Hjertnes kulturhus

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Hjertnes kino og kulturhus, oftest kalt Hjertnes, er Sandefjords kommunale scene for kino, teater og konserter. Huset ble innviet 21. juni 1975 sammen med rådhuset og biblioteket. Det ligger i Sandefjordsveien, vendt mot Badeparken, Hvalfangstmonumentet og småbåthavna. I 2022 fikk anlegget et tilbygg, Harmonie arena. I 2025, husets femtiårsår, telte kommunen 141 551 besøk.

Hvor

Sandefjordsveien 3, 3208 Sandefjord

Type

Kulturhus, kino, teater- og konsertsal

Innviet

21. juni 1975

Arkitekt

Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen, 1969–1975

Storsal

674 seter, inntil 740 med ekstrarader (Sandefjord kommune)

Harmonie arena

Åpnet 2. september 2022. Inntil 800 stående

Koordinater

59°07′44″N 10°13′11″Ø

Adkomst

8–10 min til fots fra stasjonen gjennom Badeparken. Holdeplass Sandefjord rådhus

Åpent

Ved forestilling. Huset åpner vanligvis 30 minutter før første visning

Program

hjertnes.no

Huset mot parken

Hjertnes er den kulturelle fløyen av det samme teglkomplekset som rommer Sandefjord rådhus og Sandefjord bibliotek. Mot sør ligger Badeparken og fjorden. Mot vest ligger Scandic Park Hotel, tidligere Hvalfangstens Hus, åpnet i 1959. Mot nord ligger Rådhustorget. Mot øst går promenaden mot Hvalfangstmonumentet.

Fasaden mot parken er en nesten blank teglvegg. På den sitter husets navn og et stort relieff. Det er denne veggen man ser når man kommer gjennom plenene. Scenehuset bak den er høyt fordi salen ble bygd med dobbel scenehøyde: tepper og kulisser kan trekkes helt ut av bildet. Enhetsleder Kim Kristian Sandve pekte i 2018 på nettopp dette da Proav-magasinet besøkte huset: løsningene fra 1975 var mer fremsynte enn mange nyere kulturhus.

Navnet Hjertnes er eldre enn kulturhuset. Det kommer fra Hjertnes hovedgård, som sto her til 1966. Gården har også gitt navn til Hjertnespromenaden. Tomtens historie – kurbad, okkupasjon, riving og Anders Jahres gave til rådhuset – er behandlet i artikkelen om rådhuset. Denne teksten holder seg til scenen, kinoen og det som skjer inne i huset.

En sal for orkester

Hele komplekset er tegnet av Trond Eliassen (1922–2024) og Birger Lambertz-Nilssen (1923–2012). Norsk biografisk leksikon lister verket som «Sandefjord rådhus, konserthus og bibliotek 1969–75». Den engelskspråklige Wikipedia-artikkelen skriver etternavnet «Lambertz-Nilsen» med én s; norske oppslagsverk og lokalhistoriewiki bruker Lambertz-Nilssen. Sandefjord kurbads historikk skriver at arbeidet ble påbegynt i 1972. Innvielsen skjedde 21. juni 1975. Anders Jahre, som hadde gitt 40 millioner kroner – lokalhistoriewiki anslår det til drøyt halve prisen – innviet bygget selv.

Da storsalen sto ferdig, skrev Aftenposten at den var Norges beste konsertlokale. Påstanden er gjengitt i den engelske Wikipedia-artikkelen, med henvisning til Finn Olstads Sandefjords historie, bind 2 (1997). Det er avisens vurdering i 1975, ikke en rangering som gjelder for alltid. Kommunen skriver fortsatt at salen er kjent for akustikken, og at den egner seg særlig til klassisk musikk.

Teknikken bak den påstanden er konkret. Sandve fortalte Proav i 2018 at SINTEF i Trondheim var involvert i akustikken. Salen har hydrauliske akustikkplater i taket, slik at etterklangstiden kan justeres. Orkestergraven står på motoriserte skruer. Orkesterkabinettet – tak og sidevegger – har hydraulisk løft. Scenen er oppgitt til 20 ganger 11 meter, med sidescener. Det finnes jernteppe. Under scenen ligger maler- og snekkerverksted. Garderobene går over to etasjer.

Setetallene varierer mellom kildene. Sandefjord kommune og Visit Vestfold skriver at storsalen Hjertnes, også kalt Sal 1, har 674 seter i standardsal og kan utvides til 740 med ekstrarader. Wikipedia (bokmål) oppgir tre kinosaler med til sammen 852 plasser, uten å fordele dem. Kommunen oppgir Sal 2 med 157 seter og Sal 3 med 50. Visit Vestfold kaller de to mindre salene Parketten 1 og Parketten 2 og skriver 155 og 60 plasser. Kinoprogrammet på hjertnes.no bruker i dag betegnelsene Sal 1, 2 og 3; en visning i Sal 3 er satt opp med 50 plasser. Forskjellen mellom 50 og 60, og mellom 852 totalt og kommunens 674 + 157 + 50, er ikke avklart i kildene. Det sikreste er kommunens egne tall for storsalen.

Wikipedia skriver at de to mindre salene leies av Park Hotel. Proav skrev i 2018 at Parketten 1 og 2 ble bygd på 1980-tallet, og at de ligger nær hotellet. Lokalhistoriewiki om kino i Sandefjord daterer «en ny og moderne kino med tre saler» på Hjertnes til 1986. De tre opplysningene peker i samme retning: storsalen var der fra 1975, de mindre kinosalene kom senere og hører fysisk til hotellfløyen.

Fra Avholdsforeningen til kommunal kino

Hjertnes er sluttpunktet for en kinohistorie som i Sandefjord går tilbake til 1890-årene. Lokalhistoriewiki, i artikkelen «Kino i Sandefjord» utarbeidet sammen med Sandefjord Lokalhistoriske Senter, skriver at det allerede i 1899 ble annonsert en filmforestilling i Avholdsforeningens lille sal. Den første filmen som er dokumentert vist, var tirsdag 15. november 1904 i Festivitetslokalet i Hotel Kong Karl.

Fast kino kom i 1907: Sandefjords kinematograf, i annen etasje i Aktimeieriets gård på Aagaards plass, med rundt 90 plasser. Driften lå hos det danske De Forenede Kinomatografer. Maskinist og senere avdelingsbestyrer var Johan Mørk. Rundt 1908 flyttet lokalet til Apotek Nordstjernengården, med inngang fra Kongens gate. Benkene var uten ryggstøtte. Den fremste raden sto omtrent halvannen meter fra lerretet. Ventilasjonen var dårlig. Brannberedskapen var en bøtte med vann.

Fra 1912 hadde byen to kinoer. Verdensteateret åpnet 7. januar 1912 på hjørnet av Jernbanealleen og Stockfleths gate, med 225 ordinære og 25 reserverte plasser. Mørk bygde den. I 1916 flyttet han kinoen til Kongens gate 1C og beholdt navnet. Folk kalte den «Øvre». Første lydfilm i Sandefjord ble vist der 28. februar 1930. Den andre kinoen, Kinoteateret – «Nedre» – holdt til i Sandefjord Bads gamle festsal nedenfor Torvet. Christian Svendsen sto bak. Siste film der gikk 25. juli 1963; bygningen skulle rives.

I mars 1918 vedtok bystyret å overta kinodriften og kjøpte begge husene. Mørk ble bestyrer for begge, fram til 1942, da en «nazibestyrer» overtok under okkupasjonen. Etter krigen kom Mørk tilbake, før Henrik Sandberg overtok 1. september 1945. Sandberg satt til 1973. Da kom Bjørn Simensen.

Verdensteateret gikk inn «snart» etter at Hjertnes sto ferdig i 1975 med en minikino, skriver lokalhistoriewiki. Bygget i Kongens gate ble senere ungdomssenteret «1916». Kommunal kino i Sandefjord har altså ligget i Hjertnes i et halvt århundre. Før det lå den i trehus og festsaler som er borte.

Simensen og de første årene

Bjørn Erik Simensen (1947–2025) var journalist, sanger, senere sjefredaktør i Dagbladet og operasjef ved Den norske Opera. I Sandefjord var han kultur- og kinosjef fra 1973 til 1980. Store norske leksikon skriver at han fikk ansvaret for å utvikle det nye rådhuset til et kulturhus, og at han engasjerte både det lokale musikklivet og internasjonale navn. Lokalhistoriewiki skriver at han var sjef for det nye kulturhuset fra åpningen til 1980. Sandefjords Blad, i nekrologen 28. mars 2025, kalte ham den første som påvirket og formet driften av nybygde Hjertnes.

Simensen debuterte som sanger i Sandefjord i 1978, mens han fortsatt var kultursjef. Deretter gikk veien til Göteborgs Symfoniker, operaen i Oslo og en periode som sjefredaktør. Da han i 2019 kom tilbake til Hjertnes for en ønskekonsert, sa han til Sandefjords Blad at det kjentes som å være hjemme. Han døde 28. mars 2025, i husets femtiårsår.

Driften etter ham har vært kommunal hele veien. Kim Kristian Sandve begynte som kinovakt i 1998, ble enhetsleder i 2015 og leder fortsatt huset. I 2017 telte Proav 55 000 besøkende på kulturhusarrangementer og 87 517 solgte kinobilletter. Kommunen opplyste i februar 2026 at kinoen i 2025 hadde 60 513 besøk, en økning på 5,1 prosent fra året før, selv med færre visninger.

Kunst i veggene

Kommunens kunstbase registrerer 29 arbeider i Hjertnes kulturhus. Flere av dem er knyttet til åpningen. Norsk kunstnerleksikon lister Knut Steens «Okeanos døtre», et relieff i metall fra 1975, blant utsmykningene. Kommunens nettgalleri kaller verket «Oceanidene» og daterer det til samme år. Okeanidene er i gresk mytologi havets døtre. Relieffet sitter i huset som ble reist med hvalfangstpenger, vendt mot fjorden. Steen er den samme billedhuggeren som sto bak Hvalfangstmonumentet nede ved havna. Han bodde i Sandefjord og døde der i 2011.

Sceneteppet er vevd av Sigrun Berg (1901–1982). Norsk biografisk leksikon lister «Sandefjord rådhus, sceneteppe» blant hennes offentlige oppdrag. Berg var en av landets sentrale tekstilkunstnere etter krigen, med vevstue i Damstredet i Oslo og oppdrag til blant annet Bodø domkirke og Håkonshallen. At teppet er registrert både som rådhusutsmykning og som sceneteppe i kulturhuset, henger sammen med at salen og rådhuset er ett anlegg.

I samme hus henger arbeider av blant andre Nils Aas, Victor Lind, Paul René Gauguin, Ada Madssen og Inger Dag og Knut Steen sammen («Unik», 1973). Listen er kommunens. Den som kommer til en konsert, går forbi mer enn en foajé.

Amfiet mot parken

Utenfor, mellom teglveggen og Badeparken, ligger Hjertnes amfi. Kommunens kunstbase skriver at uteamfiet ble nyåpnet med tak over scenen i 2005, og at scenen da kunne åpnes både innover i amfiet og utover mot parken. Fabnite, som formidler utleie av salen, skriver at det kommunale amfiet tar rundt 800 tilskuere, med fullskala scene under tak, og at kapasiteten blir langt høyere hvis forestillingen spilles ut mot parken. Den engelske Wikipedia-artikkelen om anlegget nevner et utendørs amfiteater uten å gi tall.

Taket er buet. Scenen er åpen mot plenene. Fra amfiet ser man parken, monumentet og fjorden i samme siktlinje. Sommerkonserter har brukt stedet jevnlig; Songkick har registrert blant andre Odd Nordstoga og Eva Weel Skram her i juli 2023. Amfiet er en del av huset, men det er også en del av parken. Når det ikke er forestilling, er det en scene uten publikum – treverk, stål og tomme benker mot gresset.

Harmonie arena

Storsalen er stor. Det var lenge også problemet. KS, kommunesektorens organisasjon, skrev i heftet om universell utforming av kulturhus at Hjertnes i mange sammenhenger er «for stort»: amfiet er plassbygd og kan ikke gjøres mindre. I 2015 programfestet Høyre i Sandefjord en blackbox eller fleksibel arena. Det var, ifølge Høyres gruppeleder i et innlegg i Sandefjords Blad 12. september 2022, tverrpolitisk enighet om behovet.

Tilbygget åpnet helgen 2.–4. september 2022. Sceneweb daterer etableringen til 2. september. Byggeindustrien oppga bruttoareal 1 680 kvadratmeter over tre etasjer, arkitekt Common Ground, landskapsarkitekt Tegn Landskap, totalentreprenør Backe Vestfold Telemark og kontraktssum 56 millioner kroner. Wikipedia og KS skriver en prislapp på rundt 70 millioner. Avviket er reelt: 56 millioner er kontraktssummen Byggeindustrien oppgir; 70 millioner er tallet som brukes når hele prosjektet omtales. Begge kilder er samtidge.

Salen har teleskopamfi. Byggeindustrien og elektroentreprenøren Alt Installasjon skriver 360 sitteplasser og 800 stående når amfiet trekkes inn. KS skriver «opptil 450 sittende». Wikipedia sier «i overkant av 350 sittende». Fabnite skriver «rundt 400». Forskjellen kommer trolig av hvordan radene telles og om standing og sitting kombineres. Det sikre er det uttrekkbare amfiet og ståkapasiteten på 800.

Navnet kom etter åpningen. Sandefjords Blad skrev 7. september 2022 at den nye fleksible kulturarenaen, da kalt FKA Hjertnes, ennå var uten navn. 5. oktober samme år meldte avisen at navnet var bestemt: Harmonie, «i hvert fall i 10 år framover». Hva navnet viser til, står bak betalingsmur. I bruk er navnet Harmonie arena.

KS beskriver tilbygget som et frittstående hus, koblet til det gamle både ute og inne, med felles og universelt utformet hovedadkomst vendt mot Badeparken og sentrum. Den gamle hovedinngangen ligger mot Rådhustorget, på den siden KS beskriver som vendt bort fra bykjernen. Teleslynge er installert i Harmonie arena, Sal 1 og Sal 2, ifølge husets egne sider.

Enhetsleder Sandve sa til kommunen da 2025-tallene kom, at de trodde Harmonie skulle avlaste Sal 1. I stedet har den bidratt til å doble aktiviteten. Mellom 80 og 90 prosent av arrangementene i 2025 ble skapt av lokale aktører: frivillighet, skoler, ungdomsgrupper og lag. Riksteatret, Teater Ibsen og Brageteatret bruker salen på turné.

Hva man ser og kan gjøre der i dag

Kom gjennom Badeparken. Da møter du teglveggen og amfiet først. Inngang til Sal 1, 2 og 3 går vanligvis fra Rådhustorget på vestsiden, inn i felles foajé og Hjertneskiosken. På dagtid brukes ofte inngangen via biblioteket. Harmonie har egen, nyere adkomst mot parken. Huset åpner normalt 30 minutter før første forestilling.

Kinoen viser film i tre saler. Wikipedia skrev at det går seks til tolv forestillinger hver kveld, nattkino fredag og lørdag, og formiddags- og babykino onsdag. Husets egne sider, oppdatert september 2024, sier at de «dessverre» ikke har babykino. Dagkino for seniorer går tirsdag i sesong, vanligvis september–mai, med samarbeid med Den kulturelle vandringsstaven første tirsdag i måneden. Familiedag er siste søndag i måneden. Aldersgrenser følger beskyttelsesloven; huset praktiserer legitimasjonsplikt ved 15-årsgrense for alle under 20 år. Programmet ligger på hjertnes.no. Åpningstider og visninger endrer seg; sjekk der før du går.

Storsalen brukes til konserter, teater, opera og revy. Kulturelt Initiativ, stiftet 9. mai 1996, holder klassiske konserter her og i Den grønne sal på Park Hotel. Sandefjord Teaterforening spiller jevnlig. Kommunens årlige prisforestilling Speil – ærespris, kulturpris, idrettspris, barne- og ungdomspris, inkluderingspris og frivilligpris – holdes i Sal 1, gjerne i januar. Speil 2015 var nummer 19 i rekken, ifølge Sandefjords Blad, noe som peker mot en start rundt 1997. Kommunen kaller Speil det arrangementet som viser bredden i kulturlivet tydeligst.

Biblioteket ligger i samme adresse, med studieplasser, barneavdeling og meråpent. Hotellet ligger i samme bygningsrekke. Man kan altså gå fra en film til en kaffe, eller fra et kommunestyremøte til en konsert, uten å krysse en gate. Det var poenget med anlegget i 1975, og det er fortsatt slik huset brukes.

Parken, promenaden og fjorden

Badeparken var opprinnelig dyrket mark under Hjertnes gård, kalt Badejordene. Da Sandefjord bad ble anlagt i 1837, trengte kurgjestene en promenade vestover mot sosietetsbygningene. Lokalhistoriewiki skriver at parken ble opparbeidet i 1901 med spaserveier, beplantning og musikkpaviljong, ledet av slottsgartner Keyser. Sandefjord kurbads egen historikk daterer anleggelsen av den delen vi i dag kjenner som Badeparken til 1902, også da med Keyser. Avviket er ett år; arbeidet hører til samme opparbeiding. Etter krigen ble parken omlagt. I 1953 vant landskapsarkitekt Ingegerd Stenersen konkurransen om utformingen.

Fra parken er det kort vei til Hvalfangstmonumentet, Knut Steens skulpturgruppe, gitt som gave sommeren 1960 ifølge Vestfold fylkeskommune. Wikipedia om Sandefjord skriver innvielse i 1961. De fleste kilder holder seg til 1960 som gaveår. Jernbanealleen er ført fram til monumentet, slik at det går en akse fra stasjonen til fjorden. Hjertnes ligger i enden av den aksen, litt på skrå.

Østover går Hjertnespromenaden, navnsatt i 1901. Vestfold fylkeskommune beskriver kulturmiljøet «Parken» som området mellom promenaden, Jernbanealleen og Sandefjordsveien, med fjorden i sør. Fylkeskommunen skriver at Park Hotel «har lagt premissene for utformingen av rådhuset og kulturhuset». Det er synlig: hotellet er høyere, kulturhuset lavere, begge i samme rekke mot plenene.

Praktisk

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon. Følg Jernbanealleen gjennom Badeparken mot fjorden; turen tar omtrent 8–10 minutter til fots. Nærmeste bussholdeplass heter Sandefjord rådhus. Kulturhuset er teglsalen vendt mot parken, med navnet på fasaden; amfiet ligger mellom huset og plenene, Harmonie arena mot promenaden. På dagtid kan du også komme inn via biblioteket i samme anlegg.

Adressen er Sandefjordsveien 3. Billetter kjøpes på hjertnes.no eller via Ebillett. På dagtid selges billetter i skranke og automat hos biblioteket, hverdager fra klokken 10.00 til 15.30, helg til 14.30. Etter det selges de i Hjertneskiosken. Administrasjonen har telefontid 10.00–21.00 på 33 41 67 60. E-post er hjertnes@hjertnes.no. Visit Vestfold oppgir i tillegg 33 41 67 00 på dagtid mandag–fredag. Åpningstider kan endre seg.

Med bil er nærmeste parkering sør for kulturhuset, inntil Sandefjordsveien bak Scandic Park, og videre mot sjøen. Hjertnes egne sider peker også på Tivolitomta nord for fergeleiet og innendørs plass i Søebergkvartalet. Plassene nærmest huset er ifølge huset selv gratis etter klokken 18.00 på hverdager og 16.00 på lørdag. Parkeringsregler i sentrum endres jevnlig. Følg skiltene.

Teleslynge finnes i Harmonie arena, Sal 1 og Sal 2. Gyldig ledsagerbevis gir fribillett når man assisterer en som trenger det, mot kjøp av minst én ordinær billett. Garderobe er som regel ubetjent. Huset tar ikke ansvar for tyveri. Rullestoltilgang til biblioteket i samme bygg er dokumentert hos Sandefjordbibliotekene. KS beskriver den nye hovedadkomsten mot parken som universelt utformet. Spør huset før du kommer hvis du trenger en bestemt plass i salen.

Ta hensyn til at Hjertnes er både kulturhus og nabo til et rådhus i drift. Fotografering utendørs er uproblematisk. Inne gjelder husets regler, og under forestilling gjelder vanlig konsert- og kinokutyme. Amfiet og parken er åpne hele året. Scenegulvet er ikke lekeplass.

Femti år, og fortsatt i bruk

Hjertnes er ikke et museum over 1970-tallets kulturhuside. Det er et hus som ble bygd for stort for de fleste lag, og som i 2022 fikk et rom som kan gjøres lite. Det er også et hus som tok over etter Verdensteateret og Kinoteateret, og som dermed bærer mer enn femti års kommunal kino – og i virkeligheten mer enn 120 års film i Sandefjord, hvis man teller fra Avholdsforeningens sal i 1899.

Aftenpostens dom i 1975 var en avissetning. SINTEF-platene i taket, den dobbelte scenehøyden og orkestergraven er det som står igjen av den setningen. Harmonie er det som ble lagt til når storsalen ikke lenger rakk. Speil, teaterforeningen og tirsdagens dagkino er det som fyller huset når det ikke kommer et turnénavn.

Kom til en forestilling hvis du vil se salen i bruk. Kom gjennom parken en hverdag hvis du vil se veggen mot fjorden uten kø. Ta med både 1975 og 2022. Huset rommer begge, i samme tegl.

Kilder

• Hjertnes kino og kulturhus – Wikipedia (bokmål). Merk at opplysningen om babykino onsdager ikke stemmer med husets egne sider fra 2024, og at setetallet 852 totalt avviker fra kommunens tall for de tre salene.
• Hjertnes Civic and Theater Center – Wikipedia (engelsk). Skriver arkitektnavnet Lambertz-Nilsen; norske kilder bruker Lambertz-Nilssen.
• Hjertnes kino og kulturhus – lokalhistoriewiki.no.
• Kino i Sandefjord – lokalhistoriewiki.no / Sandefjord Lokalhistoriske Senter.
• Badeparken (Sandefjord) – lokalhistoriewiki.no.
• Hjertnes kulturhus – Sandefjord kommune (saler og setetall).
• Rekordår for Hjertnes kulturhus – Sandefjord kommune, 17. februar 2026 (besøkstall 2025).
• Hjertnes kulturhus – program og praktisk informasjon.
• Ofte stilte spørsmål – Hjertnes kulturhus (parkering, teleslynge, innganger, babykino).
• Hjertnes Kino- og Kulturhus – Visit Vestfold. Oppgir Parketten 1 og 2 med 155 og 60 plasser; kommunen skriver 157 og 50.
• Trond Eliassen – Norsk biografisk leksikon / SNL.
• Bjørn Simensen – Store norske leksikon.
• Knut Steen – Norsk kunstnerleksikon (Okeanos døtre, 1975).
• Sigrun Berg – Norsk biografisk leksikon (sceneteppe).
• Hjertnes kulturhus – Sandefjord kommunes kunstbase (amfi 2005, verker i huset).
• God, gammel og fremtidsrettet: Hjertnes kulturhus – Proav-magasinet, 2018 (Sandve, teknikk, SINTEF, Parketten).
• Fleksibel kulturarena – Byggeindustrien / Bygg.no, 30. august 2022 (1680 m², 56 mill. i kontrakt, Common Ground).
• Kulturhus for alle – KS (Harmonie, universell utforming, 70 millioner som prosjektkostnad).
• Åpning av den nye kulturarenaen – Sandefjords Blad, 22. august 2022.
• Hjertnes kulturhus i våre hjerter – Sandefjords Blad, 12. september 2022.
• Navnet er bestemt – det ble Harmonie – Sandefjords Blad, 5. oktober 2022.
• Tidligere kultursjef i Sandefjord Bjørn Simensen er død – Sandefjords Blad, 28. mars 2025.
• Harmonie arena, Hjertnes kulturhus – Sceneweb.
• Kulturmiljøer i Sandefjord – Vestfold fylkeskommune.
• Historie – Sandefjord kurbad (arbeidet påbegynt 1972, innvielse 21. juni 1975).
• Sandefjord – Store norske leksikon.
• Olstad, Finn: Sandefjords historie, bind 2: En vanlig småby? Sandefjord kommune, 1997.
• Kinodriften i Sandefjord 1904–1968. Sandefjord kommunale kinematografer, 1968.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden