Sandefjord brygge og havn

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Brygga i Sandefjord er ikke ett anlegg fra ett år. Den er stranden der tømmeret ble lagt, kaia skipene kunne legge til, utfyllingen kurbadet tømte gytje i, sporet fra jernbanen, utrustningskaien for hvalbåtene, og fergeterminalen som i dag fyller Strandpromenaden. Vestfold fylkeskommune skriver at byen vokste frem på stranden nedenfor Oddefjell, dagens Preståsen, og at tømmerhandelen fikk avgjørende betydning. Store norske leksikon skriver at det i dag er få skipsanløp i havna bortsett fra fergeforbindelsen til Strömstad. Begge deler kan stå: stedet er fortsatt en havn, men det den laster og losser, har skiftet.

Hvor

Indre havn, Sandefjord sentrum. Fergeterminal Strandpromenaden 20, havnekontor Strandpromenaden 18, 3210 Sandefjord

Type

Byhavn, fergekai, gjestehavn og museumsbrygge

Koordinater

Omtrent 59°07′36″N 10°13′44″Ø (museumsbrygga / Southern Actor)

Tollsted

1620, ifølge Vestfold fylkeskommune og Sandar Historielag

Ladested / kjøpstad

Ladested under Larvik 1671 ifølge fylkeskommunen; SNL skriver 1680. Kjøpstadsrettigheter 23. juni 1845

Adkomst

Omtrent 800–1000 meter, rundt ti minutter til fots fra Sandefjord stasjon langs Jernbanealleen

Åpent

Bryggeområdet og promenaden hele året. Fergeterminal og museumsskip har egne tider

Innerst i fjorden

Sandefjordsfjorden skjærer seg nordover fra Skagerrak og er rundt ni kilometer lang, ifølge lokalhistoriewiki. Innerst ligger byen. Mot vest ligger Badeparken, Park Hotel, Hjertnes og småbåthavna Hesteskoen. Mot øst stiger Preståsen, tidligere kalt Oddefjell og Oddeskog. Mellom dem ligger vannspeilet, utstikkerne og kaiene. Ruklabekken, som fylkeskommunen kaller Rukla, rant ut her og ble bygrense. Prinsens gate og Torggatas krumme løp mot Torget forklares med bekken, ikke med en linjal.

Det er lett å se havna som ferje og småbåter. Det er den også. Men kaifronten er bygd lag på lag. Svein Olav Løberg skrev i Sandefjords Blad 19. januar 2013 at de første lastene gikk på prammer ut til skip som lå til ankers, og at bryggene etter hvert ble ført ut slik at skip kunne gå helt inn. Andre deler av sjøsiden ble fylt ut, blant annet med brukt gytje fra kurbadet. I 1952, da Hesteskoen ble mudret og bygd på Hjertnesstranda rett ut for der Park Hotel nå ligger, fant man en eldre sunket brygge i tømmer og stein. Løberg skriver at den trolig har vært i bruk fra omkring 1580 til 1720, da trelasthandelen var på sitt viktigste for distriktet. Dateringen er hans lesning av funnet, ikke en dendrokronologisk rapport sitert her.

Lasteplass, tollsted og ladested

Det eldste skriftlige belegget for navnet Sandefjord finnes i Sverres saga, skriver Vestfold fylkeskommune. Sandar gård er omtalt der. Byen vokste frem på stranden nedenfor Oddefjell. I middelalderen var havneforholdene gode. Tømmerkjørende bønder opparbeidet rettigheter til ferdsel over prestens jorder og hevd på en lasteplass på stranden, Sperrebakken. Der kunne sperrer og rundtømmer lagres til kjøpernes skuter kom inn fjorden og ble dratt opp elveoset til Rukla. Allerede på 1400-tallet var det uoverensstemmelser mellom prester og bønder fordi tømmertransporten ødela veien, og fordi bøndene anla lagringsplass på prestegårdens grunn. For å unngå unødig oppdeling av kirkens jorder ble tømmertransporten pålagt å følge jordkanten langs bekkene. De myke gateløpene dette ga, vises på kart fra 1801 og er delvis synlige ennå.

I 1620 ble Sandefjord tollsted. Fylkeskommunen og Sandar Historielag er enige om året. Historielaget skriver at tømmerhandelen da vokste med direkte levering fra bonde til skip, og at Ruklabekken fungerte som kaianlegg. Larvik og Holmestrand fikk tollbetjent først i 1633. Tønsberg hadde ikke en havn som gjorde det mulig å laste tømmer på samme måte. I 1661 telte Sandefjord fjorten hus og omkring 70 innbyggere.

Når stedet ble ladested, er kildene ikke enige. Vestfold fylkeskommune, Sandar Historielag og lokalhistoriewiki skriver 1671, under den nye kjøpstaden Larvik. Store norske leksikon skriver at havna allerede i 1680 var et ladested. Wikipedia-tabellen over ladesteder fører Sandefjord med 1570, under Tønsberg. Avviket er reelt. 1671 henger sammen med Larviks grunnleggelse som kjøpstad det året; 1570 peker mot en eldre praksis under Tønsberg. Tollstedet i 1620 ligger mellom de to. Denne artikkelen holder fast de tre årstallene slik kildene gir dem, uten å velge ett som «det rette» uten mer belegg. Kjøpstadsrettighetene er mindre omstridt: ved lov av 23. juni 1845. Da bodde det 749 personer her, ifølge kommunen og Visit Vestfold; Wikipedia skriver 751 i 1844.

Havnefogden kom senere enn tollstedet. Løberg skriver at Sandefjord inntil 1850 ikke hadde egen havnefogd, men en «fungerende havnefogd» som lå under Larvik. Etter flere forsøk ble Tholvsen ansatt i 1850, med årslønn på 40 spesidaler.

Kaier i tre, stein og gytje

Løberg rekonstruerer kaibyggingen i flere sprang. I 1791 ble det investert i ny brygge til 571 riksdaler, og skipene kunne gå til kai. Tidlig på 1800-tallet ble brygga ødelagt av flom og is, og trafikken sank. Fra 1827 til 1837 ble det bygd en ny og mer moderne brygge. Fram til 1869 ble bryggearmen ført sydover, og en murt bryggemur gikk fra armen østover fram til Oddefjell. Samme år som det anlegget sto ferdig, ble veien fra Grønli ført frem og rundt Oddefjell. Etter århundreskiftet kom flere brygger i den indre delen av fjorden. I 1930 ble Thor Dahl-brygga, tidligere kalt Mobekken eller Ruklabekken, betydelig utvidet og forlenget.

Kurbadet satte spor i sjøbunnen, ikke bare i parken. På et kart over «Badeanstalten i Sandefjord» fra 1865 ser Løberg planlagt utfylling og tømt brukt gytje. Rett vest for Ruklabekkens utløp ble det anlagt badebrygge i 1857. Den ble senere erstattet av Strømbadet, bygd i 1869 sør for der Park Hotel ligger. Lokalhistoriewiki om Sandefjord bad skriver at det første permanente Strømbadet fra 1857 sto på trepeler vest for byens brygge og øst for Ruklabekkens utløp, rett ved dagens fergeterminal, med en lang trebrygge kalt Badehuusvei. Når badet i 1866 kjøpte Hjertnes, ble det bygd ny brygge, og Strømbadet måtte fjernes. Årstallene 1857 og 1869 peker mot to faser av samme funksjon: sjøbad utenfor kaiene, så et mer varig hus i strandkanten. Utfyllingen med gytje er et annet spor: kuren etterlot seg masse, og massen ble land.

På kartet fra 1801, slik Løberg leser det, lå skipshavna på stranda mellom Mobekken og Oddefjell, der veiene fra distriktet møttes. Vikene på sidene het Hjertnesstranda og Kamfjordkilen. Strandlinjen lå da lenger inn enn i dag. Det er den samme bevegelsen som resten av sentrum: vannet er skjøvet ut, byen er skjøvet etter.

Jernbane til kai

Jernbanestasjonen åpnet i 1881, den gang utenfor byens grenser. For å kompensere anla jernbaneselskapet Stasjonsveien, senere Jernbanealleen, skriver fylkeskommunen. I 1883 kom Havnesporet. Lokalhistoriewiki skriver at det ble offisielt åpnet 20. januar 1883 og gikk fra stasjonen ned til brygga. Innledningen der sier rundt 1,2 kilometer; samme artikkel skriver også rundt 1,5 kilometer. Artikkelen om veien Havnesporet holder seg til omkring 1,2 kilometer. Avviket er lite, og traseen er den samme: vestsiden av stasjonsområdet, dagens Peter Castbergs gate, langs kirkegården, Landstads gate og Museumsgata til havna.

Nede på brygga var det sporveksler til fiskebasarene. Et sidespor gikk til Sandefjord Trævarefabrik bak dagens Hvaltorvet. 27. mai 1922 brant fabrikken, og brannen spredte seg. Det ble den siste av de store katastrofebrannene i Sandefjord. I løpet av det første halvåret Havnesporet var i drift, ble det fraktet 134 lastede vogner mot havna og 19 den andre veien. Den samlede varetransporten var 700 tonn, ifølge lokalhistoriewiki. Godstrafikken ble minimal utover 1930-tallet. 29. oktober 1938 foreslo Vei- og jernbanekomitéen på Stortinget nedleggelse, med tilbakeføring av grunnen til kommunen. Handelsstanden uttrykte betenkeligheter, blant annet for utrustningen av hvalfangstekspedisjonene. Kommunen kjøpte arealene i 1939 for 12 272 kroner. Sporet ble fjernet samme sommer. Da det ble bestemt nedlagt, ble det også bestemt at det skulle etableres en gate helt ned til brygga. Museumsgata er den gaten.

Hvalflåtens hjemmehavn

Fra 1850-årene drev skuter fra Sandefjord sel- og hvalfangst i Nordishavet og langs Finnmarkskysten. Kommunen, Wikipedia og Visit Vestfold er enige om det. Det var virksomhet i det små. I 1905 sendte Chr. Christensen den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sørishavet. Mellom 1905 og 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i byen. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene, var det hektisk aktivitet i havnen om sommeren når flåten var hjemme. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954. Sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.

Havna var da ikke bare kai for last. Den var vinterbase, utrustningsplass og butikk. Wikipedia, med kommunens historikk, skriver at mekaniske verksteder og forretningsstanden hadde gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Løberg gjengir et arkivbilde av fraktemenn på flåter: mye av utrustningen til hvalflåten ble ført fra Brygga på flåter ut fjorden til fangstbåtene. Et annet bilde viser Rosshavets hvalbåter i opplag nær tollboden om sommeren, forhalt inn til nærmeste brygge når det nærmet seg avgang. Siste brygge og utrustningsbygning for hvalfangsten, «Rosshavsbua» sør for Jotun, ble revet i 2009, skriver han. Det indre havnebassenget var altså bare én del av et system: Framnæs, Thorøya, Gimle, Ranvik, Kamfjordverven og flere viker tok skipene når kaiene innerst ikke strakk til.

Etter krigen: kaiplass og ansikt mot sjøen

Fylkeskommunen skriver at kaifronten er utviklet over tid, med nytt kaianlegg i 1930, og at den i den perioden fikk den formen den har i dag. Det vesentligste av utbyggingen i 1950- og 1960-årene var knyttet til trafikk: Sandefjordsveien, Hjertnespromenaden og Strandpromenaden. Hvalfangstmonumentet ble innviet, og tredje og siste etappe av Jernbanealleen ble fullført. Byen ble trukket ned til fjorden langs en akse fra stasjonen.

En samtidig omtale, gjengitt av Larship, beskriver havneplanene etter krigen. De siste større arbeidene før krigen var ombygging av Varehallen og bygging av utstikker nr. 1. Havnekassen var gjeldfri først i 1938/39. Så kom krigen. Etterpå var mangelen på kaiplass særlig følbar om høsten, når hvalfangstflåten skulle utrustes. Det første som ble bygd, var fiskebryggen og de nye fiskebasarene, fullført 1947/48. Bryggen var 47 meter lang og ment for fiskebåter, mindre båter og lektere i utrustningstiden. Deretter kom en 116 meter lang utrustningskai langs Kamfjordgaten, offisielt overtatt i februar 1951. Havnestyret ønsket samtidig småbåthavn i bukten mellom dampskipskaiene og det gamle Strømbadet. Hesteskoen ble bygd 1952–54, ifølge Løberg. I 1953, i samme runde som landskapsarkitekt Ingegerd Stenersen vant konkurransen om Badeparken, la havnestyret frem ønsket om Hesteskoen som overgang mellom parken og fjorden. Jernbanealleen skulle føres frem til havna. Det delte parken i to, og det åpnet siktlinjen mot kaiene.

Løberg fører nyere arbeid i korte punkt: museumsbrygge og gjestehavn 1993–94, til hvalbåten Southern Actor og vikingskipskopien Gaia, med ny gjestehavn øst for denne; ny fiskebrygge i 2006 da Berggrens fiskebutikk skulle utvides; ny kai for Pronova i 2002; mudring og miljøtiltak i havnebassenget 2010/11. Forlengelse av Utstikker I for ferger er gjort i flere etapper, etter hvert som fergene ble større. I 2009 ble Hesteskoen rehabilitert med ny gjestehavn og septiktank for småbåter.

Ferja tar kaien

Sandefjordshistorie.no skriver at Scandi Line ble etablert av Jan Johansen i 1986, med daglige seilinger Sandefjord–Strømstad. Den første båten het Bohus, senere avløst av Bohus II. Wikipedia om A/S Scandi Line Sandefjord–Strømstad Linjen er enig i etableringsåret 1986, og skriver at selskapet var det første som fikk tillatelse til taxfree-salg på en så kort fergerute. I 1990 ble Scandi Line kjøpt av Vard AS. I 1994 solgte Vard til Olav Nils Sunde. I 1999 overtok Color Line fergevirksomheten. Ruten har siden gått under Color Lines navn.

Fjord Line seilte samme strekning fra 20. juni 2014 til 24. oktober 2023, med MS Oslofjord. Wikipedia om sambandet Sandefjord–Strömstad slår fast de to datoene. Etter det er Color Line eneste aktør. MS Color Hybrid ble satt inn i august 2019. Color Line kaller skipet verdens største plug-in-hybridferge: lengde 160 meter, rundt 2000 passasjerer, omkring 500 biler. Batteripakken på omtrent 5 MWh gir ifølge rederiet inntil 60 minutter seiling på batteri alene i 0–12 knop. Skipet går inn og ut Sandefjordsfjorden på batteri. Overfarten tar to og en halv time. Kommunens trafikkvurdering fra 2025 oppgir to avganger fra Sandefjord, klokken 10 og 17. Terminalen ligger i Strandpromenaden 20. Color Line skriver at bussterminal og togstasjon er omtrent ti minutters gange unna.

Havna er internasjonal fergeterminal, og den er sårbar for papirene. I juni 2024 mistet Sandefjord havn godkjenningen som internasjonal havn i noen dager. Color Hybrid seilte da fra Larvik. 25. juni 2024 meldte kommunen at Kystverket hadde gitt godkjenning for fem nye år. Senere krevde Color Line erstatning for tapet. Debatten om ferga skal bli i indre havn etter 2030, er ikke ferdig. NRK skrev 22. november 2025 at ordfører Bjørn Ole Gleditsch da sa at det «høyst sannsynlig» ligger an til at Color Line får fortsette der de er. Han viste til 25 millioner kroner i årlige havneavgifter, og til samfunnsøkonomiske anslag om at ferjepassasjerene legger igjen omkring 90 millioner kroner i Sandefjord hvert år. Shippax oppsummerte i januar 2026 at kommunedirektøren anbefalte å holde havna åpen for fergetrafikk utover 2030, men med tiltak mot kø og trafikksikkerhet ved terminalen. Det som er dokumentert, er at kaien er fergekai, og at byen ennå ikke har vedtatt å flytte den.

Museumsbrygga

I 1993–94 ble det bygd egen museumsbrygge. Der ligger hvalbåten Southern Actor. Visit Vestfold og Vestfoldmuseene beskriver den som den eneste gjenværende, fullt operative hvalbåten fra den industrielle hvalfangsten. Den ble bygd i 1950 ved Smith’s Dock Ltd. i Middlesbrough for Sevilla Whaling Co. Ltd., disponert av Chr. Salvesen & Co. i Skottland. Den fanget i Sørishavet til 1962. I 1989 ble den kjøpt til Sandefjord, restaurert med omfattende dugnad, og erklært verneverdig av Riksantikvaren i 1995. Adressen Visit Vestfold oppgir, er Brygga 1. Om sommeren er båten åpen når den ligger til kai. Den kan chartres. Driften ligger hos Skagerak Dampskibsselskap AS, i samarbeid med dugnadsbasert mannskap. Skipets egen historie står i artikkelen om Southern Actor. Museumsbrygga er der hvalfangsten fortsatt ligger i vannet, ikke bare i montre.

Vikingskipskopien Gaia hører også til havna. Den ble bygd i Bjørkedalen vinteren 1989–90, sjøsatt 1. mai 1990, og gitt til Sandefjord kommune av skipsreder Knut Utstein Kloster i 1993. Vestfoldmuseene skriver at Gokstad kystlag seilte henne inn fjorden 2. pinsedag 1993. Sandefjordshistorie.no skrev i 2025 at skipet om sommeren ligger ved museumsbrygga, men ofte stikker til havs. Visit Vestfold har på sin historikkside plassert Gaia hos Gokstad kystlag. De to fremstillingene trenger ikke å stride: kystlaget og båtlaget driver skipet, og kaiplassen når hun er hjemme, er museumsbrygga. Kommunen eier fortsatt skipet.

Hva man ser og kan gjøre

Kom fra stasjonen ned Jernbanealleen. Når butikkfasadene slipper og plenene i Badeparken åpner seg, er havna rett foran. Hvalfangstmonumentet står i rundkjøringen. Øst for monumentet ligger Tivolitomta og fergeterminalen. Vest for alléen ligger Hesteskoen, med småbåter innenfor moloen og hotellet i ryggen. Lenger øst, mot Museumsgata og Preståsen, ligger gjestehavna og museumsbrygga. Southern Actor kjenner du igjen på den grå hvalbåtskroget, utkikkstønna og harpunapparatet i baugen når det er montert. Color Hybrid kjenner du igjen på lengden: 160 meter mot en kai som en gang lastet tømmerprammer.

Sandefjord kommune forvalter småbåthavner med omkring 750 plasser. I indre havn er det to offentlige gjestehavner. Sandefjord gjestehavn ligger sentralt, med restauranter og Southern Actor som nabo, omkring 60 plasser og dybder fra 2,5 til 4 meter. Sandefjord MiljøMarina ligger i Hesteskoen, sør for hotellet. Hesteskoen har 91 kommunale båtplasser. Havnekontoret holder til i Strandpromenaden 18. Langs kaiene ligger serveringssteder. Fiskebasarene er borte som marked, men fiskebryggen fra 2006 minner om at det fortsatt landes fisk her.

Promenaden er flat. Kommunen beskriver Fjordpromenaden innerst i fjorden som knyttet til Badeparken og sentrum. Strekningen videre mot Kamfjordkilen er den samme sjøfronten, bare lenger øst. En hverdag utenom fergeavgang er det folk på benker, folk med barnevogn, og måker. En ettermiddag i høysesong, når Color Hybrid kommer inn klokken 16 og skal ut igjen like etter, er det kø av biler på et oppstillingsareal som kommunens egen vurdering i 2025 sier er for lite til skipets kapasitet. Begge tilstandene er havna.

Byrommet rundt havna

Havna er åpen mot byen. Det er uvanlig for en internasjonal fergeterminal, og det er derfor køene merkes i gatene. Mot nord ligger murbyen etter brannen i 1900, med Jernbanealleen som akse. Mot vest ligger kulturmiljøet Parken, som fylkeskommunen gir nasjonal og regional verdi: parken, hotellet, rådhuset, kulturhuset og gateløpene. Mot øst ligger Bjerggata og trehusene under Preståsen, som sto da resten av sentrum brant. Hvalfangstmuseet i Museumsgata ligger en kort spasertur unna kaiene skipene det forteller om, en gang brukte.

Store deler av sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer med nasjonal kulturhistorisk verneinteresse. Havnefronten selv er ikke et fredet fort. Den er kommunal infrastruktur som stadig bygges om. Tivolitomta, parkeringsplassen mellom monumentet, ferja og torget, har vært gjenstand for byutviklingsdebatt i flere tiår. Utfallet der vil endre bakgrunnen kaiene ses mot. Selve vannspeilet blir liggende.

Fjorden utenfor er den samme innseilingen kystbatteriene på Folehavna og Mokollen skulle dekke. Mot sør åpner den mot Skagerrak. Mot vest, bak Hjertnes, ligger Hystad og Jotun på Gimle, med egen kai. Mot øst ligger Kamfjordkilen, der skuter ble bygd og hvalbåter lå i opplag. Indre havn er knutepunktet mellom dem, ikke et sted som kan leses alene.

Praktisk

Bryggeområdet er åpent hele året. Fergeterminalen har egne åpningstider; Color Line oppgir mandag–søndag klokken 08.00–11.00 og 14.15–17.00, knyttet til avgangene. Oppmøte senest 30 minutter før avgang. Southern Actor og Gaia har sesongåpning; sjekk Vestfoldmuseene og båtlaget før du går om bord. Gjestehavna har strøm og vann. Offentlige toaletter finnes i parkens nedre del på Hjertnesstranda og på Torget.

Parkering ligger ikke på kaien for vanlige besøk. Tivolitomta ligger like ved monumentet og ferja. Hvaltorvet P-hus ligger under Torget. Avgift og makstid står på skiltene. Nærmeste bussholdeplasser heter Sandefjord rådhus og Hjertnespromenaden. Promenaden og kaiplatene er i hovedsak flate og rullevennlige; selve utstikkerne og gang om bord i skip har terskler og ramper etter skip og tidevann.

Ta hensyn til ferjetrafikken. ISPS-gjerder og innkjøring til terminalen er ikke torg. Gå ikke inn på oppstillingsarealet. Villaene og naustene rundt Hesteskoen er private. Museumsskipene er fartøy, ikke klatrestativ. Hunder skal være i bånd der kommunen krever det. I glatt vintervær er kaikantene isete; det er fjord, ikke plen.

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon. Gå Jernbanealleen sørover mot fjorden. Strekningen til Hvalfangstmonumentet og kaiene er omtrent 800–1000 meter og tar rundt ti minutter i rolig gange. Color Line skriver det samme, som «ca. 10 minutters gange». Wikipedia om sambandet Sandefjord–Strömstad skriver at havnen ligger nær sentrum, bare en kilometer fra togstasjonen. Når alléen tar slutt og bronsebåten og vannet tar over, er du framme. Fergeterminalen ligger til venstre, med det lange skipet langs Utstikker I når det er i havn. Museumsbrygga og Southern Actor ligger lenger øst, mot Museumsgata og Preståsen. Hesteskoen ligger til høyre, under hotellet. Holdeplassen Sandefjord rådhus ligger ved teglkomplekset; Hjertnespromenaden ved krysset i sør. Med bil tar det noen minutter gjennom sentrum; parker på Tivolitomta eller i et av husene ved Torget, og gå de siste meterne. Stedet kjenner du igjen på den åpne kaifronten mellom parken og åsen, med monumentet i rundkjøringen og fjorden rett på.

Hvorfor stedet tåler en lang tur

Brygga er ikke Sandefjords eldste minne i stein, og ikke det mest dramatiske i betong. Gokstadhaugen og Folehavna har de rollene. Likevel er det her byen har møtt verden, i den rekkefølgen næringene kom: tømmer, kur, seil, hval, ferje. Det som er dokumentert, er årstall for tollsted, kai, spor, utstikkere og skip. Det som er tolkning, er at havna er byens ansikt. Fylkeskommunen og havnestyret etter krigen brukte den formuleringen selv. Den kan gjentas, så lenge skillet er tydelig.

Kom når ferja ikke ligger der, hvis du vil se kaiene som byrom. Kom når Color Hybrid svinger inn på batteri, hvis du vil se hvor stort et skip på 160 meter er i en fjordarm bygd for prammer. Stå ved monumentet og se den samme vannflaten trelasthandelen, kurgjestene og hvalbåtene brukte. Kaiene er nye. Retningen ut fjorden er gammel. Det var derfor stranden ble by.

Kilder

• Kulturmiljøer i Sandefjord – Vestfold fylkeskommune (byhistorien og avsnittet Parken).
• Sandefjord – Store norske leksikon. SNL daterer ladestedet til 1680; fylkeskommunen skriver 1671.
• Sandefjord – Wikipedia (bokmål).
• Ladested – Wikipedia. Tabellen fører Sandefjord med 1570 under Tønsberg.
• Havnesporet (Sandefjord) – lokalhistoriewiki.no. Lengden oppgis både som rundt 1,2 km og rundt 1,5 km.
• Havnesporet – lokalhistoriewiki.no (veien i traseen).
• Sandefjord bad – lokalhistoriewiki.no.
• Historiske Sandefjord – Sandefjord kommune.
• Sandefjords historie – Visit Vestfold.
• Løberg, Svein Olav: «Bryggeminner i Sandefjord». Sandefjords Blad, 19. januar 2013. Gjengitt ved slektsdata.no.
• Sandar Historielag: redegjørelse for grenseutvidelser og ladested (tollsted 1620, ladested 1671).
• Gjeste- og fiskerihavner – Sandefjord kommune.
• Leie båtplass – Sandefjord kommune.
• Praktisk informasjon Sandefjord–Strømstad – Color Line (terminal Strandpromenaden 20; omtrent ti minutter til stasjonen).
• Hybrid skip – Color Line (Color Hybrid, august 2019).
• Color Line AS – Store norske leksikon.
• A/S Scandi Line Sandefjord–Strømstad Linjen – Wikipedia.
• Sandefjord–Strömstad – Wikipedia (overfart 150 minutter; Fjord Line 20. juni 2014–24. oktober 2023).
• Ferger utenlands – sandefjordshistorie.no / Lardex.
• Hvalbåten Southern Actor – Visit Vestfold.
• Gaia – Vestfoldmuseene.
• Gokstadhaugen og Gokstadskipet – sandefjordshistorie.no (Gaia ved museumsbrygga om sommeren).
• Kystverket gir Sandefjord havn grønt lys – Sandefjord kommune, 25. juni 2024.
• Ber unge kjempe for Sandefjord: – Få bort ferga nå – NRK, 22. november 2025.
• Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord. Sandar Historielag, 2008.
• Olstad, Finn: Sandefjords historie. Bind 1 og 2. Sandefjord kommune, 1995 og 1997.
• Hougen, Knut: Sandefjords historie, 2 bind. Sandefjord kommune, 1928–1932.
• Sandefjord harbour – Wikimedia Commons.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden