Sandefjord lufthavn Torp

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Torp er Norges største private lufthavn, med eierskap fordelt på Sandefjord kommune, Vestfold fylkeskommune og et privat investeringsselskap. Den ble planlagt rundt 1950 som en militær flystasjon, finansiert av NATO med 50 millioner kroner av alliansens infrastrukturmidler. Stortinget sa i 1952 nei til at amerikanske fly og soldater kunne stasjoneres i Vestfold i fredstid, og anlegget ble derfor aldri brukt slik det var tenkt. Bygget ble det likevel, mellom 1953 og 1956, på jord fra 46 grunneiere i Sandar og Stokke. Siden kom sivil trafikk, Widerøe, Ryanair og to millioner passasjerer i året.

Hvor

Torpveien 130, rundt ti kilometer nord for Sandefjord by og omtrent 120 kilometer fra Oslo. Flyplassen ligger i Sandefjord kommune; deler av rullebanen lå i Stokke frem til 2017

Type

Sivil lufthavn med én rullebane (2669 m), eid av Sandefjord kommune, Vestfold fylkeskommune og Vestfold Flyplassinvest AS. Drives av Sandefjord Lufthavn AS. IATA TRF, ICAO ENTO

Periode

Planlagt rundt 1950, bygget 1953–56, åpnet som militær flystasjon 2. juli 1956. Sivil trafikk fra 1958, innviet som sivil lufthavn 1959. Ryanair fra 1997

Koordinater

Omtrent 59°11′12″N 10°15′31″Ø (Wikipedia). Høyde 86 m over havet

Adkomst

Bil via E18 og Torpveien. Tog til Torp stasjon, deretter skyttelbuss til terminalen (ifølge Sandefjords Historie, 2024). Sjekk torp.no og Entur for gjeldende ruter

Åpent

I daglig drift. Ruter og åpningstider står på torp.no. Terminalen bygges om i 2026

Torp ligger omtrent ti kilometer nord for Sandefjord by og rundt 120 kilometer fra Oslo, ifølge Store norske leksikon. Flyplassen har én rullebane, og den er en av få store flyplasser i Norge som ikke eies og drives av statlige Avinor. Eierne er Sandefjord kommune og Vestfold fylkeskommune med 43,26 prosent hver, og det private selskapet Vestfold Flyplassinvest AS med 13,48 prosent. Torp ble bygget som militær flystasjon for penger fra NATO, og i 1956 åpnet den til et formål den aldri fikk brukt. Siden har passasjertallet gått fra rundt 3000 i 1978 til over to millioner i 2018 og 2019.

Hvor, og hva den ikke er

En vanlig antakelse er at stedet har røtter i krigen, som tysk flyplass fra okkupasjonstiden. Det støtter ikke kildene jeg har lest. Alle fremstillingene av Torp-historien starter i etterkrigstiden, med NATO-planer rundt 1950. Under krigen var det Jarlsberg flyplass ved Sem utenfor Tønsberg som tyskerne tok over. Ifølge Store norske leksikon utvidet de den og bygde en «simulert» flyplass med falsk infrastruktur for å villede fremmede rekognoseringsfly. Det er Jarlsberg som har den krigshistorien, ikke Torp.

Området lå i Sandar, den gang en egen kommune ved siden av Sandefjord by, og var gammelt jordbruksområde. Nesten hele anlegget lå i Sandar, bortsett fra deler av rullebanen som lå i Stokke. Sandar ble slått sammen med Sandefjord 1. januar 1968, og etter sammenslåingen med Stokke 1. januar 2017 ligger hele flyplassen i Sandefjord, ifølge Wikipedia.

NATO, Eisenhower og et nei fra Stortinget

Norge undertegnet Atlanterhavspakten 4. april 1949, ifølge Sandefjords Blad. Medlemskapet førte med seg behov for en ny militær flyplass på Østlandet, både for Norges eget behov og for å kunne ta imot allierte fly, skriver Sandefjords Historie. I 1950 godkjente Stortinget en ny flystasjon ved Sandefjord. Store norske leksikon sier at flyplassen «ble bygget i 1950», mens de øvrige kildene oppgir byggeperioden til 1953–56. Årstallene for vedtakene varierer litt mellom fremstillingene, så her holder vi oss til at planleggingen startet rundt 1950.

Ifølge Store norske leksikon ønsket NATO, og særlig USA, en flybase i Norge tilsvarende det Keflavik var blitt på Island. Dwight D. Eisenhower, som var øverstkommanderende for de allierte styrkene i Europa, og hans etterfølger Matthew Ridgway var pådrivere for at amerikanske fly og soldater skulle stasjoneres i Vestfold. I 1951 mottok regjeringen en skriftlig henvendelse fra general Taylor ved NATOs hovedkvarter. Den uttrykte ønske om en NATO-base for et stort antall fly og flere tusen amerikanske soldater «på Jarlsberg flyplass, eller en annen flyplass på vestsiden av Oslofjorden». Det var altså Tønsberg-flyplassen NATO først hadde i tankene.

I mai 1952 svarte regjeringen at den ville be Stortinget se på en endring av norsk basepolitikk. Stortingets utvidede utenrikskomité sa nei. Statsminister på den tiden var Oscar Torp. Kildene jeg har lest knytter ikke flyplassens navn til ham; Torp-gården i Sandar var blant gårdene som avsto grunn. Audun Tjomsland forteller i en debattartikkel i Sandefjords Blad at regjeringen i et brev 8. juli 1952 måtte opplyse NATO om at Stortinget ikke ville akseptere amerikanske styrker i Vestfold i fredstid. NATO svarte 19. juli samme år at alliansen likevel ville finansiere flyplassen med 50 millioner kroner av infrastrukturmidlene. Dermed fikk Vestfold og Sandefjord, som Sandefjords Historie formulerer det, en ny flyplass gratis.

Store norske leksikon oppsummerer det kort: oppbyggingen av Torp flystasjon ble betalt av NATO, men ble aldri brukt til sitt opprinnelige formål.

Bakke som måtte vike

Videre planlegging viste at den søndre halvdelen av plassen ville ligge i Sandar og den nordre i Stokke. Totalt 46 grunneiere i de to kommunene ble berørt. I Sandefjord gjaldt det gårdene Lingelem Øvre, Torp, Vataker, Bøle, Feen, Østre Thuve, Nordre Råstad og Vestre Råstad, som til sammen måtte avstå omtrent 2000 dekar. Småbruket Gråbak avga all grunn, rundt 60 dekar, og husene ble revet. Lokalhistorien om Råstad og Torp sier at gården, som var bygd i 1880, havnet mellom rullebanene og ble revet i 1953.

Bygging foregikk fra 1953 til 1956. Flere fjell og åser ble sprengt bort, og det ble lagt en stor rørledning fra Bogen i Stokke til å føre flybensin. Skråfotoet fra Widerøe viser rullebaner lagt inn i skog og åker.

2. juli 1956: to jagerfly kl. 11.00

Den offisielle åpningen fant sted 2. juli 1956. Da landet to norske F-84-jagerfly presis klokken 11.00. Pilotene var majorene Arne Riegels og Just Christian Ebbesen, ifølge Store norske leksikon og TORPs egen jubileumsartikkel. Der står det at Riegels i samtiden ble regnet som en av landets beste jagerflyvere. TORP skriver også at Øyvind Skaunfelt «trolig» var den første som landet på Torp, allerede i 1955, før rullebanen offisielt åpnet. Åpningsdagen er likevel 2. juli 1956, og i 2026 markerte flyplassen 70-årsjubileet.

Anlegget ble ikke brukt slik det var tenkt. NATO kunne ikke stasjonere fly og soldater fast, og Luftforsvaret hadde allerede tatt i bruk Rygge flystasjon i Østfold som hovedflystasjon for Østlandet. Torp ble stående mest ubrukt. Det var, skriver Wikipedia, for det meste et mellomstopp for fly på vei til eller fra Fornebu og Jarlsberg. Sandefjords Historie opplyser at den militære driften ble avsluttet i 2001. Rundt 2005–06 ble det forhandlet om at flyplassen skulle overtas fra Forsvaret, og avtalen ble godkjent i juni 2006 med en totalpris på 89 millioner kroner, ifølge en oversikt i Sandefjords Blad.

Fra flystasjon til sivil lufthavn

Allerede året etter åpningen ba ordfører Fridtjof Bøe Samferdselsdepartementet om å tillate sivil trafikk, ifølge Store norske leksikon. Departementet sa ja 2. oktober 1957. Drøyt tre uker senere, 24. oktober, ble det holdt konstituerende generalforsamling i andelslaget Torp flyplass, som fikk 624 000 kroner i aksjekapital. De fleste sivile flygningene i Vestfold foregikk likevel på Jarlsberg, og Torp var for det meste et mellomstopp. Etter «lange og harde forhandlinger», som Wikipedia skriver, kom de første sivile flygningene i 1958, blant annet et charterfly av typen DC-3 fra Fred. Olsens flyselskap.

Den sivile lufthavnen ble høytidelig innviet 5. oktober 1959, med rundt hundre innbudte gjester, i et nytt flytårn og en ny ekspedisjonsbygning som sto ferdige 16. september. Det er datoene i Sandefjords Historie og i Sandefjords Blads oversikt; Store norske leksikon oppgir i stedet 15. oktober 1959 for innvielsen av ekspedisjonsbygget, så her er kildene ikke helt samstemte. Et par uker etter innvielsen fikk flyplassen besøk av åtte rutefly fordi Fornebu var stengt av tåke, ifølge Sandefjords Historie.

Navnet har endret seg flere ganger. Ifølge Wikipedia ble Torp flystasjon til Torp flyplass i 1958, Sandefjord Torp i 1984, Sandefjord lufthavn, Torp i 1997 og Torp Sandefjord lufthavn i 2013. Sandefjords Historie sier at flyplassen i 1959 ble innviet under navnet Sandefjord Lufthavn, så kildene er ikke helt like. Wikipedia skriver at de mange navnene har møtt kritikk, og viser til en artikkel fra NRK i 2015 om at flyplassen hadde syv ulike navn.

Sakte oppstart, og flere nye eiere

Veksten kom ikke raskt. I mai 1961 fikk Øyvind Skaunfelt tillatelse til å drive flyging, skoleflyging, rundflyging og transport med mindre fly under navnet Vestfoldfly. Selskapet skiftet navn flere ganger, via Norsk Flytjeneste til Norsk Air, til Kosmos overtok i 1985 og Widerøe i 1989. Passasjertallet var ifølge Sandefjords Historie 3000 i 1978. Store norske leksikon skriver at det i 1980 «så vidt» passerte 8000 reisende, og at det ikke ble den veksten man hadde håpet på.

Svingen kom i 1984. Da startet Norsk Flytjeneste linjetaxi til Stavanger, og Busy Bee, et datterselskap av Braathens SAFE, åpnet ruter til Stavanger, Haugesund og Bergen. I 1985 kom ruten til København, flyplassens første utenlandsrute ifølge TORP. I 1987 passerte antall reisende 100 000, og samme år gikk Vestfold fylkeskommune, Stokke og Sandefjord kommune inn i Sandefjord Lufthavn AS. Aksjekapitalen ble utvidet fra 624 000 til 22,5 millioner kroner.

Widerøe overtok Norsk Air 1. mai 1989. Rullebanen ble rustet opp for 10 millioner kroner, og samme høst startet tre faste charterturer i uken til Gran Canaria. I 1991 ble ny ekspedisjonsbygning innviet; ifølge TORP er det den delen av terminalen som nå bygges om.

Gisseldramaet i 1994

Torp har også en mørk dag i historien. Ifølge Store norske leksikon ble Østre Halsen postkontor i Larvik ranet 28. september 1994, og to svenske ranere tok gisler, blant dem to politibetjenter og et ektepar, og flyttet seg mot Torp, der politiet hadde ryddet bort annen aktivitet. Kort før fristen ranerne hadde satt, gikk beredskapstroppen til aksjon etter ordre om å skyte for å drepe, for første gang i fredstid i Norge. Én raner ble skutt og drept, og ingen av gislene ble fysisk skadd. TORP skriver at saken ga Torp internasjonal oppmerksomhet i nyhetsmediene.

Ryanair, Fornebu og Gardermoen

Det største skiftet kom i 1997–98. Ryanair åpnet 3. november 1997 rute fra Torp til London Stansted. Sandefjords Blads oversikt oppgir 244 597 passasjerer det året. I oktober 1998 åpnet Gardermoen og Fornebu ble lagt ned. Ifølge Wikipedia ble avstanden til Østlandets eneste større flyplass mye lenger for store deler av befolkningen på det sørvestlige Østlandet, og markedet for en flyplass nummer to rundt Oslofjorden ble betydelig større.

Staten ønsket likevel ikke å svekke grunnlaget for den nye hovedflyplassen på Gardermoen, og det ble derfor Sandefjord kommune og Vestfold fylkeskommune som sammen utviklet Torp videre, skriver både Wikipedia og Sandefjords Historie. Sandefjords Blads oversikt gir 410 944 passasjerer i 1998 og 684 431 i 1999. I 2002 passerte flyplassen én million og var ifølge samme oversikt landets sjuende største. I 2003 kom ny utenlandsterminal.

Wizz Air startet fra Torp i 2006 og åpnet rutenett mot Sentral- og Øst-Europa. Wikipedia skriver at Norwegian i 2010 åpnet rute mellom Torp og Alicante, og at passasjertallet mangedoblet seg. TORP skriver at Norwegian satset tungt i årene 2014–2020, før selskapet la ned innenriksrutene. TORP skriver at Moss lufthavn Rygge ble avviklet i 2016 mens Ryanair og Wizz Air utvidet tilbudet. I 2017 var Torp ifølge Store norske leksikon lufthavnen i Norge med størst trafikkvekst.

Tallene fra Avinor, gjengitt av Store norske leksikon, viser forløpet: 1 965 558 reisende i 2017, 2 081 865 i 2018 og 2 073 228 i 2019. Så kom pandemien: 650 288 i 2020. I 2023 var tallet 1 921 014 og i 2024 1 875 090. TORP skriver at flyplassen holdt åpen i 2020 slik at Widerøe, som har base her, kunne fortsette, og at statlige krisepakker for de ikke-statlige lufthavnene, lojale eiere og god styring gjorde at flyplassen kom seg gjennom krisen.

Flyplassen og stedene rundt

For Sandefjord har Torp flere sider enn passasjertallene. Her holder blant andre Pilot Flight Academy, Skandinavias største flyskole ifølge Sandefjords Historie, og European Helicopter Center til. Stiftelsen Dakota Norge har base på Torp med veteranflyet «Sølvpilen», en DC-3, som i sommerhalvåret flyr rundturer over Vestfold. Sandefjord Lufthavn AS ble i 2002 kåret til Årets Vestfoldbedrift.

Også landskapet endret seg rundt flyplassen. I forbindelse med ny E18 ble det i 1995 bygget ny innfartsvei fra Fokserød til Torp. Jernbanen er et eget kapittel. Råstad stasjon åpnet i 1885 som «mellomstasjon av 4. klasse» og ble lagt ned i 1971. I 1991 ble den kjøpt av Stiftelsen Råstad stasjon, som restaurerte den til lokalt jernbanemuseum. Da trafikken på Torp økte kraftig, ble stasjonen gjenåpnet i 2008 under navnet Torp stasjon, med perrong, leskur og snuplass for buss, og skyttelbuss går mellom stasjonen og flyplassen, ifølge Sandefjords Historie.

Mot Torp ligger også Fevang, som en tidligere artikkel her handler om. Ifølge Sandefjords Historie gikk en gammel vei fra Stokke inn over Vataker ved Fevang, forbi Øvre Lingelem og Torp-gårdene og inn i skogen, og der kan man fortsatt se rester av de gamle bygdeveiene.

Hva Torp er i dag

Flyplassen har én rullebane på 2669 meter ifølge Wikipedia, og Store norske leksikon oppgir høyden til 86 meter over havet. TORP skriver at flyselskapene som flyr herfra nå er Widerøe, Norwegian, Ryanair, Wizz Air, airBaltic og SAS, som kom tilbake i 2024 og flyr to ganger daglig til København. I tillegg flyr charteroperatørene Ving, Apollo og TUI. Den eldste delen av terminalen er under rehabilitering, og et nytt ankomstområde skal ifølge TORP stå klart i løpet av 2026.

Store norske leksikon kaller Torp per 2025 Norges største private lufthavn. Sandefjords Historie oppgir at passasjertallet har økt fra 3000 i 1978 til 1,9 millioner i 2023, på en flyplass som opprinnelig ble bygget for et annet formål.

Praktisk

Flyplassen har adresse Torpveien 130, 3241 Sandefjord. Toget stopper på Torp stasjon, og skyttelbuss går derfra til terminalen. Sjekk TORP, Entur eller Vestfold Kollektivtrafikk for ruter og tider. Terminalen bygges om, så adkomst og avgangshall kan være endret.

Det er lett å se Torp som et sted du bare kommer til eller fra. Historien er likevel lokal: en flystasjon betalt av NATO, men uten amerikanske styrker, to jagerfly som landet klokken 11.00 en julidag i 1956, en gård som ble revet fordi den havnet mellom rullebanene, og en lufthavn som Wikipedia i dag kaller den nest største på Østlandet etter Gardermoen.

Kilder

• Torp Sandefjord lufthavn – Store norske leksikon. Historie, NATO-bakgrunn, sivil trafikk, gisseldramaet, passasjertall til 2024.
• Torp Flyplass – Sandefjords Historie. Grunneiere, bygging 1953–56, åpning, sivil innvielse, selskaper, 1991-terminalen.
• Råstad, From og Torp – Sandefjords Historie. Gårdene Torp og Gråbak, Råstad stasjon / Torp stasjon, gamle bygdeveier.
• TORP feirer 70 år – TORP Sandefjord lufthavn, 1. juli 2026. Milepæler, eiere, flyselskaper, terminalbygging.
• Torp-historien fram til 2006 – Sandefjords Blad, 16. august 2016. Tidslinje etter Audun Tjomsland, «Høyt spill om Torp» (2005).
• Strid mellom stormakter ga oss flyplass på Torp – Sandefjords Blad, debattartikkel av Audun Tjomsland. NATO-brevene 1951–52, 50 millioner kroner.
• Sandefjord lufthavn, Torp – Wikipedia (bokmål). Eiere, navnebytter, kommunegrenser, Ryanair og Norwegian.
• Jarlsberg flyplass – Store norske leksikon. Jarlsberg under okkupasjonen, NATO-henvendelsen i 1951.
• Tønsberg flyplass, Jarlsberg – Wikipedia (bokmål). Jarlsberg anlagt av tyske soldater i august 1940.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden