Farris

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Farris, eller Farrisvannet, er innsjøen som demmes opp av raet ved Farriseidet like vest for Larvik sentrum. Den strekker seg mer enn 20 kilometer nordover, hovedsakelig i Larvik, og inn i Siljan og Porsgrunn. Arealet er omtrent 22 kvadratkilometer, største dyp rundt 120 meter. Navnet kommer av eidet Fareid, «ferdselseidet». Tilløpet er først og fremst Siljanelva, avløpet den korte Farriselva, som har drevet industri siden 1500-tallet. Sammen med Eikeren er Farris den viktigste drikkevannskilden i Vestfold. Mineralvannet med samme navn tappes ikke herfra, men fra kilder knyttet til Bøkeskogen, siden 1907.

Hvor

Nord og vest for Larvik sentrum. Naturlig utgangspunkt fra byen er Farriseidet, der raet stenger innsjøen og Farriselva renner ut

Type

Innsjø demmet opp av raet; drikkevannskilde og tidligere industrielt kraftgrunnlag

Mål

Omtrent 22 km², inntil ca. 120 meter dyp, 20,5 km lang i nord–sør-retning (Wikipedia). Ligger i Larvik, Siljan og Porsgrunn

Navn

Av eidet Fareid (norrønt Fareið, «ferdselseid»). Mulig eldre navn Lýsir, kjent fra Lysby og Lysnes

Drikkevann

Sammen med Eikeren viktigste kilde for Vestfold, via Vestfold Interkommunale Vannverk. Respekter skilt og restriksjoner

Koordinater

Farriseidet omtrent 59,056°N 10,007°Ø (OpenStreetMap). Innsjøens midtpunkt oppgis av Wikipedia til omtrent 59,11°N 9,96°Ø

Adkomst

Fra Larvik stasjon til Farriseidet omtrent 1,8 km og rundt 25 minutter til fots, rundt 4 minutter med bil

Innsjøen bak raet

Farris, også kalt Farrisvannet, er den lange innsjøen som strekker seg nordover fra Larvik, demmet opp av raet ved Farriseidet. Langt den største delen ligger i Larvik kommune, mens den lengst i nord danner grense mot Porsgrunn og strekker seg inn i Siljan i Telemark, skriver både Store norske leksikon og Wikipedia. Arealet er omtrent 22 kvadratkilometer, og største dyp er rundt 120 meter, ifølge Wikipedia. SNL plasserer innsjøen i Larvik, Siljan og Porsgrunn.

Geologisk er Farris en fortsettelse av Larviksfjorden. Det store raet går på tvers av den langstrakte fjordstrukturen og stenger av innsjøen i sør. Utstrekningen er 20,5 kilometer i nord–sør-retning, mens største bredde sjelden overstiger én kilometer. Innsjøen består av to hoveddeler, hver 10–11 kilometer lange: i sørøst det egentlige Farrisvannet med Lysbufjorden i nord, og mot vest Nesfjorden med forbindelse til Eikenesfjorden. Mellom delene ligger øyer, de største Bjørnøya, Eikenesøya og Flatøya.

Farriseidet mellom innsjøen og Larviksfjorden har gitt vannet navn. Wikipedia forklarer at eidet opprinnelig het Fareid, av norrønt Fareið, sammensatt av «far» (ferd) og «eid». Dette ferdselseidet gav innsjøen navnet Fareiðsvatnet, som ble til Farrisvannet og så Farris. Et eldre navn kan være Lýsir, som lever i gårdsnavnene Lysby og Lysnes ved vannet. SNL minner om at eidet fra gammelt av har vært landeveien mellom Brunlanes og resten av distriktet, og at herregården Fresje ved Farriseidet forsvant i et jordras i 1653.

Viktigste tilløp er Siljanelva, med kilder i Skrimfjella, og fra vest den mindre Rekåa via Oklungen. Avløpet er Farriselva, som ved Farriseidet bryter gjennom raet og renner gjennom Larvik til fjorden, en strekning på omtrent 1100 meter.

Kraft, industri og drikkevann

Farriselva med fossefallene har vært en viktig kraftkilde for Larviks industri siden 1500-tallet, skriver Wikipedia. SNL nevner at flere fallstrekninger i vassdraget er utbygd, i kraftstasjonene Toklev, Hogstad og Kiste i Siljanelva og Fritzøe i Farriselva. De siste årene har elva hatt svært liten vannføring på grunn av stort uttak til drikkevann og kraftproduksjon, ifølge Wikipedia. Historien om verkene langs elva er tett knyttet til Langestrand og Fritzøe.

I dag er Farris først og fremst drikkevannskilde. SNL skriver at innsjøen sammen med Eikeren er den viktigste drikkevannskilden for Vestfold. Wikipedia viser til Vestfold Interkommunale Vannverk, som leverer drikkevann fra Farris og Eikeren til omtrent 200 000 innbyggere, og i neste setning at sjøene er drikkevannskilde for nær 170 000 personer, hovedsakelig i Vestfold. De to tallene står i samme avsnitt og er ikke avstemt; poenget er at en stor del av fylket får vann herfra. Farris er også inntaksdam for Fritzøe kraftverk.

At innsjøen er drikkevann, får følger for ferdsel og aktivitet. Vi har ikke funnet en samlet, allment formulert forbudsliste som dekker hele vannet i alle kommuner, og restriksjonene kan være ulike nær inntak og lenger unna. Som besøkende bør du følge skilt, unngå å forurense, og sjekke kommunen og vannverket hvis du er i tvil om bading, båt eller telting på et bestemt sted.

Mineralvannet som ikke kommer herfra

Innsjøen har gitt navn til mineralvannet Farris, men drikken tappes ikke fra innsjøen. SNL og Wikipedia er enige om det. Wikipedia skriver at mineralvannet siden 1907 er tappet fra naturlige kilder med grunnvann fra Bøkeskogen. SNL sier det samme, mer kort: merkenavnet tappes fra en kilde i Larvik. Fabrikken og kurbadhistorien i byen er en egen tråd, knyttet til Farris Bad og den eldre kurbadtradisjonen, ikke til å øse av innsjøen.

Eidet, isen og friluftslivet

Farriseidet er både et geologisk og et historisk knutepunkt. Pål Nymoen har skrevet feltarbeidsrapporten Farriseidet i Larvik. Et veghistorisk knutepunkt for Norsk sjøfartsmuseum (2008), som Wikipedia viser til. Her møttes landeveien mellom Brunlanes og resten av Vestfold, raet, innsjøen og fallet ned mot byen. I dag krysses eidet av vei og jernbane, og Farrisbrua er et kjent punkt i landskapet.

Lokalhistoriewiki har egne artikler om Farriseidet og om Villa Farris. Bukten Farriskilen på sørøstsiden var ifølge Wikipedia et av arnestedene for vinteridrett i Larvik, med skirenn, travløp og skøyteløp. Isdrift, altså skjæring og lagring av naturis, var en egen næring ved norske innsjøer på 1800-tallet; Store norske leksikon har en utførlig artikkel om isdrift, og lokalhistoriewiki omtaler Iskjellarløkka i Larvik. Vi har ikke gått i detalj om hvilke ishus som lå hvor ved Farris, ut over at næringen hører til innsjøens nyere historie.

Rundt vannet ligger gårder, hytter og turterreng i tre kommuner. Gopledal på østsiden gir et godt overblikk over den sørlige delen av innsjøen. Mot vest og nord fortsetter landskapet inn mot Siljan og Porsgrunn. Bøkeskogen og byen ligger på raet like sørøst for eidet, slik at en tur til Farris lett kan kombineres med en tur i skogen over sentrum.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Det mest tilgjengelige utgangspunktet fra Larvik sentrum er Farriseidet, der du ser hvordan raet stenger av innsjøen, og der Farriselva tar fatt på den korte veien til fjorden. Derfra kan du fortsette mot Langestrand og elveløpet, eller østover mot Bøkeskogen. For utsikt over selve vannspeilet er Gopledal et brukt fotoståsted. Den lange innsjøen egner seg også til rolig ferdsel der det er lov, men husk drikkevannsinteressene.

Selve mineralvannskilden og det gamle kurbadet ligger ikke ved innsjøen, men i byen, knyttet til Bøkeskogen og det som er igjen av Larvik Bad. Innsjøen og merkevaren deler navn, ikke vann.

Raet, byen og de to Farris-navnene

Raet er hovedtrinnet etter siste istid, en morenerygg som i Vestfold går gjennom ytterkanten av byene og stikker i havet blant annet ved Mølen. Ved Larvik har ryggen en særlig tydelig oppgave: Den stenger det som ellers ville vært en fjordarm, og skaper en innsjø i ryggen av byen. Bøkeskogen står på raet over sentrum, og Farriseidet er det laveste og mest trafikkerte punktet på den samme ryggen. En tur fra skogen ned til eidet er derfor også en tur langs isens etterlatenskaper, ikke bare langs en innsjøbredd.

At mineralvannet og innsjøen deler navn, skaper jevnlig forvirring. Kildene er likeframme: Flasken kommer fra grunnvann knyttet til Bøkeskogen, og merkevaren har vært tappet siden 1907. Innsjøen er en annen ressurs, og en mer sårbar en, fordi den er drikkevann for en stor del av fylket. Det er en god grunn til å behandle Farrisvannet som et vann man ferdes varsomt ved, også der det ikke står et forbudsskilt rett foran deg.

Industrien langs Farriselva og ved vannet har etterlatt både bygninger og fotografier. Vestfoldmuseenes bilde av en trefabrikk ved Farrisvannet i 1952 viser at 1900-tallets treindustri fortsatt brukte vannet som nabo, lenge etter at de eldste sagene og jernverket hadde gjort Farriselva til Larviks kraftgrunnlag. I dag er vannføringen i elva liten, nettopp fordi så mye tas ut til kraft og drikkevann. Landskapet ved utløpet, der elva møter fjorden i byen, er derfor et annet enn det var da fossene drev hjulene.

Siljanelva, det viktigste tilløpet, kommer fra Skrimfjella og binder Farris til innlandet i Telemark. Innsjøen er dermed ikke bare et vestfoldfenomen. Den er et delt vassdrag, og forvaltningen av drikkevann og natur krysser fylkes- og kommunegrenser.

Praktisk informasjon

Farriseidet har parkering og busstopp og ligger like vest for sentrum. Terrenget på eidet er preget av vei, bru og jernbane; vær oppmerksom i trafikken. Langs vannet veksler det mellom privat grunn, landbruk og friluftsområder. Følg stier der de finnes, og respekter skilt om drikkevann, båndtvang og ferdsel. Vinterstid kan isen på en 120 meter dyp innsjø være ujevn; vi har ikke grunnlag for å anbefale ferdsel på isen uten lokale råd.

Slik kommer du dit

Til Farriseidet, det naturlige utgangspunktet fra byen, er det fra Larvik stasjon omtrent 1,8 kilometer og rundt 25 minutter til fots, rundt ti minutter på sykkel, og omtrent 1,8 kilometer og rundt fire minutter med bil, via veien vestover mot Langestrand og Farrisbrua. Du kjenner igjen stedet der den lange innsjøen møter raet, med brua og elveløpet like ved. Til Gopledal, et utsiktspunkt lenger nord på østsiden, er det omtrent tre kilometer og rundt 40 minutter til fots, eller rundt åtte minutter med bil.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Farris er landskapet som gjør Larvik mulig: et ra som stenger en fjordarm og skaper en innsjø, et eid som ble landevei, og en elv som i århundrer drev sag og jernverk før vannet ble drikke for et helt fylke. Du ser det best ved Farriseidet, der innsjø, eid, elv og by møtes på noen få hundre meter. Kombiner gjerne turen med Bøkeskogen på raet over sentrum, med Langestrand nedstrøms, eller med Herregården, reist av den samme greven som eide godset rundt vannet. Og husk at flasken med samme navn kommer fra en kilde i bøkeskogen, ikke fra innsjøen.

Kilder

• Farris – innsjø (Sten Lundbo og Lars Mæhlum) – Store norske leksikon.
• Farris – Wikipedia på bokmål, blant annet om navnet, dyp, areal og drikkevann; også Farris på engelsk.
• lokalhistoriewiki.no: Farris, Farriseidet og Villa Farris.
• isdrift – produksjon av naturis – Store norske leksikon (bakgrunn for isnæring ved norske innsjøer).
• Pål Nymoen: Farriseidet i Larvik. Et veghistorisk knutepunkt, feltarbeidsrapport, Norsk sjøfartsmuseum, 2008 (vist til hos Wikipedia).
• Avstander: OpenStreetMap med routing.openstreetmap.de (gange, sykkel og bil fra Larvik stasjon til Farriseidet og til Gopledal).

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden