronten som et sagtakket verk med glassis ytterst, så en tørr grav, en berme og et brystvern, og bak det en vollgang med batterier for kanoner. Landfronten står i hovedsak slik den var i 1758. Langs sjøen lå sjøbatteriene, blant dem Kongens og Dronningens batteri. Flere steder står det gamle kanoner. Ute på øyene ligger flere spor etter opplagshavna fra 1700-tallet, med utfyllinger og en gammel kjølhalingsbedding mellom Stavernsøya og Torkildsøy. Citadelløya med Stavern fort ved innseilingen hører også til det fredete anlegget, men har en eldre historie som begynte med et blokkhus i 1677 og et fort fra 1686–1689.

Fredningen

Fredriksvern er ett av de 14 nasjonale festningsverkene som Stortinget behandlet i stortingsmeldingen om nasjonale festningsverk i 1992–1993. Forsvarsbygg fikk ansvaret for festningene i 2002, og verneplanen for Fredriksvern ble godkjent av Riksantikvaren i brev 28. juni 2005 og utgitt i 2006. På grunnlag av den fredet Riksantikvaren anlegget ved forskrift 29. juni 2011. Fredningen gjelder bygninger, murer, skanser, porter, brønner, voller, veier og grøntanlegg på verftet, Stavern fort på Citadelløya, soldathjemmet i Skråvika med hagen og store deler av terrenget rundt, blant annet det meste av Stavernsøya og hele Torkildsøy. Ifølge Wikipedia står Fredriksvern også i NB!-registeret over bymiljøer av nasjonal interesse.

Verneplanen er ærlig om hva som er tapt. Den skriver at gammel, håndstrøken tegl på nesten alle bygningene er skiftet ut med fabrikktegl, at de fleste gamle vinduer og dører er byttet, og at mye av den eldre trebebyggelsen er borte. Murbygningene er derimot i stor grad intakte.

Museer, gallerier og hverdag på verftet

Etter at Forsvaret flyttet ut, overtok Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) store deler av anlegget, særlig den nyere delen utenfor vollene. Lokalhistoriewiki.no og Wikipedia nevner Utrykningspolitiets hovedbase, en avdeling av Politihøgskolen og Sivilforsvaret. Forsvarsbygg nevner i dag Politihøgskolen, JKØ, Sivilforsvaret og Norges brannskole, og SNL nevner også Redningsselskapet. Wikipedia skriver at Sjøredningsskolen ble grunnlagt her i 2007. Deler av området brukes altså til øvelser og undervisning, og ikke alle bygninger er åpne for publikum.

Fredriksvern Verfts Venner driver to små museer. Galeimuseet viser marinens virksomhet fra 1750 til 1896, med modeller av alle fartøystypene som ble bygd her, en modell av verftet slik det så ut i 1814 i målestokk 1:100, og en kopi av Verftsporten i to tredjedels størrelse. I Kadettbrakka viser utstillingen «Kunnskap gir styrke» Luftforsvarets skolevirksomhet fra 1946 til 2002, med en modell av verftet slik det så ut ved slutten av andre verdenskrig. Her ligger også Kommandersersjantrommet, med store tegninger av kronprins Olav og kullkameratene hans på veggen. Ifølge foreningen er museene åpne tre dager i uka i sommerhalvåret og ellers for grupper etter avtale, og foreningen har enerett på omvisninger på verftet.

Om sommeren er flere av bygningene gallerier. Forsvarsbygg og nettstedet Kunst på Fredriksvern verft nevner Galleri Krutthuset, Galleri Mønstringsboden og et galleri i Steinbrakka, og galleriene har sommeråpent kl. 12–17. Det er også påske-, høst- og juleutstillinger. Juleutstillingen i 2026 er oppgitt til 28.–29. november kl. 12–16. Galeiskurene brukes til forestillinger, utstillinger og selskaper, og verftsområdet brukes til konserter og markeder om sommeren.

Besøkstallene er usikre. Bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at 200 000 mennesker besøker verftet hvert år, og at det gjør stedet til det best besøkte turistmålet i Vestfold. Fredriksvern Verfts Venner oppgir over 300 000 besøkende i året. Ingen av dem oppgir hvordan tallet er funnet.

Natur og omgivelser

Verftet er ikke bare bygninger. Verneplanen gjengir en kartlegging av naturmangfoldet som Forsvaret gjorde. Den fant 14 viktige naturtypelokaliteter, fem viktige viltområder og 11 rødlistede arter på verftet og øyene. Kombinasjonen av kystklima, kalkrik grunn og varierte naturtyper gir mange arter. På fastlandet er naturverdiene knyttet til svartorstrandskog, lokaliteter for liten salamander og parklandskap med gamle, store løvtrær. Det er registrert 358 karplanter innenfor festningsområdet. På øyene er det kalkrike enger og en strandsump med brakkvannsdammer, og ved Citadelløya vokser det en spesiell ballastflora, planter som kom hit med ballast fra skip. Enkelte trær på festningsområdet er fredet.

Kyststien går forbi verftet. Mot sør ligger Minnehallen på en knaus ved sjøen, omtrent 700 meter fra galeiskurene. Rett vest ligger Stavern sentrum med Fredriksvern kirke og de gule brakkene rundt torget, som også ble bygd for verftet. Om sommeren går det båt ut til Citadelløya.

Praktisk

Festningsområdet er åpent hele døgnet, og det er gratis å gå inn, ifølge Forsvarsbygg. Museer, gallerier og arrangementer har egne åpningstider og priser. Fredriksvern Verfts Venner oppgir på nettsidene sine, uten årstall, at museene om sommeren er åpne onsdag, lørdag og søndag kl. 12–16 fra 21. juni til 9. august. I påsken 2026 var de åpne palmesøndag og fra 2. til 5. april kl. 12–16. Grupper kan avtale besøk hele året. En guidet tur tar omtrent halvannen time; foreningens prisliste oppgir 75 kroner per person og en minstepris for små grupper, men sjekk med foreningen før du drar.

Fredriksvern Verfts Venner skriver at verftet har egen parkeringsplass for besøkende. Det er forbudt å grille og tenne bål hele året på festningsområdet, også med engangsgrill. Området er flatt, men veiene er dels grus og dels brostein, og noen av de gamle bygningene har trapper og høye terskler. Respekter skilting der JKØ og andre har øvelser og undervisning.

Slik kommer du dit

Fra Larvik stasjon er det omtrent 8 kilometer til verftet. Med bil tar det rundt 12 minutter langs veien mot Stavern. Med sykkel tar det rundt en halvtime, og til fots omtrent én time og 45 minutter. Buss linje 4 fra Larvik stasjon til holdeplassen Stavern tar rundt 13 minutter, og i Enturs reiseplanlegger går den omtrent hver halvtime på formiddagen på hverdager og lørdager, sjeldnere på søndager. Fra holdeplassen er det omtrent 400 meter og 5 minutter å gå til galeiskurene. Du kjenner igjen stedet på de gule skurene med spisse gavler ved kaien og på lindealléen som fører til den lave porten med kongemonogrammet.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Fredriksvern er et av få steder i Norge der man kan gå rundt i et komplett verft fra 1700-tallet og forstå hvordan det virket. Galeiene lå i skurene, ble trukket ut på beddingen og rodd ut gjennom havna. Proviant ble fraktet inn langs kanalen, krutt lå i et hus som skulle sprenges mot vollen, og verftssjefen bodde i et lite herskapshus bak hovedvakten. Lagene som kom senere, med sjøkadettene, Krigsskolens kadetter, fangeleiren og luftvernet, ligger oppå. Gå rundt kanalen og ned til kaien, og se på skurene fra sjøsiden før du går inn i byen og ser på kirken og brakkene som hørte til.

Kilder

• Fredriksvern verft (Erlend Hammer), Stavern fort, Stavern, Karljohansvern og Sjøkrigsskolen (Jacob Børresen) – Store norske leksikon. Grunnleggelsen, valget av Stavern, hovedstasjonen, Sjøkadettinstituttet, flyttingen til Horten og bruken etter 1896.
• Hans-Henrik Egede-Nissen og Roberta Luciani Havran: Verneplan Fredriksvern verft – Forsvarsbygg, Nasjonale festningsverk (2006), nettutgaven arkivert i Wayback Machine. Særlig kapitlene Historisk oversikt, Hovedelementene innen kulturmiljøet, Eksisterende vernestatus og bygningskatalogen (hovedvakt, kommandantbolig, smie, sjaluppskur, galeiskur, krutthus, Kadettbrakka, Steinbrakka, Vinkelbrakka, bedding, kanal, festningsport, klokkestøpul, solur og kommandanthage). Verneplanen bygger blant annet på J. Schiøtz (1919), C.W. Schnitler (1914), R. Brestrup (1976) og Korsdal og Støvern (2000).
• Forskrift om fredning av byggverk/anlegg i verneplan Fredriksvern verft (FOR-2011-06-29-720) – Lovdata. Omfang, byggeår for de enkelte objektene og formålet med fredningen.
• Fredning av Fredriksvern verft ved Stavern – Riksantikvaren.
• Fredriksvern verft – Forsvarsbygg. Historikk, virksomheter, åpningstider, adresse og regler for besøkende. Eldre versjoner av sidene om sjalupp- og galeiskurene og historien (Wayback Machine).
• Fredriksvern Verfts Venner: Verftets historie, Galeimuseet, Luftforsvarsutstillingen, Verftet i dag, Generell info og Omvisninger.
• Galeiskurene på Fredriksvern – KulturNav (Vestfoldmuseene).
• Fredriksvern verft – lokalhistoriewiki.no.
• Flemming Melin Christiansen: «Minnet norske studentfanger i Stavern» – Østlands-Posten/Svenner (12. desember 2008), og Leir Stavern – Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945 (fanger.no).
• Fredriksvern verft, Stavern og Lager Briesen – Wikipedia på bokmål; Fredriksvern – engelsk Wikipedia; Stavern – dansk Wikipedia.
• Kommende utstillinger – Kunst på Fredriksvern verft.
• Reisetider: Entur reiseplanlegger (buss linje 4, søk for 3., 7. og 8. november 2026) og OpenStreetMap med rutetjenesten routing.openstreetmap.de (bil, sykkel og gange fra Larvik stasjon).

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden