Malmøya

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Malmøya er med 1190 dekar Larviks største øy i saltvann, ved innløpet til Viksfjorden. Øya har trolig vært bosatt siden 1300-tallet, lå under grevskapet fra 1680 og under Treschow fra 1835. I 1896 kom et fasaneri, og Kongebrygga ble bygd for jaktselskap med kongelige gjester. Under andre verdenskrig anla okkupasjonsmakten et kystfort; Kystartilleriet overtok etter krigen, og anlegget ble nedlagt i 1996 eller 1999, avhengig av kilde. I 1947–1979 drev arbeiderne ved sliperiet feriehjem her. Kommunen overtok øya i 2001 eller 2002. I dag er den statlig sikret friområde, med kyststi åpnet i 2016, naturreservat i sør, og kystledhytte i Trabukta. Adkomst skjer med båt.

Hvor

Ved innløpet til Viksfjorden, sørøst for Stavern og Rekkevik, dels mot havet, dels mot fjorden

Type

Statlig sikret friluftsøy med kyststi, naturreservat i sør, kystledhytte og spor etter jakt og kystfort

Størrelse

1190 dekar, Larviks største saltvannsøy

Eierhistorie

Under grevskapet fra 1680, Treschow fra 1835, offentlig fra 2001/2002 (kildene veksler mellom årene)

Vern

Friområde. Søndre del er naturreservat. Kulturminner etter kystfortet skal ivaretas, ifølge kommuneplanen

Koordinater

Omtrent 59,012°N 10,10°Ø (Wikipedia / OpenStreetMap)

Adkomst

Bare med båt. I 2026 ingen ordinær rute, men charter, egen båt eller kajakk. Allmenne småbåtplasser i Trabukta om sommeren. Utgangspunkt typisk Stavern eller Larvik

Øya mellom havet og fjorden

Malmøya ligger ved utløpet av Viksfjorden, dels vendt mot Skagerrak, dels inn mot fjorden. Med 1190 dekar er den Larviks største øy i saltvann, et tall både kommunen, Wikipedia og katalogen vår bruker. Hele øya er et statlig sikret friluftsområde. Kommunens friluftsside understreker at alle som vil, kan gå en tur her, finne benker og grillplasser, og bruke toaletter og vannkran som er satt ut for besøkende.

Øya må ikke forveksles med Malmøya i Oslo, som har eget oppslag i Store norske leksikon. Larviks Malmøya har en annen historie: grevens jaktpark, Treschows fasaneri, et tysk og senere norsk kystfort, et feriehjem for arbeiderne ved sliperiet, og fra tidlig 2000-tall offentlig friområde.

Adkomsten er med båt. Det går ikke bru. I 2025 seilte M/S Øysprinten i rute mellom Larvik, Stavern, Citadelløya og Kongebrygga på Malmøya, men rederiet Trygg Seilas skrev at det dessverre ikke blir ordinær rutetrafikk i 2026. De tar likevel grupper på avtale. Alternativene er egen båt, kajakk, eller å bli med andre. I Trabukta nord på øya er bryggeplasser for småbåter tilgjengelige for allmennheten i sommerhalvåret, ifølge kommunen.

Grevens jakt og kongebrygga

Kommunens kulturminneplan skriver at det trolig har vært bosetting på øya siden 1300-tallet. Fra 1680 var den på grev Ulrik Frederik Gyldenløves hender, senere under Treschow. Wikipedia presiserer at etatsråd F. W. Treschow overtok Malmøya sammen med det øvrige grevskapsgodset i 1835. Etter Tjølling bygdebok, sitert i kulturminneplanen, forsøkte greven å anlegge en jaktpark og satte ut dådyr, som etter hvert formerte seg, men som skal ha blitt tatt av rovdyr etter noen år. Flere forsøk på jaktpark ble ikke satt i gang.

I 1896 opprettet Treschow et fasaneri på øya. Det ble holdt storstilte fasan- og harejakter, og Treschow inviterte gjerne prominente gjester, blant dem flere kongelige, skriver planen. Nord på øya ligger fortsatt Kongebrygga, bygd spesielt for disse kongebesøkene. Det er denne brygga rutebåten har brukt som anløpssted i de årene det har gått rute.

Kystfortet

Under andre verdenskrig anla den tyske okkupasjonsmakten et kystfort på øya, med kanon- og skytestillinger, bunkere, tilfluktsrom og bygninger beregnet på omtrent 120 mennesker, ifølge kulturminneplanen. Etter krigen ble de tyske soldatene satt til å rydde øya for miner. Anlegget ble overtatt av Kystartilleriet, utvidet og modernisert flere ganger, og nedlagt i 1996. I 1997 ble flere bygninger revet, blant dem kommandosentralen og kjøkken- og spisesalsbygningen. Likevel finnes det fortsatt spor etter krigen og etter Forsvaret, som planen mener det er viktig å verne. Båtens Verden skriver at det ved det høyeste punktet, Slottsåsen, 42 meter over havet, ligger en kanonstilling fra fortet tyskerne anla i 1943, og at anlegget var i bruk helt fram til 1999, med installasjoner i fjell murt igjen. Nedleggelsesåret 1996 i kommuneplanen og 1999 hos Båtens Verden stemmer ikke helt; vi gjengir begge.

Feriehjem, hytter og offentlig eie

I 1947 spurte arbeiderne ved sliperiet om muligheten for et feriehjem, skriver kulturminneplanen. Treschow var positiv og la det til Malmøya. Den gamle jakthytta fungerte som feriehjem fram til et nytt bygg sto klart i 1956. Det ble ansatt bestyrer og arrangert dans, musikk og idrett i ferieukene. Etter hvert bygde mange av brukerne egne hytter, og den siste bestyreren sluttet i 1979. I dag er det ifølge Båtens Verden 38 private hytter og et feriehjem på øya. Søndre del er naturreservat.

Når det offentlige overtok øya, varierer kildene litt. Kulturminneplanen og Oslofjordens Friluftsråd skriver 2001, Wikipedia og katalogen vår 2002. Friluftsrådet formulerer det som at kommunen kjøpte øya av Fritzøe Skoger i 2001 for å sikre den for allmennheten. Forskjellen kan være avtale versus skjøte; poenget er at øya fra tidlig 2000-tall har vært offentlig friområde.

Kommunen skriver at det er mulig å leie seg inn i bygningene til feriehjemmet for privatpersoner, skoleklasser og andre organisasjoner i sommerhalvåret, og at øya har vært brukt i Den kulturelle skolesekken. I Trabukta har Oslofjordens Friluftsråd istandsatt en kystledhytte med seks sengeplasser, etter en 30 års leieavtale signert i 2023. Hytta, bygd i 1969 og brukt som redskapbod og varmestue, skulle etter planen være klar til sesongen 2025 og bookes via friluftsrådet. Status og ledige datoer må sjekkes der.

Kyststi, bading og regler

Det går flere tilrettelagte stier og veier på øya. Blant dem er en blåmerket rundløype som kyststi, merket av Larvik og Omegns Turistforening og åpnet i 2016, skriver kommunen. Stien går blant annet rett ved kystledhytta i Trabukta. Landskapet veksler mellom rullesteinstrender, svaberg, enger og eikeskog, ifølge friluftsrådet. Båtens Verden kaller øya et populært friluftsområde med bading, telting, klatring og fiske etter sjøørret, og et godt utgangspunkt for padling.

Kommunen tillater telting i inntil to døgn, men ikke i naturreservatet, og aldri nærmere enn 150 meter fra private hytter. Det skal være ro klokken 23, av hensyn til dyreliv og hytter. Hunder skal holdes under kontroll, og i bånd fra 1. april til 30. august. Motorisert ferdsel, også moped og firhjuling, er forbudt uten særskilt tillatelse. Bål er forbudt utenom tilrettelagte plasser mellom 15. april og 15. september, og skal ikke tennes på svaberg. Engangsgrill skal ikke stå direkte på fjell eller bakke. Sop og bær kan sanke, andre planter skal stå. Ta med avfallet hjem.

Søndre del av øya er naturreservat. Hold deg til stiene der vegetasjonen er sårbar, og vis hensyn til den private sonen rundt hyttene.

Hva du kan se og gjøre her i dag

En typisk tur er å gå i land ved Kongebrygga eller Trabukta, følge kyststien rundt øya, bade fra svaberg eller rullestein, spise niste ved en av benkene eller grillplassene, og se sporene etter fortet på Slottsåsen. Med mer tid kan du overnatte i kystledhytta eller i telt der det er lov. Øya egner seg godt sammen med en tur på Viksfjorden og, på landsiden, Stavern med Citadelløya.

Å ferdes på en bebodd friøy

Malmøya er offentlig, men ikke øde. De 38 private hyttene, feriehjemmet og kystledhytta gjør at du deler øya med folk som bor der i kortere eller lengre perioder. Kommunens regler om avstand til hytter, ro etter klokken 23 og båndtvang er skrevet nettopp for den balansen. En god tur her er en tur der du holder deg til stier, lar den private sonen være i fred, og tar med deg alt du tar med ut.

Kongebrygga er et uvanlig stedsnavn i et friluftsområde, og et nyttig anker i historien. Den ble ikke bygd for rutebåt og badegjester, men for jaktselskap der Treschow tok imot kongelige gjester i fasaneriets tid. At den samme brygga senere har vært anløpssted for en liten skjærgårdsbåt, er typisk for øya: lagene ligger oppå hverandre, og et anlegg skifter bruk uten at navnet forsvinner.

Slottsåsen, 42 meter over havet, er øyas høyeste punkt og det naturlige stedet å se etter sporene etter kystfortet. Mye er revet eller murt igjen, og det som ligger igjen, skal behandles som kulturminne, ikke som klatrestativ. Kulturminneplanen er tydelig på at restene etter krigen og etter Kystartilleriet har verdi, nettopp fordi så mye annet er tatt bort.

I 2026, uten ordinær rutetabell, krever en tur mer planlegging enn vanlig. Det kan likevel være en fordel: øya tåler ikke ubegrenset ferdsel, og de som kommer, gjør det mer bevisst. Sjekk vær, retur og bookinger i god tid, særlig hvis du skal overnatte i kystledhytta eller i telt.

Praktisk informasjon

Det finnes toaletter og vannkran for besøkende, ifølge kommunen. Utover det må du være selvhjulpen: mat, drikke, søppelpose, isolasjonsunderlag hvis du teltet, og klær for værskifte. Mobildekning kan variere. Det går ikke butikk på øya. Planlegg returen med båt i god tid, særlig i 2026, da det ikke er rutetabell å lene seg på. Sjekk kommunen, Trygg Seilas og Oslofjordens Friluftsråd før du drar.

Slik kommer du dit

Malmøya nås med båt, ikke til fots eller med bil. Vanlige utgangspunkt er Stavern (Dampskipskaia) eller Larvik (Østre brygge). I år med rutetrafikk har båten brukt Kongebrygga på nordsiden av øya som anløp. I 2026 må du etter Trygg Seilas avtale charter, komme i egen båt eller kajakk, eller bli med andre. Fra Stavern er overfarten kort; fra Larvik noe lenger. Du kjenner igjen øya som den største, skogkledde øya i innløpet til Viksfjorden, med åpent hav på yttersiden. Småbåter kan i sommersesongen bruke allmenne plasser i Trabukta.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Malmøya samler flere hundre år med Larviks historie på ett sted du bare kommer til over vann: grevens dådyr, kongenes jaktbrygge, et kystfort, et arbeiderferiehjem og til slutt et friområde med merket kyststi. Landskapet er åpent og variert, og likevel skjermet når du går inn i eikeskogen eller ned i en bukt. Kombiner gjerne turen med Viksfjorden innenfor, med Kaupang innerst i fjorden, eller med Stavern og Citadelløya på veien ut. På en klar dag ser du mot Svenner og de samme farvannene losene fra Ula speidet over.

Kilder

• Malmøya – Larvik kommune (areal, stier, regler, telting, kystledhytte; oppdatert 3. mars 2025).
• Plan for kulturminner og kulturmiljøer i Larvik kommune 2024–2040 (PDF), kapittel 5.1.1.5.
• Malmøya (Larvik) – Wikipedia på bokmål.
• Trabukta – Oslofjordens Friluftsråd (kystledhytta).
• Rutetider og forsiden – Trygg Seilas (rute 2025, ingen ordinær rute 2026).
• Malmøya – Skutebukta – Båtens Verden (havn, fort, hytter).

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden