Midtåsen skulpturpaviljong

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Midtåsen, eller Villa Midtås, var hjemmet til skipsreder Anders Jahre fra 1930-tallet til han døde i 1982, og til enken Bess Jahre fram til 2006. Arkitekt Arnstein Arneberg tegnet både huset og parken. Etter at det offentlige kjøpte eiendommen, ble villaen og hagen fredet, og i 2009 åpnet en skulpturpaviljong med verker av billedhuggeren Knut Steen – mannen bak Hvalfangstmonumentet. I dag er parken åpen for alle, paviljongen er gratis, og fra terrassene ser du ut over byen og innseilingen. Her møtes tre historier: hvalfangstens penger, en av landets fremste arkitekter og en billedhugger som ville «få bronsen til å synge, marmoren til å sveve».

Hvor

Midtåsveien 2 / 2A, på åsen nord for Sandefjord sentrum, mellom Mokollveien og Dølebakken. Like ved Mokollen

Type

Fredet villa med park og hageanlegg, og en skulpturpaviljong med 12 marmorskulpturer og 4 bronseskulpturer i landskapet av Knut Steen

Periode

Tomta kjøpt 1930. Villaen oppført 1931–1934 (oftest oppgitt som 1933), utvidet fra midten av 1950-årene og ferdig med «Arnebergstuen» i 1960. Fredet 2008. Skulpturpaviljongen åpnet 24. juni 2009

Koordinater

Omtrent 59,142°N 10,217°Ø (Wikimedia Commons, posisjon for foto av villaen og paviljongen)

Adkomst

Rundt halvannen kilometer fra Sandefjord stasjon, 20–25 minutter til fots med motbakke. Parkering utenfor eiendommen ved øvre port

Åpent

Parken er åpen for publikum hver dag. Paviljongen: kommunen oppgir kl. 10–19 hele året, andre kilder sier kl. 18 i vinterhalvåret. Gratis. Villaen kan bare ses inni på guidede omvisninger

Advokaten som ble hvalfangstreder

Anders Jahre ble født i Sandar i 1891 som sønn av en gårdbruker. Ifølge Norsk biografisk leksikon tok han juridisk embetseksamen i 1914 og åpnet egen praksis som overrettssakfører i Sandefjord i 1916. Fra 1919 gikk han inn i hvalfangsten, og i 1928 stiftet han rederiet sitt og det første Kosmos-selskapet. Jahre var tidlig ute med store flytende hvalkokerier med rasjonell drift, og i årene 1928–1930 stiftet han seks hvalfangstselskaper.

Det var midt i denne ekspansjonen han kjøpte tomta på Midtåsen. Lokalhistoriewiki oppgir at eiendommen ble kjøpt i 1930, og at bygningene ble satt opp i 1933–1934 av bygningsarbeidere fra Jahres eget verft, Kosmos. Wikipedia oppgir byggetiden som 1931–1934, mens Sandefjord kommune, Visit Vestfold og Norsk biografisk leksikon skriver 1933. Tidspunktet er verdt å merke seg: Da kokeriet Kosmos II ble levert sommeren 1931, stupte prisen på hvalolje, og hele hvalfangstflåten ble liggende hjemme sesongen 1931–1932. Villaen ble altså reist gjennom de verste årene i verdenskrisen.

Det opprinnelige anlegget var på rundt 60 dekar. Ifølge lokalhistoriewiki omfattet det i Jahres tid hele Midtåsen, fra Mokollveien i vest til Dølebakken i øst og Midtåsveien i nordøst. Senere er deler av tomta i nord og øst skilt ut og bebygd.

Arnebergs villa

Arkitekten var Arnstein Arneberg, kjent for blant annet Oslo rådhus, Vikingskipshuset og kronprinsboligen Skaugum. Norsk biografisk leksikon skriver at Arneberg aldri ble funksjonalist, men at han på Skaugum fra 1932 tok i bruk en ny og forenklet arkitektur. Om Midtåsen skriver leksikonet at Arneberg her lar en rikt utformet hage spille mot en svært enkel bygningskropp. Sandefjord kommune og lokalhistoriewiki kaller stilen «neddempet funksjonalisme», med innslag av klassisisme: slakt tak, liggende linjer, store glassflater og rene former. Senere tegnet Arneberg også Park Hotel og Hvalfangstens Hus i Sandefjord (1957–1960), som Jahre sto bak.

Hovedbygningen er på rundt 1200 kvadratmeter. Den står på en sokkel av grå granitt og er støpt i betong, kledd utvendig med rød teglstein. Det valmede taket er tekket med kobber, og vinduene på hovedfløyen har omramminger i hugget granitt. Undersiden av takutstikket er delt i malte trekassetter, og mot sør er kassettene dekorert med ornamenter.

Opprinnelig var huset L-formet, med en hovedfløy i to etasjer og en sidefløy i én etasje som ifølge Wikipedia først var stall. Fra midten av 1950-årene ble sidefløyen bygd på med en etasje. Her ligger den såkalte «Onassis-suiten», oppkalt etter den greske skipsrederen Aristoteles Onassis, som var gjest på Midtåsen. Andre kjente gjester var operasangeren Jussi Björling, sjahen av Iran og norske og svenske kongelige. NBL nevner at Jahre og Onassis tilhørte den samme lille kretsen av toneangivende storredere, og at de hadde enkelte prosjekter sammen.

I 1960 ble hovedfløyen forlenget mot øst med festsalen «Arnebergstuen», til Jahres 70-årsdag året etter. Salen ligger lavere i terrenget enn resten av huset og nås via en trapp fra stua. Rommet er bygd rundt store veggtepper fra 1600-tallet, og lokalhistoriewiki beskriver engelske mahognimøbler og store krystallysekroner. Vestfold fylkeskommune beskriver utsmykningen som en blanding av mytologiske og allegoriske motiver og motiver fra Jahres egne virksomheter.

Kontoret og formuen

Det rommet som har fått mest omtale, er Jahres eget kontor. Wikipedia gjengir historien om at han skal ha brent regnskapspapirer i peisen her for å skjule dem for skattemyndighetene – men skriver selv «angivelig». Bakgrunnen er Jahre-saken. Jahre benektet hele livet at han hadde en formue i utlandet. Etter hans død reiste staten et skattekrav mot boet i 1984, og ifølge NBL vant staten delvis fram i 2002 og fikk tilbake deler av formuen fra Caymanøyene. Saken ble endelig avsluttet i 2012. Bostyret hadde da hentet inn rundt én milliard kroner; staten, Vestfold fylkeskommune og Sandefjord kommune fikk 400 millioner, mens resten var gått med til arbeidet gjennom 20 år.

Samtidig var Jahre en av de største giverne i norsk historie. NBL nevner Anders Jahres fond til vitenskapens fremme fra 1953 og Anders Jahres humanitære stiftelse fra 1966. I hjembyen står han bak blant annet Park Hotel, nytt rådhus med bibliotek og kino- og konsertlokale, et bymuseum og et krematorium. Stiftelsen hans var senere med på å kjøpe Midtåsen til det offentlige.

Parken: Frankrike mot fjorden, England mot skogen

Arneberg planla også parken. På sørsiden, mot fjorden, er hagen ordnet etter franske forbilder: rette plener, symmetriske bed, trapper og bassenger i en akse ned mot byen. Fra sørenden av hagen ser du ut over Sandefjord og Sandefjordsfjorden. På nordsiden, ved inngangen, er parken anlagt som en engelsk landskapshage. Innkjørselen går gjennom løv- og barskog med en stor bøkeskog.

Gårdsplassen mellom hovedhuset, sidefløyen og garasjen er opparbeidet med grus, plen, lave teglmurer, hekker og et basseng med springvann. Garasjen med portner- og sjåførbolig i andre etasje er bygd i samme røde tegl som villaen. En lav mur med en ornamentert smijernsport, malt bondeblå med forgylte detaljer, skiller den ytre og indre gårdsplassen. Øst for Arnebergstuen ligger et gammelt drivhus i samme stil.

Salg, fredning og åpning

Bess Jahre bodde på Midtåsen til hun døde 9. juni 2006. Eiendommen ble så lagt ut for salg. Sandefjord kommune, Vestfold fylkeskommune og Anders Jahres humanitære stiftelse kjøpte den sammen gjennom selskapet Midtåsen AS. Prisen oppgis til 41 millioner kroner av lokalhistoriewiki og Visit Vestfold, mens Wikipedia skriver 40 millioner. Kommunen oppgir kjøpet til 2008, men eiendommen ble åpnet for publikum allerede 23. juni 2007, ifølge både Wikipedia og Visit Vestfold.

Riksantikvaren vedtaksfredet anlegget 25. mai 2008. Fredningen gjelder hovedbygningen, garasjen med portnerboligen, drivhuset og parken. Ifølge lokalhistoriewiki var stedet intakt slik det hadde vært siden det ble bygd. Interiørene er fredet med rominndeling, overflater og fast inventar, og i tre rom – Arnebergstuen, Jahres kontor og røkeværelse og det grønne gjesterommet – skal også løse møbler og gjenstander bli stående. I hagen er trapper, parterrer, bassenger, murer, skulpturer, solur, lamper og porten med i fredningen.

Knut Steen – billedhuggeren fra Kampen

Knut Steen ble født på Kampen i Oslo i 1924 og døde i Sandefjord i 2011. Ifølge NBL var faren vognmann, og gutten ble tidlig satt i arbeid, blant annet med søppelkjøring. Han gikk på Statens kunstakademi med Stinius Fredriksen og Per Palle Storm som lærere, og var som ung lenge syk av tuberkulose.

Steens kobling til Sandefjord begynte med Hvalfangstmonumentet. NBL skriver at arbeidet pågikk fra 1953 til monumentet ble reist i 1960, og at Steen tidlig i prosessen flyttet til et småbruk ved Sandefjord. Der var han og kona, kunsthåndverker Inger Dag Steen, lenge en kjerne i kunstmiljøet i Vestfold. I 1976 slo han seg ned i marmorbyen Carrara i Italia. Derfra kommer mange av de lett abstraherte marmorfigurene hans, ofte med mytologiske eller litterære motiver. NBL kaller Hvalfangstmonumentet et hovedverk i moderne norsk skulptur og byens bumerke.

Steen vakte ofte debatt. Statuen av Olav Kyrre i Bergen tok flere tiår å få reist, og Oslo kommune sa i 2006 nei takk til hans store granittstatue av kong Olav V, som i stedet ble satt opp i Gulen. Likevel regnes han som en av de store norske billedhuggerne. Han har mer enn tretti offentlige utsmykninger i Norge og er representert i Nasjonalmuseet.

Paviljongen fra 2009

Skulpturpaviljongen ligger på en høyde rett nordvest for villaen og åpnet 24. juni 2009. Her er 16 av Steens verk samlet: tolv marmorskulpturer inne i paviljongen og fire bronseskulpturer ute i parken. Ifølge lokalhistoriewiki eies skulpturene av Sparebankstiftelsen DNB NOR, og paviljongen ble finansiert av Sandefjord kommune, Vestfold fylkeskommune, Anders Jahres humanitære stiftelse, Sparebankstiftelsen DNB NOR og Norsk kulturråd.

Arkitekt er Svein Lund i Lund Hagem Arkitekter, med landskapsarkitekt Gullik Gulliksen. Arkitektkontoret beskriver bygget som en rundt 200 kvadratmeter stor vandring i lys betong og glass. Formen følger terrenget og åpner seg mot sør med store vinduer mot byen og fjorden. Inngangen, et mellomrom og et åpent hovedrom ligger på ulike nivåer, slik at du ser skulpturene fra flere høyder. Steen ønsket en lys og nøytral bakgrunn, og paviljongen skulle ikke konkurrere med det fredede anlegget.

Bygget er ikke oppvarmet. Det gjør at marmoren står i det skiftende lyset gjennom hele året, under et tak av matt glass og med furuskog rundt. Ifølge architecture norway hørte også nye stier, serviceveier og toaletter med i prosjektet. I 2011 fikk paviljongen Betongtavlen, prisen for fremragende bruk av betong.

Hva man ser og kan gjøre her i dag

Parken er åpen for alle og gratis. Her kan du gå de terrasserte trappene ned mot bassengene, sette deg på en benk med utsikt over byen, og gå merkede turstier gjennom skogen nord for husene. Kommunen lister opp benker, merket tursti, toalett og skulpturer inne og ute. Paviljongen er gratis å gå inn i, og her ligger også toalettet.

Villaen drives i dag som selskaps- og konferanselokale under Unike Hoteller, med overnatting – også i Onassis-suiten. Inne i hovedhuset kommer du bare på guidet omvisning. Sommeren 2026 var det offentlige omvisninger på utvalgte dager fra mai til august kl. 14, rundt halvannen time, til 250 kroner per person. Grupper kan bestille private omvisninger. Mange kjenner også villaen fra TV: TV 2-programmet «Forræder» er spilt inn på Midtåsen.

Midtåsen passer godt sammen med en tur til Mokollen like ved. Sandar historielag har laget en egen turbeskrivelse for Mokollen og Midtåsen. Vil du se mer av Knut Steen, står Hvalfangstmonumentet nede ved havna, og rådhuset Jahre finansierte, ligger i sentrum.

Natur og byrom rundt stedet

Midtåsen er en av åsene som omkranser sentrum på nordsiden. Fra villaen faller terrenget bratt ned mot boligområdene og byen, og derfor er utsikten så vid: over hustakene, havna og ut mot innseilingen. Bak husene er det skog, med gamle eiker, furu og den store bøkeskogen ved innkjørselen. Visit Vestfold nevner et rikt fugleliv og mange blomster i parken. Tidlig på sommeren står bedene i hagen i full blomst, mens høsten gir farger i bøkeskogen. Området rundt er villastrøk, og åsen henger sammen med turområdet på Mokollen.

Praktisk

Biler må parkeres utenfor eiendommen. Kommunen viser til parkering til venstre for øvre hovedport, og det er egne plasser for forflytningshemmede ved øvre port. Du kan også parkere ved Mokollen barnehage og gå opp gjennom porten ved Mokollveien. Til fots er det skiltet fra Dølebakken via Røyskattveien og fra Mokollveien.

Åpningstidene oppgis litt ulikt. Kommunen skriver at paviljongen med toalett er åpen kl. 10–19 hele året, mens andre oppføringer sier at den stenger kl. 18 fra 1. oktober til 31. mars. Visit Vestfold oppgir parken som åpen kl. 8–19, lokalhistoriewiki kl. 8–22. I oktober er det tryggest å komme før kl. 18. Parken har trapper og bakker; det flate partiet ved gårdsplassen og paviljongen nås lettest fra øvre port. Villaen er i bruk til selskaper og konferanser, så vis hensyn ved inngangen og respekter avsperringer. Skulpturene og det fredede anlegget skal ikke klatres på.

Slik kommer du dit

Fra Sandefjord stasjon er det rundt halvannen kilometer til Midtåsen, omtrent 20–25 minutter til fots, det meste i motbakke. Gå nordover fra sentrum mot Dølebakken og følg skiltene via Røyskattveien, eller ta turstien fra Mokollveien. Du kjenner igjen stedet på den lange villaen i rød tegl med kobbertak øverst på åsen, og på den lave, lyse paviljongen i betong og glass på høyden like ved.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Midtåsen viser hvalfangstbyen fra toppen. Her bodde mannen som ble kalt «Prince of Whales», i et hus reist midt i krisetiden av arbeidere fra hans eget verft. Her tok han imot skipsredere, artister og kongelige, og her henger historien om den skjulte formuen fortsatt i lufta. I dag er det samme stedet åpent for alle, med gratis kunst av billedhuggeren som ga byen Hvalfangstmonumentet. Ta med kaffe, sett deg ved terrassene og se ut over byen som hvalolja bygde.

Kilder

• Midtås parkanlegg og skulpturpark – Sandefjord kommune. Åpningstider, kjøpet gjennom Midtåsen AS, paviljongen, adkomst og parkering.
• Midtåsen – lokalhistoriewiki.no. Tomtekjøp 1930, byggingen, eksteriør, Arnebergstuen, parken, fredningen 25. mai 2008, skulpturparken og finansieringen.
• Midtåsen – Wikipedia (bokmål). Byggetid, sidefløyen, gjester, kontoret, åpning 2007, Betongtavlen, «Forræder».
• Anders Jahre – Norsk biografisk leksikon (Arnljot Strømme Svendsen og Frode Rabbevåg). Karriere, Kosmos, krisen 1931–32, gaver og Jahre-saken.
• Arnstein Arneberg – Norsk biografisk leksikon (Elisabeth Seip). Midtåsen 1933, Skaugum og Park Hotel / Hvalfangstens Hus.
• Knut Steen – Norsk biografisk leksikon (Tom Lotherington). Oppvekst, Hvalfangstmonumentet, Sandefjord og Carrara.
• Knut Steen – Store norske leksikon (Katrine Kalleklev). Levetid, hovedverk og statuen av Olav V.
• Knut Steen – Wikipedia (bokmål). Åpningsdatoen 24. juni 2009 og omfanget av utsmykningene.
• Midtåsen Sculpture Pavilion – Lund Hagem Arkitekter. Arkitektur, størrelse og materialer.
• Midtåsen Sculpture Park, Sandefjord – architecture norway. Uoppvarmet paviljong, stier og toaletter.
• Omvisning inne på Midtåsen – Visit Vestfold. Kjøpesum, åpning 2007, parken og paviljongen.
• Guidet omvisning – Midtåsen / Unike Hoteller. Omvisninger 2026 og priser.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden