Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Olavskirken i Tønsberg var en rundkirke knyttet til premonstratenserklosteret sør i middelalderbyen. Premonstratenserne er først nevnt i 1191, og kirken dateres vanligvis til slutten av 1100-tallet. Baglerkongen Erling Steinvegg ble gravlagt her i 1207. Klosteret ble sekularisert i 1532 og brant trolig i bybrannen i 1536. Kirken beskrives av Store norske leksikon som Nordens største rundkirke; indre diameter oppgis til omkring 22–23 meter. Ruinene ligger ved Storgata, vis-à-vis biblioteket, der klosteret er synlig i underetasjen.
- Hvor
- Storgata, vis-à-vis Tønsberg og Færder bibliotek, ved Hotell Maritim
- Type
- Ruin etter rundkirke og premonstratenserkloster. Kirkeruinen er utendørs; klosteret vises i bibliotekets underetasje
- Periode
- Kloster først nevnt 1191. Kirke vanligvis datert til slutten av 1100-tallet. Sekularisert 1532, brant trolig 1536. Utgravninger fra 1877; konservering 2007–2009
- Koordinater
- Omtrent 59,266°N 10,410°Ø (OpenStreetMap)
- Adkomst
- Fra Tønsberg stasjon omtrent 850 meter og rundt elleve minutter til fots
Rundkirken i Storgata
I en bakgård ved Storgata, vis-à-vis Tønsberg og Færder bibliotek, ligger ruinene etter Olavskirken, en rundkirke som hørte til premonstratenserklosteret i middelalderbyen. Store norske leksikon skriver at kirken en gang var Nordens største rundkirke. Det samme sier Wikipedia og oversikten Norske kirker. Den katolske kirkes klosterhistorie kaller den derimot Nordens nest største. En fagartikkel om kirken og Nidarosdomens oktogon beskriver Tønsberg-kirken som klart størst blant de kjente skandinaviske rundkirkene, med ytre diameter på omkring 25 meter og indre diameter på omkring 22 meter. Wikipedia og Norske kirker oppgir indre diameter til omkring 23 meter. Forskjellen på 22 og 23 meter er liten; uenigheten om «størst» eller «nest størst» bør merkes.
Kirken omtales ofte som Norges eneste rundkirke. Den samme fagartikkelen minner om at det også fantes en mindre rundkirke på Orphir på Orknøyene, som i middelalderen hørte til det norske riket. I dagens Norge er Tønsberg-ruinen den eneste kjente.
Klosteret og dateringen
Premonstratenserne i Tønsberg er først nevnt i 1191, da en gruppe danske korsfarere besøkte byen, skriver både Norske kirker og fagartikkelen. Munkene skal da ha vært underholdt av inntektene fra Mikaelskirken på Slottsfjellet. Norske kirker antyder at klosteret ble grunnlagt omkring 1160–1180. Kirken dateres vanligvis til slutten av 1100-tallet, ofte til 1170–1190, men kan ifølge samme artikkel være eldre. Fagartikkelen peker også på at kirkebygget ser ut til å ha stått ferdig som en frittstående kirke, og at klosterbygningene på sørsiden er yngre og noe klossete tilpasset en rundplan.
Når kirken først nevnes uttrykkelig, er kildene ikke helt enige. Wikipedia skriver 1206. Flere andre kilder, blant dem Norske kirker og fagartikkelen, legger den første sikre omtalen til 1207, da baglerkongen Erling Steinvegg ble gravlagt i kirken. Klosteret ble sekularisert i 1532, da kong Fredrik I ifølge den katolske kirkes oversikt lot det inngå som tjenestelen til Erik Ugerup. Anlegget brant, trolig i den store bybrannen i 1536. Deler av det kan senere ha vært brukt som lensherreresidens. Jordegodset dannet senere kjernen i grevskapet Jarlsberg, skriver både leksikonets byartikkel, Norske kirker og den katolske oversikten.
Kirken har vært forstått som inspirert av Gravkirken i Jerusalem, og en fagartikkel diskuterer også slektskapet med oktogonen over Olavsskrinet i Nidarosdomen. Skipet hadde porter mot nord, vest og sør, og et sirkelformet kor mot øst med sakristi på nordsiden, ifølge Norske kirker.
Utgravning og det du ser i dag
En fjerdedel av skipet ble fjernet under byggearbeider i 1877–78, da ruinen også ble gravd ut av arkitekt Håkon Thorsen, skriver fagartikkelen. Senere undersøkelser er blant annet gjort i 1929, 1963–67 og 1969–71, ifølge Norske kirker, som også nevner at jordlagene i den tidlige utgravningen ikke ble silt etter dagens praksis. I 1964–70 ble de gjenværende murene restaurert. Wikipedia skriver at Riksantikvaren drev konserveringsarbeid på kirkeruinen fra 2007 til 2009. En bronsemodell av kirken ble avduket i 2015, ifølge Norske kirker.
På motsatt side av Storgata ligger restene av klosterbygningene, gravd ut i forbindelse med det nye folkebiblioteket. Wikipedia skriver at biblioteket åpnet for publikum 10. mars 1992, i et hus tegnet av Lunde & Løvseth. Store norske leksikon skriver at det nye biblioteket sto ferdig i 1993. Klosterruinene er synlige i underetasjen. På tomten ble det i årene 1987–1991 funnet seks vikinggraver, deriblant to båtgraver som er markert i kjelleren, ifølge Wikipedia-artikkelen om biblioteket.
Hva du kan se og gjøre her i dag
Kirkeruinen i bakgården ved Storgata er det som er igjen av selve rundhuset: lave murer som viser planen, ikke et gjenreist kirkerom. Klosteret ser du innendørs i bibliotekets underetasje, når biblioteket er åpent. Foreningen Rundkirkens venner arbeider ifølge Wikipedia med å formidle historien og har tatt til orde for å gjenreise kirken; det er et ønske, ikke et vedtatt byggeprosjekt. Like ved ligger Haugar, og et stykke unna domkirken i samme gate.
Praktisk informasjon
Ruinen ved Storgata ligger i et bakgårdsrom like ved Hotell Maritim og er utendørs. Underlaget kan være ujevnt, og murene skal ikke klatres på. Klosterruinene i biblioteket, Storgata 16, følger bibliotekets åpningstider. Fra høsten 2018 har biblioteket også meråpent tilbud for registrerte lånere, ifølge Wikipedia, typisk fra tidlig morgen til sen kveld; sjekk gjeldende tider. Besøk i underetasjen bør skje hensynsfullt overfor andre biblioteksbrukere.
Slik kommer du dit
Fra Tønsberg stasjon er det omtrent 850 meter og rundt elleve minutter til fots til Olavskirken. Med bil er det omtrent 1,1 kilometer og rundt tre til fire minutter. Ruinen ligger i Storgata, sørøst i den gamle bykjernen, og du kjenner den igjen på de runde murene i bakgården vis-à-vis det glasskledde biblioteket.
Hvorfor stedet er verdt en tur
Her ligger planen etter en av de mer uvanlige kirkene i norsk middelalder, midt i dagens sentrum. Murene er lave, men sammen med klosteret under biblioteket og høyden på Haugar gir de et konkret bilde av det geistlige Tønsberg på 1100- og 1200-tallet.
Kilder
- Tønsberg – Store norske leksikon (sist oppdatert 26. oktober 2026).
- Olavskirken i Tønsberg og Tønsberg og Færder bibliotek – Wikipedia på bokmål.
- Olavskirken – Norske kirker.
- Olavsklosteret i Tønsberg – Den katolske kirke.
- Øystein Ekroll: The Round Church of Tønsberg and the Octagon of Nidaros, i Jerusalem in Viken: Crusading Ideology, Church-Building and Monasticism in South-Eastern Norway in the Twelfth Century, Cappelen Damm Akademisk / Nordic Open Access.
- Kulturminner – Tønsberg kommune.
- Avstander og reisetider: OpenStreetMap med rutetjenestene routing.openstreetmap.de (gange) og router.project-osrm.org (bil) fra Tønsberg stasjon.