Kyststien på Østerøya

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Kyststien på Østerøya er den østlige halvdelen av Sandefjords kyststinett. Sandefjord kommune oppgir at nettet på halvøya er rundt 20 kilometer, merket fra Kastet innerst i Mefjorden og fra Røyseløkka. Stien følger ferdselsveier som har vært i bruk over tid: privat vei, hytteadkomst og driftsvei i landbruket, blandet med sti over svaberg og gjennom skog. Den går forbi badeplasser som Skjellvika, Flautangen, Nordre Trubervika, Strandvika og Ertsvika, og ender ytterst ved sjømerket Tønsberg tønne på Yxney. Merkingen er gjort gjennom frivillige avtaler med grunneierne, i samarbeid med blant andre Sandefjord Turistforening. Motparten på vestsiden – kyststien på Vesterøya – er den andre halvdelen av det samme nettet, men er en egen historie.

Hvor

Halvøya Østerøya øst for Sandefjord sentrum, mellom Mefjorden i vest og Tønsbergfjorden i øst. Ytterst: Yxney med Tønsberg tønne. Praktiske startpunkter: Skjellvika, Flautangen, Tallakshavn, Lahelle / Helgerød-området

Type

Blåmerket kyststi og turstinett over svaberg, sandstrender, skog og kulturlandskap; flere friområder og badeplasser underveis

Periode

Ferdselsveier brukt i århundrer. Sjømerket Tønsberg tønne nevnt i Sverresagaen (1200-tallet); dagens steinvarde trolig rundt 1900. Strandvika naturreservat fredet 13. juni 1980. Dagens blåmerking gjennom avtaler med grunneiere, kart og info oppdatert blant annet 2022

Koordinater

Østerøya omtrent 59,095°N 10,300°Ø (Wikipedia). Tønsberg tønne omtrent 59,0585°N 10,3086°Ø (lokalhistoriewiki)

Adkomst

Bil via riksvei 303 og skilting mot Østerøya / Østerøyveien. Buss 162 (blant annet til Truber/Yxney-området) og 163 mot Natholmen. Parkering ved skiltede plasser, blant annet Skjellvika, Flautangen og Tallakshavn

Åpent

Stien er fri for ferdsel året rundt etter allemannsretten. Toalett i friområdene er åpent i sommerhalvåret; utedoer hele året ifølge kommunens kartbrosjyre. Sesong for bading og kiosk følger sommeren

Halvøy mellom to fjorder

Østerøya er ikke en øy i daglig forstand. Det er en halvøy som stikker sørover mellom Mefjorden og Tønsbergfjorden. Wikipedia plasserer den i Sandefjord kommune med koordinater rundt 59°05′43″N 10°17′58″Ø. Nabohalvøya Vesterøya ligger vest for Sandefjordsfjorden. Sammen utgjør de byens to lange fingre ut i skjærgården.

Navnet skjuler en eldre geografi. Ifølge Wikipedia, med henvisning til Vestfold og verdensarven, var Østerøya og Vesterøya ekte øyer på 800-tallet, den gang kalt Yxney og Veløy. Da kunne man seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Landhevning og landbroer har gjort dem til halvøyer. Yxney brukes i dag om den ytterste, sørlige delen av Østerøya – der stien når Tønsberg tønne, Strandvika og Ertsvika. Det er den samme peileren som Helgerød-artikkelen trekker: veien og stien følger ryggen mellom to fjorder fordi ryggen en gang var øy.

Østerøya har vært bebodd lenge. Visit Vestfold skriver at gravrøyser, steingjerder, kullmiler og andre fornminner vitner om det, og at landbruket i dag er preget av korn, frukt og grønnsaker, med husdyr og beitearealer som del av kulturlandskapet. Lenger inn, ved Helgerød, ligger rydningsgården og skolekretsen som er inngangen til halvøya fra bysiden. Øya Natholmen med Knattholmen ligger like utenfor, nådd over bro fra Engø – et leirsted siden 1923, ikke selve kyststien, men et naturlig sideblikk når man kommer østfra.

Blå maling på gamle veier

Sandefjord kommune beskriver kyststinettet på Østerøya som rundt 20 kilometer. Det er merket trase fra Kastet innerst i Mefjorden og fra Røyseløkka. Merkingen er blå maling på lave stolper eller naturlige elementer; langs offentlig vei finner du blåmerker på lys- eller telefonstolper. Kommunen understreker at stien følger ferdselsveier som har vært i bruk over tid, og at du kan møte sykler, hester og motorkjøretøy på noen strekninger. Store deler har fortsatt hovedfunksjon som privat vei, hytteadkomst eller driftsvei.

Visit Vestfold gjentar det samme og legger til at stiene i Flautangen- og Yxneyområdet alene utgjør over ti kilometer. De er «naturlige og opparbeidet gjennom menneskers tråkk i århundrer», merket gjennom frivillige avtaler med grunneierne. Kommunens kartbrosjyre for Østerøya og Vesterøya (oppdatert per 2022) oppgir at kyststiene er tilrettelagt i samarbeid med Sandefjord Turistforening, grunneiere, Sandefjord Jeger- og Fiskerforening, Oslofjordens friluftsråd og Vestfold og Telemark fylkeskommune, og at turistforeningen har gjennomført merkearbeidet.

Oslofjorden.com tegner en enkel hovedlinje: stien starter like sør for Lahelle, går ut til Tønsberg tønne på østsiden og inn igjen langs indre Mefjord. For kortere turer anbefales parkering ved Flautangen, Skjellvika eller Tallakshavn. Det er ikke én lang «turvei» i parkforstand. Det er et nett der du selv velger sløyfe etter vær, form og hvor du har satt bilen.

Fra Lahelle og Skjellvika sørover

Nordenden av stien henger sammen med Helgerød, Lahelle og Skjellvika. Lahelle er ladestedet ved fjorden sør for Helgerød; Skjellvika ligger omtrent én kilometer lenger sør. Kommunen beskriver Skjellvika som sørøstvendt sandstrand og svaberg mot Lahellefjorden, med merket kyststi. Lokalhistoriewiki om Skjellvikaveien, etter Sandefjords Blad 16. november 1939 og Roger Davidsen, skriver at Sandar kommune i 1939 kjøpte stranda av Nils Hansen på Sunde og anla veien dit. Veien fikk navn i 1984. Kjøpet forteller at bading her ble et kommunalt anliggende allerede før krigen.

Fra Skjellvika kan du følge stien sørover og vestover, krysse Østerøyveien og gå ned mot Bøkilen, der Oslofjorden.com nevner bru over innløpet, tre-ramper over våte partier, en gammel demning til isdam og skiltet avstikker til utsiktspunkt over indre Mefjord med Gokstadholmen i sikte. På Flautangen er det svaberg, små sandstrender og skogssti – ikke barnevognterreng. Mellom Flautangen og Tallakshavn går stien både langs vei og i skog. Tallakshavn er det naturlige startpunktet for tuppen: Nordre Trubervika, søndre Trubervika, Strandvika, Tønsberg tønne, Yxney og Ertsvika.

Truber, Yxney og Tønsberg tønne

Sandefjord kommune kaller Truber og Yxney øst- og sørvendt mot Tønsbergfjorden: badestrender, jettegryter, gapahuk og turstier til blant annet Tønsberg tønne. Store deler er verneområde. Sandstranda på Truber er mest populær. Det er benker og gangbrygge langs fjellet, søppelkasser og utedoer, og kommunen oppgir rullevennlig adkomst til denne delen. Adkomst: fra riksvei 303 mellom Sandefjord og Stokke, følg skilt mot Østerøya, ta til venstre etter omtrent sju kilometer (skiltet). Bussrute 162.

Tønsberg tønne er selve peileren ytterst. Lokalhistoriewiki beskriver det som et større sjømerke på sørøstspissen av Østerøya, som dekker ved innseilingen til Tønsbergfjorden. Det er nevnt i Sverresagaen på 1200-tallet, og kalles sannsynligvis et av Norges eldste sjømerker. Opprinnelig var det en påle med en tønne; dagens sort og hvitmalte steinvarde ble antakelig murt opp rundt 1900. Kommunens kartbrosjyre sier det samme: gammelt sjømerke nevnt i Sverresagaen, tønnenavnet trolig fra en tønne på påle, dagens steintønne rundt århundreskiftet, mange skipsforlis utenfor.

Farvannet er grunt og trangt. Lokalhistoriewiki nevner blant annet det tyske transportskipet «Völkenburg» i 1944 og frakteskipet «Bjørgvin» i 1960; vrakene ligger på omtrent 20 meters dyp. Visit Vestfold og kommunens brosjyre advarer om at mange skip har forlist her. Tønna er et sjømerke, ikke et lekeapparat – men den er et naturlig vendepunkt for turen.

Krigsspor under tønna

Østerøya var befestet under andre verdenskrig. Wikipedia sier det kort. Lokalhistoriewiki går nærmere: på odden nedenfor sjømerket ligger en soldatkaserne i en kløft, tre mitraljøsestillinger sprengt og støpt i fjellet, og en observasjonspost. Stillingen hadde utsyn mot åpent hav, mot Folehavna fort på Vesterøya i vest og Torås fort på Tjøme i øst. Roger Davidsen og Sandar historielag («Et sted i Sandefjord», 2008), sitert på slektsdata.no, skriver at det fra siste verdenskrig finnes bunkere, skytestillinger og andre spor, og at det i glova sør for tønna var sprengt og støpt for mannskapsrom, med piggtråd rundt hele odden.

Visit Oslofjorden beskriver fire observasjons-/mitraljøsestillinger, kløft med bro og kaserne, og ståltrinn satt fast i fjellet mot vest. Det er bratt og kronglete. Den som går hit, gjør det med stødig sko og respekt for både kulturlag og stup. Fra stillingen dekket man innløpet mellom Tjøme og fastlandet – en lyttestasjon mellom to større fort.

Strandvika naturreservat

Ved Strandvika på Yxney ligger Strandvika naturreservat. Wikipedia plasserer det på Yxney sør på Østerøya, opprettet 13. juni 1980, med areal oppgitt til 19 dekar. Tresjiktet er for en stor del svartor. Området ble drenert like før fredningen; etter fredningen ble dreneringskanalen tettet igjen for at svartorsumpskogen skulle kunne reetableres. Her finnes blant annet sverdlilje og myske, og det er funnet rødlistede sopparter. Wikipedia om Østerøya nevner også ramsløk og orkideen vårmarihånd i samme biotop.

Fredningsforskriften i Lovdata (FOR-1980-06-13-9) oppgir formålet som å bevare en floristisk rik svartorsumpskog, og areal «ca. 21 dekar». Forskriftsteksten skriver «på Vesterøya»; Wikipedia og kommunens øvrige kilder plasserer reservatet på Yxney/Østerøya. Det er en dokumentert motstrid i stedsnavn i den gamle forskriften, ikke i beliggenheten på kartet. Ta hensyn: Visit Vestfold og kommunen ber spesielt om respekt for plante- og dyrelivet i reservatet, og om at spesielle ferdselsregler gjelder på Yxney (se oppslag på stedet).

Hva man ser og kan gjøre her i dag

Her går du. Det er poenget. Du kan ta en kort sløyfe fra Skjellvika eller Flautangen, eller en lengre tur fra Tallakshavn rundt Yxney. Du kan bade på sandstrendene – Truber er mest brukt ifølge kommunen, Strandvika er mer skjermet og ofte mindre travl. Du kan fiske før badesesongen: Visit Vestfold nevner sei, lyr, makrell, flatfisk og sjøørret om våren i Flautangen- og Yxneyområdene. Du kan grille på felles griller (ta med grillkull), men ikke på svaberg – kommunen og Visit Vestfold advarer om stygge sår i berget. Bålbrenning i skog og mark er forbudt 15. april–15. september.

Merkingen hjelper deg å holde deg på avtalte traseer. De delene der rullestol og barnevogn ikke kommer fram, er markert på kommunens kart. Siste stykke mot tønna er ufremkommelig med sykkel og barnevogn ifølge Oslofjorden.com. På Yxney er det frodig kystskog og blankskurte berg i harmoni med jordbrukslandskapet. Avstikkere til utsiktspunkter er skiltet. Kommunens brosjyre minner om at du kan sette opp telt i utmark inntil to døgn uten tillatelse, dersom du ikke forstyrrer beboere og holder minst 150 meter til bebyggelse – Friluftsloven, frihet under ansvar.

Natur og kulturlandskap rundt stien

Østerøya huser ifølge Visit Vestfold et mangfoldig dyre- og planteliv med flere sjeldne og truede arter. Det er stor tetthet av rådyr og annen fauna, og det drives husdyrbruk med sau, storfe og hest. Hundeeiere bes derfor ha kontroll på hunden og følge båndtvangsbestemmelsene. Kulturlandskapet endres med det folk og fe gjør: steingjerder og åkerkanter er like mye del av turen som svaberget.

Spillefilmen Hodet over vannet, regissert av Nils Gaup, ble ifølge Wikipedia spilt inn på sydspissen av Østerøya. Det er en kuriositet, ikke en attraksjon – men det forteller hvor fotogen tuppen er. Widerøe-bildet fra 1966 viser knaus, lyng og spredte hytter mot åpent hav. Mellom det bildet og i dag ligger hytteboomen og debatten om strandsone: allemannsrett i hundremetersbeltet mot hytter som vil ha privat strand. Stien du går, går på avtaler og på lov, ikke i noens hage.

Praktisk

Bruk parkeringsplassene som er skiltet på kommunens kart og langs Østerøyveien. Ikke parker i innkjørsler eller på dyrket mark. Toalett i friområdene er åpent i sommerhalvåret; utedoer er tilgjengelige hele året ifølge brosjyren. Ta søpla med hjem eller bruk dunkene. Meld skader og mangler på merking til Sandefjord parkvesen.

Standarden varierer. Enkelte steder er det vanskelig for dem som er dårlige til beins. Svaberg er glatte i vått vær. Siste bit mot tønna og krigsstillingene er bratte. På Yxney gjelder spesielle ferdselsregler – les oppslagene. Respekter reservatet: ikke plukk sjeldne planter, ikke lag snarveier gjennom sumpskogen. Grilling bare på felles griller, aldri direkte på svaberg.

Slik kommer du dit

Fra Sandefjord stasjon er det omtrent fem kilometer øst til Helgerød og Lahelle, der halvøya og stien begynner for alvor. Med bil tar det rundt ti–femten minutter: følg skilting mot Østerøya. Til Flautangen, Tallakshavn eller Truber/Yxney fortsetter du sørover langs Østerøyveien; til Truber tar du av til venstre etter omtrent sju kilometer fra skiltet «Østerøya». Buss 162 betjener området; sjekk Entur eller Vestfold Kollektivtrafikk for gjeldende ruter. Du kjenner igjen tuppen på den sort-hvite steinvarden Tønsberg tønne mot himmelen, og på sandstrendene mot Tønsbergfjorden.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Kyststien på Østerøya er ikke et museum og ikke én attraksjon. Det er byens østlige kystlinje lagt åpen: gamle ferdselsveier merket med blå maling, sandstrender kommunen kjøpte før krigen, et sjømerke fra sagaen, krigsstillinger i fjellet, og en svartorsumpskog fredet i 1980. Gå en kort sløyfe eller hele nettet. Se Helgerød som inngang, Skjellvika som første strand, Truber som det travle, Strandvika som det stille, og tønna som peileren. Motparten på Vesterøya venter på sin egen artikkel. Her, på Østerøya, står den allerede under føttene dine.

Kilder

• Østerøya – kyststiene – Sandefjord kommune. Ca. 20 km nett, merking, ferdselsveier, kartbrosjyre 2022.
• Kyststiene Østerøya og Vesterøya – Sandefjord kommune (PDF, 2022). Samarbeidspartnere, Tønsberg tønne, Truber-sagn, praktisk info.
• Truber og Yxney – Sandefjord kommune. Badestrender, adkomst, buss 162, rullevennlig del.
• Kyststien på Østerøya og Yxney – Visit Vestfold. Stier, merking, fiske, natur, ferdselsregler.
• Kyststi på Østerøya – oslofjorden.com. Turforslag Skjellvika–Bøkilen, Flautangen, Tallakshavn–Yxney.
• Østerøya – Wikipedia (bokmål). Halvøy, Yxney/Veløy, strender, filmopptak, krigsbefestning.
• Strandvika naturreservat – Wikipedia (bokmål). Fredning 1980, svartor, areal 19 daa.
• Forskrift om fredning for Strandvika naturreservat – Lovdata. Formål, ca. 21 dekar, dato 13. juni 1980.
• Tønsberg tønne – lokalhistoriewiki.no. Saga, steinvarde, forlis, krigsstillinger, koordinater.
• Østerøya (Sandefjord) – lokalhistoriewiki.no.
• Yxney – Visit Oslofjorden. Tur rundt sydspissen, Strandvika, krigsminner.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden