Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Kanalen er sundet mellom Tønsberg og Nøtterøy, byens havneløp mot Byfjorden. Håkon Håkonsson lot innløpet utbedre på 1200-tallet, trolig omkring 1250. Løpet har siden grodd igjen og blitt gravd opp flere ganger, blant annet etter at et skip lastet med stein ble senket i 1502, under loskaptein Gabriel Christianssøn i 1730-årene, og på nytt i 1830-årene. Tønsberg kommune overtok anlegget i 1886. En svingbru ble innviet 15. mai 1896. Dagens Kanalbru er en klaffebru fra 1957; Kaldnes bru, en gang- og sykkelbru, ble tatt i bruk i 2005.

Hvor
Sundet mellom Tønsberg sentrum og Nøtterøy, med brygga på Tønsberg-siden
Type
Havneløp med klaffebru for biler (1957) og gang- og sykkelbru (2005). Offentlig brygge og gjestehavn
Periode
Utbedret under Håkon Håkonsson på 1200-tallet. Nye utgravninger i 1730-årene og 1830-årene. Kommunalt fra 1886. Nåværende veibru 1957, gangbru 2005
Koordinater
Omtrent 59,265°N 10,407°Ø, ved brygga/Vikingodden (OpenStreetMap; kanalen selv ga ikke eget treff)
Adkomst
Fra Tønsberg stasjon omtrent 1,1 kilometer og rundt et kvarter til fots, regnet til brygga ved kanalen
En moderne klaffebru for gående over et smalt havneløp, med trebrygge, båter og bybebyggelse langs begge sider.
Kaldnes bru over kanalen, med brygga i Tønsberg i forgrunnen. 24. august 2019. Foto: Wolfmann. Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.

Løpet mellom byen og Nøtterøy

Kanalen er det smale sundet mellom Tønsberg sentrum og Nøtterøy, byens havneløp mot Byfjorden. På Nøtterøy-siden ligger blant annet Kaldnes. Kommunegrensen mot Færder følger deler av dette landskapet, så stedet er både en bygate mot vannet og en grense i skjærgården. På Tønsberg-siden ligger brygga, sjøbodene og Vikingodden. Store norske leksikon skriver at de viktigste industriområdene ligger langs kanalen og tilstøtende deler av Byfjorden, på både fastlands- og Nøtterøysiden, og at Tønsberg gjestehavn er en av landets større i sommersesongen.

Det gamle navnet på sundet var Skjelsjarsteinsundet eller Skeljasteingrunn, etter en stor, skjellbevokst stein som skal ha ligget der broen nå krysser, skriver en lokalhistorisk gjennomgang i Byavisa Tønsberg. Hva som skjedde med steinen, er ukjent.

Utgravning, gjengroing og nye løp

I Håkon Håkonssons saga står det at kongen lot innløpet ved Skeljasteingrunn grave ut, «slik at man nå kan fare med kogger, hvor tidligere sjekter knapt kunne flyte», gjengitt av Nøtterøy historielag. Historielaget legger dette til omkring 1250. Vestfold fylkeskommune skriver at det vanligvis har vært antatt at løpet var farbar tidligere også, men at det er usikkert, og at erosjon og sedimenter fra Aulielva kan ha skapt problemer. En byhistorisk artikkel i Byavisa Tønsberg skriver at det i middelalderen trolig bare rant en liten bekk gjennom en landfast tunge, og at Håkon Håkonsson lot kanalen grave ut for å gi skip passasje til Nordbyen fra havnen ved Jarlsø. De tre fremstillingene er ikke motstrid i hovedsaken – at kongen lot løpet utbedre på 1200-tallet – men de beskriver utgangspunktet noe ulikt.

I 1502 skal Knut Alvsøn ifølge Byavisa ha senket et skip lastet med stein for å stenge løpet for danske styrker. De neste par hundre årene grodde kanalen igjen. I 1730 tok loskaptein Gabriel Christianssøn fatt på å grave den opp på nytt. En havnehistorisk framstilling utgitt via Høgskolen i Vestfold skriver at han støtte på restene av vraket fra 1502, at løpet mot slutten av 1735 var 1581 alen langt, pelet på begge sider, og 6–8 fot dypt, og at det ble bygd en klaffebru på 62 ganger 20 fot. Byavisa daterer den første brua til 1735, 19 meter lang og 6,1 meter bred, og skriver at arbeidet pågikk i omkring åtte år fra 1730. Christianssøn druknet ved Flekkefjord i 1738, og driften gikk over til et interessentskap.

Løpet grodde igjen på nytt. Byavisa skriver at det i 1838 ble gravd en kanal på rundt 100 meters lengde, 12,2 meters bredde og 2,1 meters dybde. Nøtterøy historielag legger starten på det private interessentskapets arbeid til 1835, og nevner at det da ble bygd en «rullebru», den første av det slaget i Norge. Tønsberg kommune overtok kanalen og brua i 1886, ifølge historielaget. Stortinget bevilget 14. juni 1890 130 000 kroner til et nyanlegg, knyttet til at kanalavgiften skulle oppheves. Den 15. mai 1896 ble en ny svingbru innviet, skriver havnehistorien, da dampskipet «Norway» kom gjennom løpet.

Dagens broer

Dagens Kanalbru er en klaffebru for biler, åpnet i 1957, 89 meter lang og med seilingshøyde på 3 meter, ifølge Wikipedia. Den går mellom Træleborg på Tønsberg-siden og Teie på Nøtterøy-siden. I 2005 ble Kaldnes bru tatt i bruk, en gang- og sykkelbru og klaffebru på 130 meter med seilingshøyde på 5 meter, mellom brygga og Kaldnes. Wikipedia skriver at gangbrua åpner fem minutter før og etter veibrua. Åpningstider for båttrafikk bør sjekkes hos Tønsberg kommune, for de kan variere gjennom året.

Trebrygge og sjøboder langs et havneløp, med Slottsfjellet og steintårnet i bakgrunnen, sett fra en gangbru.
Tollbodbrygga og Slottsfjellet, sett fra Kaldnes bru. 31. oktober 2022. Foto: Ssu. Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.

Hva du kan se og gjøre her i dag

På Tønsberg-siden kan du gå langs brygga, se sjøbodene og utsikten mot fjellet, og krysse til Kaldnes på gangbrua når den er nede. Ved Ollebukta ligger Vikingodden med skipskopiene når de er i havn. Gjestehavnen er i bruk i sommersesongen. Nøtterøy og Teie ligger i Færder kommune; denne teksten holder seg til kanalen og Tønsberg-siden.

Praktisk informasjon

Brygga er offentlig og lett å gå, med jevnt underlag de fleste steder. Når broene åpnes for båter, er gang- og veitrafikken stanset en kort stund. Hold avstand til kanten, og respekter tau og merking ved kaier og fartøy. Parkering finnes i sentrum; det er enklest å komme til fots fra stasjonen.

Slik kommer du dit

Nominatim, karttjenesten som ble brukt til å feste de andre stedene, ga ikke et eget treff på kanalen som punkt. Avstanden er derfor regnet til brygga og Vikingodden, like ved løpet, og er omtrentlig. Fra Tønsberg stasjon er det omtrent 1,1 kilometer og rundt et kvarter til fots. Med bil er det omtrent like langt og rundt tre minutter. Du kjenner stedet igjen på det smale løpet mellom brygga og Kaldnes, med klaffebruene og Slottsfjellet i bakgrunnen.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Kanalen er byens sjøgate, gravd, gjengrodd og gravd opp igjen gjennom flere hundre år. Her møtes havnen, gangbrua og utsikten til Slottsfjellet, og det er et naturlig startpunkt for en tur til Vikingodden, Kaldnes og trehusene i Nordbyen.

Kilder

← Alle steder i Tønsberg · Steder · Til forsiden