Jotun i Sandefjord

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Jotun er Norges største malingprodusent og et av verdens største. Konsernet startet som Jotun Kemiske Fabrik A/S i Sandefjord i 1926, da fargehandleren Odd Gleditsch overtok en konkursrammet skipsmalingfabrikk på Gimle. Første kunde var hvalflåten, som trengte bunnstoff og rustbeskyttelse hver sommer. Siden vokste firmaet via fusjoner og utenlandske fabrikker, og en brann i 1976 tok seks liv. I dag ligger konsernets hovedkontor og forskningssenter på Gimle, på samme område ved fjorden der det hele begynte.

Hvor

Gimle, ved Sandefjordsfjorden. Hovedkontoret har adresse Hystadveien 167, Sandefjord

Type

Industrikonsern med maling og pulverlakk. Fire forretningsområder: dekorativ maling, skipsmaling, industrimaling og pulverlakk

Periode

Fargehandel fra 1920, Jotun Kemiske Fabrik A/S stiftet i 1926, fusjon til Jotun A/S i 1972, nytt hovedkontor og forskningssenter fra 2019–20

Koordinater

Omtrent 59°06′41″N 10°13′22″Ø (OpenStreetMap, adressepunktet Hystadveien 167)

Adkomst

Omtrent tre kilometer fra Sandefjord stasjon. Området er en arbeidsplass og er ikke åpent for alle

Åpent

Ikke et åpent turmål. Ta kontakt med Jotun hvis du vil høre om besøk

Jotun er en av bedriftene fra hvalfangsttiden som fortsatt er i drift i Sandefjord. Konsernet er eid av Gleditsch-familien og Orkla, som gjennom Paint Holding AS har rundt 43 prosent, ifølge Store norske leksikon. I 2025 hadde Jotun ifølge Wikipedia 10 933 ansatte og en omsetning på 34,3 milliarder kroner. Rundt tusen av de ansatte jobber i Norge.

Før Jotun: Johan Bryde på Gimle

Historien begynner før Odd Gleditsch. Ifølge Malerfagets Historielag startet skipsreder og hvalfanger Johan Bryde (1858–1925) Gimle Oljemølle i 1907, og oljemøllen laget først og fremst linolje. I 1909 opprettet han også Jotun Kemiske Fabrik for produksjon av skipsmaling, på samme sted. Bryde er kjent for mye annet. Store norske leksikon beskriver ham som en av byens store hvalfangstredere: han sendte en ekspedisjon til Svalbard i 1904, åpnet fangststasjoner i Sør-Afrika i 1908, og brydehvalen er oppkalt etter ham. Både oljemøllen og malingfabrikken gikk konkurs i 1925, samme år som han døde.

At det allerede fantes en malingfabrikk med navnet Jotun i 1909, er lett å overse. Dagens selskap regner 1926 som sitt startår, og Jotun selv skriver at Gleditsch da kjøpte Jotun Kemiske Fabrik, ikke at han startet fra bunnen.

Fargehandleren Odd Gleditsch

Odd Gleditsch ble født i Sandefjord 2. oktober 1894 og døde i byen 17. januar 1990. Han dro som femtenåring på hvalfangst i Sørishavet og var med i seks sesonger, ifølge Store norske leksikon. Etter hvert tok han styrmannsskolen. Da han kom hjem i 1916, drev han aksjemegling i noen år, men tapte det han hadde tjent da konjunkturene snudde i 1918. I 1920 åpnet han fargehandel og skipsrekvisitaforretning i Sandefjord. Allerede det andre året kom store bestillinger fra hvalfangstselskapene.

Gleditsch var agent for både Gimle Oljemølle og skipsmalingfabrikken. Da de gikk konkurs i 1925, så han en mulighet til å lage selv noen av varene han solgte. Etter forhandlinger med kreditorene ble det reist en aksjekapital på 60 000 kroner. Malerfagets Historielag skriver at innbydelsen til aksjetegning gikk ut i mars 1926, og at Jotun Kemiske Fabrik A/S ble stiftet 17. april. Andre kilder oppgir bare «mars» eller «april», så datoen varierer litt avhengig av om man teller innbydelsen eller selve stiftelsen. Selskapet overtok bygninger, maskiner og lager, blant annet en stor beholdning bunnstoff. Hvalflåten ventet å komme hjem i mai, og skulle bunnstoffes og males i løpet av sommeren, så timingen var god. Allerede mot slutten av det første driftsåret ble kapitalen økt til 85 000 kroner.

Hvalflåten som kunde

De første tiårene levde Jotun i stor grad av hvalfangsten. Flåten kom hjem om våren og lå i opplag om sommeren, og da skulle skipene stoffes og males. Året 1931 var preget av depresjon, og samtlige hvalfangstekspedisjoner lå i opplag, ifølge Store norske leksikon. Det var en katastrofe også for firmaer som leverte utstyr og materiell til flåten. Det var likevel et visst behov for maling, og Jotun klarte seg. I 1931 sikret Gleditsch seg patent og salgsrettigheter til Arcanol, en ny «gråblymønje» utviklet av østerrikeren Manfred Ragg. Det viste seg at den ga bedre resultater enn tradisjonell mønje, og etter hvert ble den også interessant for vanlige fargehandlere. Jotun selv setter lanseringen til 1932 og skriver at betydningen for de første årene er vanskelig å overvurdere. Store norske leksikon sier at Arcanol la grunnlaget for firmaets suksess.

Under okkupasjonen var tilgangen på råvarer begrenset og produksjonen lav, men Jotun skriver at selskapet likevel lanserte nye produkter. I 1939 hadde styret etter forslag fra Gleditsch opprettet et pensjonsfond for arbeidere og funksjonærer, noe Store norske leksikon kaller fremsynt for tiden. Etter krigen gikk det bra. Jotun åpnet i 1951 en ny femetasjes fabrikk på Gimle, der en hel etasje var satt av til forskning og utvikling. Store norske leksikon oppgir at bygget ble satt opp i 1950, og at det rommet et av Nordens største laboratorier i bransjen. Gleditsch uttalte ifølge samme kilde at selskapet måtte satse maksimalt på forskning for å vokse.

Flere av produktene som mange nordmenn husker, er fra denne tiden. Jotun nevner Fenom, en innendørsmaling fra 1953, og den gjennomsiktige beisen Trebitt fra 1956. Drygolin kom i 1948 fra Fleischers Kjemiske Fabrikk i Bergen og ble ifølge Jotun Norges mest solgte utendørsmaling. Fleischers ble senere en del av Jotun.

Hvorfor en pingvin?

Jotuns logo er en pingvin, og ansatte kalles «pingviner». Ifølge Jotuns kommunikasjonsdirektør, referert av Lean Forum Norge, ble pingvinen valgt i 1942. Selskapet hadde da brukt en hammer som symbol, og det kunne gi uheldige assosiasjoner. Før det hadde Jotun også prøvd troll og reinsdyr. Pingvinen passet fordi firmaet startet med å levere maling til skip i Sandefjord som drev hvalfangst i Antarktis, og fordi Gleditsch senior hadde sett pingviner på nært hold. Pingvinen kom inn i logoen i svart-hvitt i 1974 og i farger i 1991. En britisk nettside for skipsmaling, Paint Marine, skriver at selve navnet Jotun kommer fra norrøn mytologi og fjellområdet Jotunheimen. Det er en sekundærkilde, men den nevner også hammeren som Lean Forum Norge tar opp.

Selskapets verdier er lojalitet, omsorg, respekt og mot. I 2023 beskrev bladet Arkitektur hvordan pingviner finnes overalt i det nye hovedkontoret, fra utstoppede og tegnede til skulpturer, og at en statue på minst tre meter står utenfor vinduet. Hovedkontoret har en egen museumsdel, kalt Penguin Hall.

Ut i verden, og en fusjon

Gleditsch senior var ikke i utgangspunktet begeistret for Libya, men sønnen Odd Gleditsch jr. mente at oljefunnet i 1959 ville skape vekst, og fikk styret til å bevilge penger. Fabrikken i Tripoli startet produksjonen i 1962 og ble Jotuns første utenfor Norge, ifølge Store norske leksikon og Jotun. Wikipedia på bokmål oppgir 1961 for åpningen i Libya. Thailand fulgte i 1967, eller 1968 i andre kilder. I 1970 kjøpte Jotun det britiske selskapet Henry Clark & Sons.

I 1972 gikk fire norske malingprodusenter sammen til Jotungruppen A/S: Jotun Odd Gleditsch, Alf Bjercke i Oslo, Fleischers i Bergen og malingdivisjonen i De-No-Fa og Lilleborg. Store norske leksikon peker på Odd Gleditsch jr. som arkitekten bak sammenslåingen. Noen kilder, blant annet engelsk Wikipedia, sier 1971. I 1984 ble navnet Jotun A/S. Selskapet fikk dermed fabrikker i Oslo, Bergen og Fredrikstad ved siden av Sandefjord, noe som kom godt med i 1976.

I 1976 lanserte Jotun også Multicolor, som ifølge selskapet var den første datastyrte fargeblandemaskinen i butikk i sitt slag. Arne J. Langnes, som var sentral i utviklingen, fortalte i 2022 på Sandefjord Lokalhistoriske Senter at det nå står rundt ti tusen slike maskiner ute i mange land. Ideen var at kundene fikk et større utvalg av farger mens forhandlerne trengte mindre lager.

15. september 1976

Onsdag 15. september 1976, på kvelden, gikk brannalarmen på Jotun på Gimle. Seks mennesker døde og elleve ble skadet, ifølge Sandefjord Lokalhistoriske Senter, som oppgir verditapet til 175 millioner kroner. Store norske leksikon kaller det den største industribrannen i norsk historie. Årsaken var ifølge lokalhistoriesenteret en lekkasje av svært brannfarlig råstoff. En ovn i etasjen under antente løsemiddelgassen, og det ble en kraftig eksplosjon. Brannen vokste raskt, og lenge fryktet man at også et kjemikalielager i fjellanlegget på Gimle kunne eksplodere. Rundt 200 personer ble evakuert fra området. Brannvesenene i Sandefjord, Larvik og Tønsberg, Jotuns eget brannvern, Røde Kors, politiet, sivilforsvaret og Sandefjord sykehus deltok.

Odd Gleditsch senior var da 81 år. Store norske leksikon forteller at han gråt åpent og sa at bygninger og maskiner kan skaffes igjen, men ikke de seks som døde. Ingen ble permittert etter brannen, fortalte Langnes. Produksjonen ble flyttet til de andre fabrikkene, og ansatte fra Sandefjord reiste til Bergen. Konkurrenter hjalp til. Kildene er uenige om hvor lang tid det tok å gjenoppbygge. Store norske leksikon skriver at fabrikken var gjenoppbygd året etter, mens Langnes sier at det gikk nesten to år før Gimle kunne åpne igjen. Jotun skriver at katastrofen for alltid formet selskapets syn på sikkerhet på arbeidsplassen. Sandefjords Blad markerte 50-årsdagen 15. september 2026.

Ny brann i 2021, på dagen 45 år etter

Onsdag 15. september 2021, nøyaktig 45 år etter, begynte det å brenne igjen. Brannen startet rundt klokken 15 i energisentralen som forsyner bindemiddelfabrikken, nær hovedkontoret, ifølge Jotun. Alle ansatte ble evakuert, og to personer fikk lette skader. Politiet opprettet en sikkerhetssone på 500 meter på grunn av røyken, og det ble lagt ut lenser i sjøen som forholdsregel. Etter omtrent to timer var brannen under kontroll, og den spredte seg ikke til bindemiddelfabrikken eller andre bygg.

I etterkant kom en rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. NRK skrev at DSB fant alvorlige avvik: manglende internkontroll og manglende slukkeutstyr. Skumanlegget lot seg ikke løse ut, to nylig installerte brannhydranter manglet vann, og industrivernets brannbil startet ikke på grunn av et dødt batteri. Teknisk direktør Jan Helge Eriksen forklarte til NRK at brannen skyldtes et hull i et sirkulasjonsrør for hetolje, laget av korrosjon, og at Jotun ville gå gjennom styringssystemet. Brannvesenet i Sandefjord hadde ikke hatt tilsyn hos Jotun siden 2017, skrev NRK. Naboer var kritiske etter brannen. Ifølge DSB virket altså ikke slukkeutstyret, mens den dypere årsaken til korrosjonen ikke var avklart i det materialet jeg har lest.

Hovedkontoret på Gimle

I 2012 tok Jotun i bruk en ny malingfabrikk på Vindal, ifølge Sandefjords Blad. Den var da konsernets største enkeltinvestering. Så kom en dobbelt så stor, ifølge avisen: 20. november 2015 vedtok styret å bruke 1,1 milliarder kroner på nytt hovedkontor og forskningssenter på Gimle. Konsernsjef Morten Fon sa til avisen at Gimle er Jotuns arnested, og at utbyggingen ville forankre selskapet i Sandefjord. Bygningene ble tegnet av Henning Larsen Architects. Arkitektur-bladet oppgir 33 000 kvadratmeter fordelt på fem bygg; Sandefjords Blad og RMC, som var byggherrens HMS-rådgiver, skriver 34 000 til 34 400. Anlegget var ferdig sent i 2019, men rakk ikke å åpne offisielt før pandemien. Jotun selv sier at det åpnet i 2020.

Jotun beskriver forskningssenteret som et av Nord-Europas største private. Rundt 270 forskere arbeider der, ifølge selskapet, med blant annet sentrifuger, ovner og sjøvannstanker. I 2023 jobbet rundt 600 mennesker fra 40 nasjonaliteter i bygget. Jotun betalte også for gang- og sykkelvei langs østsiden av Hystadveien, ifølge Sandefjords Blad i 2015.

Jotun og byen

Det er lett å se spor etter Jotun i Sandefjord uten å gå inn på fabrikkområdet. Odd Gleditsch ga et stort pengebidrag til Jotunhallen i Bugårdsparken, som ble bygget i 1962–63 og fikk navn etter ham og firmaet. Jotun ga også midler til skulpturgruppen i Badeparken i forbindelse med byens 150-årsjubileum i 1995. Fabrikkens plassering ved sjøen, med egen kai, er beskrevet i artiklene om Hystadskogen og havnen. Hvalfangsten som skapte Jotun, kan du lese mer om i artiklene om Hvalfangstmuseet og Framnæs Mekaniske Værksted.

I 2026 ble Jotun hundre år. Det samme året startet byggingen av et nytt, helautomatisert ferdigvarelager på 10 000 kvadratmeter, som skal erstatte det gamle fra 1978 på Vindal, ifølge Wikipedia. Hystadskogen-artikkelen her plasserer det nye lageret på Danebuåsen ved E18.

Praktisk

Jotuns område er en inngjerdet arbeidsplass med industriell virksomhet, så du kan ikke gå fritt rundt der. Anlegget ligger helt nede ved fjorden, og bildene her er tatt fra sjøen. Hystadskogen-artikkelen oppgir at bedriften har eget museum i hovedkontoret, åpent etter avtale og ikke som drop-in. Lean Forum Norge skriver at over 3 500 personer går gjennom besøkssenteret hvert år. Ta kontakt med Jotun på forhånd hvis du vil høre om en omvisning.

Slik kommer du dit

Fra Sandefjord stasjon er det omtrent tre kilometer til Jotun på Gimle, i Hystadveien 167. Hystadskogen-artikkelen her anslår 35–40 minutter til fots langs Hystadveien. Det er gateparkering langs Hystadveien, mens parkeringsanleggene ved Jotun er for ansatte. Du kjenner igjen stedet på de lyse byggene med store vindusflater helt nede ved fjorden, og på pingvinen i logoen. Sjekk Entur eller Vestfold Kollektivtrafikk for buss.

Jotun viser at hvalfangsttiden ikke bare er historie. Firmaet som begynte med å forsyne hvalflåten med maling, styres fortsatt fra Gimle.

Kilder

• Jotun – Store norske leksikon. Grunnlegging 1926, fusjon 1972, brannen i 1976, eiere.
• Odd Gleditsch – Store norske leksikon (Leif Blichfeldt / Samhold / Nasjonalbiblioteket). Biografi, Arcanol, pensjonsfond, Libya.
• Johan Bryde – Store norske leksikon.
• Jotun A/S – Malerfagets Historielag. Gimle Oljemølle 1907, Jotun Kemiske Fabrik 1909, konkursen i 1925, stiftelsen 17. april 1926.
• Our history – Jotun. Tidslinje 1920–2020.
• Jotun (konsern) – Wikipedia (bokmål).
• Jotun (company) – Wikipedia (engelsk). Ansatte og omsetning 2025.
• Om Jotun-brannen og Multicolor – Sandefjord Lokalhistoriske Senter, 14. november 2022.
• Mange tidligere Jotunansatte på møtet om Jotunbrannen – Sandefjord Lokalhistoriske Senter, 19. november 2022.
• 50 år siden katastrofebrannen rammet Sandefjord – Sandefjords Blad, 15. september 2026.
• The fire at Jotun September 15, 2021 – Jotun, 16. september 2021.
• Brannsikkerheten sviktet i Jotun-brann – NRK Vestfold og Telemark.
• Naboar kritiske til Jotun etter brann – NRK Vestfold og Telemark.
• Tidenes Jotun-satsing på Gimle – Sandefjords Blad, 8. desember 2015.
• Supermatt i Sandefjord – Arkitektur, 21. juni 2023.
• Jotun Gimle – RMC. Utbyggingsareal.
• R&D Network – Jotun. Forskningssenteret.
• Delte åpent om Jotuns «pingvinkultur» – Lean Forum Norge. Pingvinlogoen, verdier, besøkssenter.
• About Jotun – Paint Marine. Navnets opphav (sekundærkilde).
• Jotun – Wikimedia Commons.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden