Gjekstad

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Gjekstad er ikke et museum og ikke en haug man går inn i. Det er et gammelt gårdsnavn som fortsatt ligger i terrenget: i veiskilt, i en holdeplass, i en bekk og i en registrert bergflate fra bronsealderen. Like ved, på Gokstad, står Kongshaugen. I over hundre år har forskere spurt om haugen egentlig hører til historien om Gjekstad.

Hvor

Nordre Østerøya, 3218 Sandefjord. Gjekstad østre er gnr. 87, Gjekstad vestre gnr. 88. Tidligere Sandar kommune, før det Sandeherred.

Type

Gammelt gårdslandskap, i dag også boligstrøk. Registrert bergkunst på Gjekstad vestre.

Eldre skriftformer

i Geikstadom 1351 og i Gæikstadum 1407, ifølge Oluf Rygh, gjengitt i Historisk tidsskrift 1909.

Bergkunst

Kulturminne-ID 69097, bronsealder. 59°07′35″N 10°16′13″Ø.

Nærmeste store gravminne

Gokstadhaugen, Kongshaugen, omtrent halvannen kilometer nordvest for holdeplassen Gjekstad.

Adkomst

Omtrent tre kilometer øst for Sandefjord stasjon. Rundt tre kvarter til fots, omtrent et kvarter med buss 161 til holdeplass Gjekstad.

Åpent

Veier og holdeplasser hele året. Åker, hager og bergkunst ligger i stor grad på privat grunn.

Gården øst for bekken

Østerøya er halvøya øst for Sandefjordsfjorden. Ytterst er det svaberg, badebukter og kyststi. Innerst, der halvøya henger fast i fastlandet, er landskapet lavere og eldre som jordbruksland. Der ligger Gjekstad, sammen med Gokstad, Hasle, Freberg og gårdene ned mot Kastet og Busk.

Haslebekken er den linjen lokalhistorien bruker for å skille de to store navnene. Bekken har utspring ved Bottensletta nordvest for Åbol. Fra Sommerro gård er den lagt i rør i omtrent 3,4 kilometer, og den kommer opp i dagen på jordet omtrent 300 meter nord for brua nederst i Gjekstadbakken. Derfra renner den åpent, passerer industriområdet på østsiden og munner ut innerst i Mefjorden. Før fyllplass og industri lå det beiter her, ifølge stedsnavnsleksikonet til Sandar historielag, gjengitt på lokalhistoriewiki.

Anatomen Per Holck, som i 2008 skrev om skjelettet fra Gokstadskipet, plasserer Kongshaugen på østsiden av denne bekken. Han mener bekken trolig har vært grense, med Gokstad på vestsiden og Gjekstad på østsiden. Det er en tolkning av eiendomsgrensen, ikke et oppmålt skille fra vikingtiden. Den er likevel nyttig, fordi den forklarer hvorfor to gårdsnavn kan stå så tett at en gravhaug kan diskuteres som den enes eller den andres.

I folketellingen 1891 er Gjekstad et eget tellingsdistrikt i Sandeherred. Under det ligger blant annet Gjekstad vestre, matrikkelgård 88, og Gjekstad østre, matrikkelgård 87. Lorens Berg ga gården et eget kapittel i bygdeboka Sandeherred fra 1918, som gård nummer 86 i hans rekke, mellom Freberg og Østre Rød. Kapittelet er ikke lagt ut på nett. Eierrekker og skyldtall fra den boka er derfor ikke gjengitt her.

Vestfold fylkeskommune oversetter nabonavnet Gokstad som gården til Gautr eller Gaukr, og peker på Freberg like ved som et navn satt sammen av gudinnenavnet Frøya og ordet berg. Gjekstad hører til samme krans av gårder. Det er innland på halvøya, ikke ytterkyst, selv om sjøen i vikingtiden sto høyere og Mefjorden og Sandefjordsfjorden skar lenger inn i landet enn i dag.

Hva navnet kan komme av

Oluf Rygh samlet de eldre formene av norske gårdsnavn til matrikkelrevisjonen på slutten av 1800-tallet. For Gjekstad i Sandeherred oppga han, ifølge en gjennomgang i Historisk tidsskrift i 1909, skriftformene i Geikstadom i 1351 og i Gæikstadum i 1407. I verket om gamle personnavn i stedsnavn satte han gården blant navn sammensatt med mannsnavnet Geirr. Endelsen er den vanlige staðir, et bebodd sted, samme ledd som i en lang rekke østnorske gårdsnavn.

Rygh viste at en overgang fra Geirs- til Gjeks- er sikker for en annen gård med samme moderne navn, Gjekstad i Vestby i Akershus. Der er formen i 1302 i Geirsstoðvm, i 1389 ennå uten k, og først omkring 1530 skrevet Gyckstadt. For Sandeherred er kjeden svakere. Anmeldelsen i 1909 peker på at k-en allerede står i formen fra 1351, mens den i Vestby ennå ikke er kommet inn i 1389. Uten sikre eksempler på den samme lydendringen så tidlig, blir forklaringen Geirr en usikker gjetning for akkurat denne gården.

Filologen Finnur Jónsson ville heller forklare første ledd med ordet geigr, som er brukt som tilnavn. Det passer bedre med de bevarte formene Geikstadir og Geigstader på 1300- og 1400-tallet. En gjennomgang i Historisk tidsskrift allerede i 1901 sa det samme rett ut: Rygh selv var usikker, og det går ikke an å velge Gjekstad som sagaenes Geirstad bare fordi skipsgraven ligger på nabogården. Skulle kongen ha navn etter Gjekstad, burde han være hauglagt der, ikke på Gokstad – med mindre den delen av Gokstad der haugen står, tidligere har hørt til Gjekstad.

Det siste forbeholdet er ikke tomt. Samme gjennomgang i 1909 sier i en note at Søren A. Sørensen hadde påvist et salg av jord fra Gjekstad til Gokstad. Claus Krag skriver i Store norske leksikon at den store gravhaugen ble lagt opp på Gjekstads grunn, og at den senere kom til å høre til nabogården Gokstad og har navn etter den. Selve dokumentet for jordsalget er ikke gjengitt i kildene som er brukt her. Påstanden står i leksikonet og i tidsskriftet. Den bør leses som en forskningstradisjon med et konkret arkivspor bak seg, ikke som noe man kan se i terrenget i dag.

Geirstad, og hvorfor Gjekstad ble trukket inn

I kvadet Ynglingatal, slik Snorre bruker det i Ynglingesaga, dør en Olav av «fotverk» ved Foldens strand og blir hauglagt på Geirstad. Senere tekster gir ham tilnavnet Geirstad-alv, fordi folk etter døden skal ha søkt hjelp hos ham i haugen mot sykdom og uår. Snorre gjør ham til halvbror av Halvdan Svarte og dermed til farbror av Harald Hårfagre, og lar ham rå for den vestre delen da brødrene delte riket. Claus Krag understreker at det er vanskelig å plassere ham som historisk person. Han kan ha levd på 800-tallet, hvis han i det hele tatt har levd.

En eldre og mer eventyrlig tradisjon, bevart i tåtten om Olav Geirstadalv, forteller noe annet om døden. Der er det en pest, ikke fotverk, som tar kongen og hirden. Senere viser den døde seg i en drøm for en mann ved navn Rane og ber ham bryte haugen, hente sverd, ring og belte, og bruke beltet da Åsta Gudbrandsdatter skal føde barnet som blir Olav Haraldsson. Snorre kutter den fortellingen ut av sin kongesaga. Krag mener den nøkterne versjonen ikke dermed blir mer pålitelig. Snorre har silt bort det han ikke ville ha i en kongerekke.

Hvor Geirstad lå, var omstridt lenge før Gokstadskipet ble gravd ut. Per Holck viser til at P.A. Munch i 1850 argumenterte for Gjerstad i Tjølling, i det som nå er Larvik kommune. Den parentesen står ennå i mange Snorre-utgaver. Holck mener den trolig kommer derfra, ikke fra sagateksten selv. Da Nicolay Nicolaysen åpnet Kongshaugen i 1880, pekte han på likhetstrekk mellom graven og sagaenes omtale av Olavs haug. Søren A. Sørensen i 1902 og arkeologen Anton Wilhelm Brøgger i 1916 tok skrittet fullt ut: den døde var Olav, og Geirstad var Gjekstad.

Den identifiseringen satte seg hardt. Da skjelettrestene i 1928 ble lagt tilbake i haugen, fikk steinsarkofagen innskriften om at Olav Geirstadalvs ben ble hauglagt igjen det året. Mellom 10 000 og 12 000 mennesker var til stede da den restaurerte haugen ble innviet 29. juli året etter, med kong Haakon og Brøgger blant talerne. Inskripsjonen gjorde en hypotese til noe som så ut som et faktum på stedet.

Hvorfor identifikasjonen røk

Årringsdatering har flyttet graven til et tidspunkt som ikke passer med en mann som skal ha vært Halvdan Svartes eldre halvbror. Wikipedia oppgir at skipet er bygd en gang mellom 885 og 892, og at tømmeret i gravkammeret er datert til 895–903. Graven settes derfor til omkring år 900. Vestfold fylkeskommune skriver at skipet ble bygd rundt 890 og satt i haugen omtrent ti år senere. Holck bruker året 901 og regner det som omtrent et halvt århundre etter den tiden Olav i så fall skulle ha dødd. Tallene er ikke identiske, men retningen er den samme: haugen er for ung.

Skjelettet peker samme vei. Undersøkelsen i 1880 tydet på en mann i 50–70-årene med langtkommen leddgikt, og det var lett å lese «fotverk» inn i de funnene. Nye undersøkelser etter at kisten ble hentet ut i 2007, endret bildet. Wikipedia gjengir at mannen var 181–183 centimeter høy og ble drept i kamp da han var rundt 40 år. Fylkeskommunen skriver «drøyt 40 år», over 180 centimeter og uvanlig kraftig bygd. Den eldre alderen og leddgikten hører til 1880-undersøkelsen. Den yngre alderen og kampen hører til undersøkelsen etter 2007. Ingen av dem gjør ham til Olav.

Språket trekker i tillegg Gokstad og Geirstad fra hverandre. Wikipedia skriver at språkforskere avviser at Gokstad kan være en avledning av Geirstad, og at det heller helles mot Gjerstad i tidligere Tjølling, selv om det ikke er funnet noen stor gravhaug der. Gjerstad i det gamle Vestmar, i dagens Kragerø-trakt, er også nevnt som en mulighet. SNL holder fast ved Gjekstad som den gården forskningen har pekt på i forlengelse av Snorre, og sier samtidig at haugen er anlagt for sent til at Olav kan ligge der. De to leksikonene er altså enige om personen og uenige, eller i hvert fall ulikt skråsikre, om gårdsnavnet.

Det som står igjen, er ikke en kongegrav på Gjekstad. Det er et naboskap. En stor skipsgrav ble lagt ved bekken mellom to gårder. En del av jorda kan ha skiftet eier. Navnet på den ene gården ligner, men ligner ikke sikkert nok, på sagaens Geirstad. Inskripsjonen fra 1928 fortalte en historie steinen ikke kunne bære.

Bergkunst som er eldre enn navnedebatten

Gjekstad har et kulturminne som ikke har noe med Ynglingatal å gjøre. I Riksantikvarens liste over kulturminner i Sandefjord, slik Wikipedia gjengir den, står Gjekstad vestre som bergkunst fra bronsealderen, med kulturminne-ID 69097 og koordinatene 59°07′35″N, 10°16′13″Ø. Lista sier ikke hvilke figurer som er hugget der. Den sier periode og sted. Bergkunst eldre enn reformasjonen er automatisk fredet. Det betyr at feltet er vernet enten det er skiltet eller ikke, og at man ikke skal hugge, male, kalke eller grave i det.

Bronsealderens jordbruksristninger i denne delen av landet er ofte skålgroper, noen ganger skip og fotsåler. Store norske leksikon beskriver skålgroper som runde fordypninger, ofte 5–10 centimeter i diameter, og sier at de fleste skriver seg fra bronsealderen, selv om de også finnes i stein- og jernalder. Betydningen er usikker. Det er en allmenn bakgrunn, ikke en beskrivelse av akkurat feltet på Gjekstad vestre. Sandefjords Blad skrev i 2014 at fylket da gjennomgikk de registrerte bergkunstlokalitetene, og at Sandefjord hadde 29 av dem, blant annet på Østerøya. Gjekstad vestre er en av postene i den nasjonale lista. Den er ikke tilrettelagt som et besøkssted på linje med de store feltene lenger sør i fylket.

Koordinatpunktet ligger sør i det som i dag er bolig- og gårdsområdet, nær lengdegraden til holdeplassen Gjekstad. Åker og hager er private. Uten et skilt og en avtalt atkomst er det ikke et sted man går inn på for å lete etter risser. Fredningen beskytter berget mot nettopp den trafikken.

Skole i tretti år, deretter Helgerød

Gjekstad skole var en folkeskole, bygd i 1874 og påbygd omkring 1895. Den ble lagt ned da Helgerød skole åpnet i 1906. Opplysningen står i Wikipedia med henvisning til Sandar bygdebok, bind 1, sidene 200–201. Bygdeboka er ikke brukt direkte her, og kildene som er lest, sier ikke hvilken bygning som sto igjen, eller om skoletomta senere ble noe annet. Det som er sikkert, er tidsrommet: ett skolehus for grenda i den siste mannsalderen før Sandar fikk en større skole lenger ute på Østerøya.

Tretti år er kort i en gårds historie og langt i et barns. Barna som begynte i 1874, var voksne da dørene ble stengt. Grenda het fortsatt Gjekstad i tellingen i 1891, med husmannsplasser og matrikkelbruk under både østre og vestre gård. Skolen er det tydeligste offentlige huset kildene knytter til navnet før bilveiene og boligfeltene kom.

Fra tun til veiskilt

Etter krigen ble nordre Østerøya et sted der Sandefjord vokste østover. Skogen til Gjekstad vestre, gnr. 88/1, ga navn til veien Søndre Gjekstadskog, navnsatt i 1983, en blindvei sørover fra Buskveien med omkring tjue eneboliger. Bekkestien, navnsatt i 1982, krysser Haslebekken mellom Maurveien og Bekkeveien. Gamleveien i samme området ble navnsatt i 1969. Navnene er dokumentert i Roger Davidsens stedsnavnsleksikon, gjengitt på lokalhistoriewiki. De viser rekkefølgen: først gården, så skogen, så boligveiene.

Lahelleveien 5 har hatt dagligvare siden 1980-årene. Rimi stengte der sent i 2015, etter Coops kjøp av Ica. Sandefjords Blad skrev 8. januar 2016 at Norgesgruppen skulle åpne en Joker på adressen i løpet av våren, og at leder i Gokstad nærmiljøutvalg sa at beboerne hadde savnet nærbutikken. Butikken er et hverdagslig mål, ikke en severdighet. Den er likevel det sikreste tegnet på at Gjekstad i dag er et bosted med eget navn, ikke bare en matrikkelgård på et kart.

Gjekstad & Østerøya Idrettsforening ble stiftet 22. februar 1974. Hjemmebanen er Østerøya idrettspark. A-laget spilte i 3. divisjon i 1993, 1994 og 1995. I 2025 spilte herrelaget i 7. divisjon, ifølge Wikipedia med henvisning til fotball.no. Klubben er med her fordi den tok gårdsnavnet med seg inn i et lag som hører til halvøya, ikke fordi kampresultater er stedets historie.

Nyere planer viser at jordet ikke er ferdig delt opp. Reguleringsplanen for Gjekstadveien 3, vedtatt i Sandefjord, åpner for inntil 148 boliger i leilighetsbygg på fire til fem etasjer og småhus på to til tre. Planen skal ta vare på Haslebekken med et belte av vegetasjon langs bekken, og på naturtypen frisk lågurtedellauvskog lengst sør i området. Fylkeskommunen har krevd et venstresvingfelt i Østerøyveien. Klagefristen kommunen oppga, løp til 23. mai 2026. Tallene er planens rammer, ikke et ferdig bygd kvartal. De sier noe om retningen: bekken skal bli liggende, mens mer av det gamle jordet blir boliger.

Det man faktisk kan se

Den som kommer for å se en kongegård, blir skuffet, og det er en opplysning, ikke en mangel ved stedet. Tunene er vanlige gårdsbruk og boliger. Bergkunsten er ikke skiltet som en attraksjon. Det som er synlig fra veien, er navnet, bekken der den er åpen, og avstanden bort til Kongshaugen.

Haslebekken kan ses der den ikke ligger i rør. Sandefjords Blad beskrev den i 2023 ved Østerøyveien, nær innkjøringen til Kastet gjenvinningsstasjon, som brun og grumsete, og skrev at sjøørret bruker den. Samme sak gjengir et lokalt ønske om å åpne den rørlagte strekningen ved Gokstadhaugen og lage en sti, med den begrunnelsen at bekken kan ha vært veien skipet ble ført inn på før haugleggingen. Det er et forslag, referert i avisen, ikke et gravfunn. Skipets siste etappe er ikke dokumentert meter for meter. At en bekk i et lavt landskap ved en skipsgrav er en mulig led, er en rimelig tanke. At den er bevist, er den ikke.

Gokstadhaugen er det stedet i nabolaget som er lagt til rette for besøk. Kommunen beskriver park, benker, informasjonstavler og parkering ved Helgerødveien nær Morellveien, med gang- og sykkelvei helt fram. Visit Vestfold oppgir omtrent to kilometer fra Sandefjord sentrum. Fra holdeplassen Gjekstad er det omtrent halvannen kilometer i luftlinje nordvest til haugen. Veien dit går gjennom boligstrøket og bort mot Helgerødveien, ikke over åkrene. Haugen er en annen gård og en annen historie. Den er tatt med her fordi Gjekstad-navnets nasjonale rolle ikke kan forklares uten den.

Lenger sør på halvøya ligger Lahelle, Skjellvika og kyststien. Det er en annen tur. Gjekstad er innlandet på Østerøya: bekken, jordet, skogteigene som ble veier, og en haug man ser når man har gått eller kjørt et stykke mot nordvest.

Praktisk

Det finnes ikke en egen besøksparkering for Gjekstad. Bilen settes der det er lov å stå langs offentlig vei, ikke i innkjørsler og ikke på jordet. Gokstadhaugen har egen plass for dem som skal dit. Butikken i Lahelleveien 5 er en nærbutikk med vanlige åpningstider, ikke et utgangspunkt med turinformasjon.

Buss 161, Lasken–Sandefjord–Gjekstad, kjører mellom rutebilstasjonen og Busk snuplass via Kilgata, Hegnaveien, Gjekstadveien og Lahelleveien. Holdeplassene heter blant annet Gjekstad, Gjekstadveien og Gjekstad barnehage. I rutetabellen som var publisert vinteren 2026, går det omtrent et kvarter mellom Gjekstadveien og Sandefjord rutebilstasjon. Rutebilstasjonen ligger omtrent 50 meter fra togstasjonen, ifølge Bane NOR. Avganger og holdeplassnavn kan endres. Entur eller VKT er stedet å sjekke samme dag.

Området er fremkommelig med barnevogn og rullestol langs de asfalterte veiene. Det er ikke et tilrettelagt kultursti-anlegg, og det er ikke toalett knyttet til gårdsnavnet. Vinterstid er det brøyting på de kommunale veiene, ikke på private gårdsveier.

Hensynet er enkelt. Ikke gå over dyrket mark. Ikke gå inn i hager for å lete etter bergkunst eller etter «der tunet sto». Ikke rist, ikke mal og ikke flytt stein. Kulturminner eldre enn 1537 er fredet også når de ligger i en plen. Haslebekken er både et mulig gytested for sjøørret og en bekk reguleringsplanen vil holde åpen. Det er grunn nok til å la kantvegetasjonen stå.

Slik kommer du dit

Utgangspunktet er Sandefjord stasjon. Til fots er det omtrent 3,7 kilometer østover, rundt tre kvarter, etter den ruten kollektivkartene oppgir mot Gjekstadveien: fra stasjonen ned mot brygga og Kilgata, så Hegnaveien og videre Gjekstadveien. Med bil er det omtrent tre kilometer samme vei. Med buss tar 161 omtrent et kvarter fra rutebilstasjonen til holdeplass Gjekstad eller Gjekstadveien. Man kjenner igjen stedet på veinavnene Gjekstadveien og Søndre Gjekstadskog, på holdeplasskiltene og på Joker i Lahelleveien 5. Haslebekken krysser landskapet nord for boligfeltet. Kongshaugen på Gokstad ligger et stykke nordvest, med egen port og tavler, og er ikke Gjekstad.

Hvorfor gården tåler en artikkel

Gjekstad er lett å overse, nettopp fordi den berømte haugen fikk et annet navn. Det er poenget. Et gårdsnavn fra 1300-tallet ligger fortsatt i matrikkelen, i en skole som varte i én generasjon, og i et boligfelt som bruker skogens navn. Ved siden av ligger Nordens mest kjente skipsgrav etter Oseberg, og i hundre år ble den gravens døde kalt ved et navn som kanskje, kanskje ikke, peker hit.

Skillet mellom det som er dokumentert og det som er foreslått, er tydeligere her enn på mange bedre skilta steder. Dokumentert er skriftformene fra 1351 og 1407, matrikkelgårdene 87 og 88, bergkunsten med ID 69097, skolen fra 1874 til 1906, og at Kongshaugen står på østsiden av Haslebekken. Foreslått, og til dels trukket tilbake, er at Geirstad er Gjekstad, at Olav lå i haugen, og at bekken var skipets siste led. Den tilbaketrekningen er også en del av stedets historie. Inskripsjonen fra 1928 står som et eksempel på hvor hardt en hypotese kan festes i stein.

Kom hit hvis du vil se hvordan et navn bor videre når tunet ikke lenger er det man besøker. Gå eller ta bussen ut Gjekstadveien, les skiltet, og la åkeren være i fred. Haugen du egentlig har hørt om, ligger et kvarters gange lenger nordvest, på den andre siden av grensen forskerne ennå beskriver som trolig.

Kilder

• Olav Geirstadalv – Store norske leksikon, Claus Krag. Om sagnskikkelsen, og om at Gokstadhaugen skal være lagt opp på Gjekstads grunn.
• Gokstadfunnet – Store norske leksikon. Om Nicolaysen, Sørensen (1902), Brøgger (1916) og dateringen av haugen.
• Olav Geirstadalv Gudrødsson – Wikipedia. Gjengir at språkforskere avviser Gokstad som avledning av Geirstad, og nevner Gjerstad i Tjølling og i Vestmar.
• Gokstadhaugen – Wikipedia. Mål på haugen, dendrokronologi 885–892 og 895–903, og den nye skjelettvurderingen.
• Historisk tidsskrift 1909 – gjennomgang av navneformene i Geikstadom (1351) og i Gæikstadum (1407), Rygh, Finnur Jónsson, og noten om jordsalg fra Gjekstad til Gokstad.
• Historisk tidsskrift 1901 – om at Rygh var usikker, og at haugens beliggenhet på Gokstad ikke i seg selv beviser at Geirstad er Gjekstad.
• Skjelettet fra Gokstadskipet – ny vurdering av et gammelt funn – Per Holck, Michael 2008. Haslebekken som trolig grense, og Munchs forslag om Gjerstad i Tjølling.
• Liste over kulturminner i Sandefjord – Wikipedia, etter Riksantikvarens liste. Gjekstad vestre, ID 69097, bergkunst, bronsealder.
• Kulturminnesøk – Riksantikvarens publikumskart. Søk på kulturminne-ID 69097.
• Skålgroper – Store norske leksikon. Allmenn bakgrunn, ikke en beskrivelse av feltet på Gjekstad.
• Søndre Gjekstadskog og Bekkestien – lokalhistoriewiki, med Haslebekkens løp og veien oppkalt etter skogen til Gjekstad vestre. Bygger på Roger Davidsen: Et sted i Sandefjord, Sandar historielag 2008.
• Folketellingen 1891, tellingskrets 011 Gjekstad – Digitalarkivet. Gjekstad vestre gnr. 88 og Gjekstad østre gnr. 87.
• Sandeherred – en bygdebok – innholdsliste, Lorens Berg 1918. Gjekstad som kapittel fra side 514. Selve kapittelet er ikke publisert på nett.
• Gjekstad skole – Wikipedia, med henvisning til Sandar bygdebok, bind 1, s. 200–201. Bygd 1874, påbygd omkring 1895, nedlagt 1906.
• Gjekstad & Østerøya Idrettsforening – Wikipedia. Stiftet 22. februar 1974.
• Gokstad – Vestfold fylkeskommune. Navnetolkning av Gokstad og Freberg, og datering av skip og haug.
• Gokstadhaugen – Sandefjord kommune. Park, parkering og atkomst langs Helgerødveien.
• Reguleringsplan Gjekstadveien 3 – Sandefjord kommune. Inntil 148 boliger, hensyn til Haslebekken og edelløvskog.
• Joker blir Gjekstads nye nærbutikk – Sandefjords Blad, 8. januar 2016.
• Vil lage sti og grave opp bekk – Sandefjords Blad, 22. mai 2023. Haslebekken ved Kastet, og forslaget om sti ved Gokstadhaugen.
• Sandefjord stasjon – Bane NOR. Rutebilstasjon omtrent 50 meter fra stasjonen. Åpnet 1881.
• Buss 161 – holdeplasser Gjekstad, Gjekstadveien og Gjekstad barnehage, mellom Busk og Sandefjord rutebilstasjon.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden