Hvalbåten Southern Actor

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Southern Actor er ikke en modell og ikke en kopi. Det er en av de siste hvalbåtene fra årene rett etter andre verdenskrig, og den eneste fra den industrielle storhvalfangsten som kilder som Visit Vestfold, Vestfoldmuseene og sandefjordshistorie.no beskriver som fortsatt operativ i original stand, med dampmaskinen i behold. Den ligger i Sandefjord fordi byen manglet en egen båt å ta vare på da fangsten var slutt. Skroget er britisk. Mye av mannskapet var norsk. Det er den kombinasjonen som gjorde at den kunne bli Sandefjords museumsskip.

Hvor

Museumsbrygga i indre havn. Vestfoldmuseene skriver utstikker 2 i sesongen. Visit Vestfold oppgir Brygga 1, 3210 Sandefjord. Museumsbygget er Museumsgata 39, opp bakken

Type

Hvalbåt, nå museumsskip. Damp, stål

Bygd

Smith’s Dock Co. Ltd, South Bank, Middlesbrough. Byggenr. 1202. Sjøsatt 2. mai 1950, levert september 1950, for Sevilla Whaling Co. Ltd., disponent Chr. Salvesen & Co., Leith

Mål

Lengde over alt 158 fot 9½ tomme (omtrent 48,4 meter). Mellom perpendikulærene 148 fot 6 tommer. Bredde 27 fot 6 tommer. Dybde i riss 15 fot 6 tommer. 438 bruttotonn og 149 nettotonn hos sandefjordshistorie.no

Maskin

Trippel ekspansjonsdampmaskin, 1 800 ihk, North East Marine Engineering, Wallsend. To oljefyrte Foster Wheeler-kjeler. 15,1 knop

Koordinater

59°07′36″N 10°13′47″Ø

Kjennetegn

IMO 5335228. Kallesignal LGYC, tidligere GKJF. Offisielt nummer 184020

Adkomst

Omtrent én kilometer fra Sandefjord stasjon, rundt et kvarter til fots langs Jernbanealleen og kaia

Åpent

Ombordstigning 15. juni–31. august, hver dag kl. 11–16, ifølge Vestfoldmuseene. Utenom det er båten stengt for sesongen. Charter mai–september. Sjekk siden før du går; båten kan være ute

En båt fra årene da flåten ble bygd opp igjen

Under krigen forsvant en stor del av hvalfangstflåten. Skip gikk tapt, andre ble bygd om, og de som var igjen, var ofte gamle. Det skriver både Skipsrevyen og norsk Wikipedia, og det er bakgrunnen de bruker for å kalle Southern Actor en typisk etterkrigsbåt: representativ for den typen det ble bygd flest av i årene 1945–1955. Norsk Kulturarv sier det samme. Store norske leksikon plasserer båten som museets eksempel på storhvalfangst etter krigen.

Det er et annet skip enn de åpne båtene på Hvalfangstmonumentet. Monumentet viser fangst med håndredskap. Denne båten er industrien: stålskrog, harpunkanon, dampspill, asdic og en maskin sterk nok til å ta en storhval på slep inn til et kokeri. Sandefjordshistorie.no kaller den DS/Hvb, dampskip og hvalbåt, og klasser den hos Lloyd’s for hvalfangstformål.

Målene ser ut til å stride, til man ser hva som er målt. Sandefjordshistorie.no skiller lengde over alt, 158 fot og 9½ tomme, fra lengde mellom perpendikulærene, 148 fot og 6 tommer, og fra dybde i riss, 15 fot og 6 tommer. Bredden er 27 fot og 6 tommer. Bruttotonnasjen der er 438, nettotonnasjen 149. Norsk Wikipedia, Skipsrevyen og Norsk fartøyvern oppgir 148,5 eller 148,6 fot. Det er perpendikulærlengden. Flere av sidene kaller 15,6 fot dypgående. I registeret er det dybde i riss, og dypgående står tomt. Engelsk Wikipedia har tatt den største lengden, omtrent 48,4 meter, og satt 15 fot 6 tommer opp som dypgående. Tonnasjen spriker med ti tonn: fartøyvernet skriver 428, museets eldre engelske side skrev 439. Der tallene brukes nedenfor, er det registergjengivelsen som er lagt til grunn.

South Bank, mai 1950

Båten ble bygd ved Smith’s Dock Co. Ltd på South Bank i Middlesbrough, byggenummer 1202, for Sevilla Whaling Co. Ltd. Disponent var Chr. Salvesen & Co. i Leith i Skottland. Sandefjordshistorie.no skriver at den ble sjøsatt 2. mai 1950 og overlevert i september. Svensk Wikipedia har samme sjøsettingsdag. Skipsrevyen kaller Smith’s Dock det fremste britiske verftet for hvalbåter på denne tiden. Verkstedet bygde ti hvalbåter av samme type i 1950. Fem av dem gikk til norske eiere. Southern Actor selv ble britisk.

Søsterskipet Southern Archer ble sjøsatt 31. mai samme år, også ved Smith’s Dock, for The South Georgia Company, et annet Salvesen-selskap. Archer-siden hos sandefjordshistorie.no kaller de to søsterskip. Southern Actor gikk fra Middlesbrough 16. oktober 1950. Skytter den første sesongen, 1950/51, var Johan Antonsen fra Sandefjord og Høvåg.

Salvesen var et skotsk rederi med to flytende kokerier i Sørishavet og landstasjonen Leith Harbour på Sør-Georgia. Skipsrevyen skriver at mannskapet var 19, selv om lugarene hadde plass til 21, og at de aller fleste om bord på Salvesens båter var norske. Museets eldre engelske side skrev 17. Norsk Wikipedia skriver 19. Tønsberg Sjømannsforening og museets gjenstandsarkiv hos DigitaltMuseum bruker dette mannskapet som begrunnelse for at en britisk båt kunne tas vare på i Vestfold: en stor del av folkene var herfra, og sjømannsforeningen legger til at kokerier ble utrustet i Tønsberg. «Halvt norsk» er deres formulering, ikke en selskapsrettslig beskrivelse. Rederiet hørte hjemme i Leith.

Kanon, spill og en stille maskin

Fangstutstyret i registeret er konkret. En 90 millimeters harpunkanon fra Kongsberg. Et hvalspill fra Tyne Metal Co. Ltd. To akkumulatorer, med 58 torsjonsfjærer i hver. En asdic av typen Kelvin & Hughes KH/1. Maskintelegraf både fra broen og fra kanonen, slik at skytteren kunne gi fart uten å gå om en mellommann. I tillegg dampstyremaskin, radio, gyro og radar. Det er etterkrigsutgaven: ikke bare en kanon på en baug, men et lite spesialskip med lytteutstyr og egen linje fra skytteren til maskinisten.

Maskinen er en trippel ekspansjonsdampmaskin bygd av North East Marine Engineering Co. (1938) Ltd i Wallsend. Sylinderne er 19, 32,5 og 56 tommer, slaget 27 tommer. Ytelsen er 1 800 indikerte hestekrefter hos sandefjordshistorie.no, museets arkiverte side, Skipsrevyen og fartøyvernet. Norsk Wikipedia skriver 1 850. Dampen kommer fra to oljefyrte Foster Wheeler-kjeler, levert av Richardson, Westgarth & Co. i Hartlepool, oppgitt til 7 954 kilo damp i timen. Bunkeren er omtrent 208 tonn. Farten er 15,1 knop.

Sandefjordshistorie.no skriver at norske skyttere foretrakk damp fordi maskinen er stillere og ikke skremte hvalen, og at det er grunnen til at det ble bygd dampbåter også da diesel var det vanlige i andre skip. Samme side kaller denne maskinen den største dampmaskinen i Norge som fortsatt er i bruk. Visit Vestfold, på siden om charter, beskriver den samme stillheten fra dekk: den tresylindrede maskinen kan knapt høres der oppe. Det ene er en historisk forklaring i registeret. Det andre er en beskrivelse av hvordan båten oppleves når den går. De peker samme vei, men de er skrevet for hvert sitt formål.

Sørishavet, og deretter Melsomvik

De første sesongene gikk med det flytende kokeriet Southern Harvester. Registeret knytter båten til Harvester gjennom 1950-årene, navngir Antonsen for 1950/51, og fører Ole Christensen fra Veierland som skytter fra sesongen 1952/53 og ut tiåret. Museets eldre engelske side avgrenser Harvester-årene til 1951/52–1959/60. Sesongen 1960/61 fanget båten fra landstasjonen Leith Harbour på Sør-Georgia, fortsatt med Christensen. Sesongen 1961/62 gikk med kokeriet Southern Venturer, igjen med Christensen. Norsk fartøyvern har den samme rekkefølgen: Harvester, deretter Leith Harbour, deretter Venturer.

I 1962 ble båten lagt i opplag i Melsomvik. Det er i daværende Stokke, i dag Sandefjord kommune, innerst i en våg ved Tønsbergfjorden, ikke i byhavna. Der lå den til den ble solgt. Salvesens fangst i sør var i ferd med å ta slutt. Båten var tolv år gammel og allerede satt til side.

Polarbris 8 ved Skjelnan

I mars 1964 ble den solgt til Skjelnan Kvalstasjon A/S & Co, et kommandittselskap med E. Aarseth & Co. i Ålesund som disponent. Sandefjordshistorie.no daterer omdøpingen til 8. juni 1965. Navnet ble Polarbris 8, og registerhavnen ble Tromsø. Fangsten gikk fra landstasjonen Skjelnan i Troms. Norsk fartøyvern og norsk Wikipedia beskriver den samme handelen, med Elling Aarseth som navnet på kjøperen.

Hvor lenge fangsten varte, bør leses nøye. Registeret setter opplag i Ålesund til 1971 og salget til Spania til april 1975. Svensk Wikipedia kobler 1971 til at stasjonen på Skjelnan ble avviklet, og lar salget følge like etter. De fire årene mellom opplag og salg står i den norske registertidslinjen, ikke i den svenske kortversjonen. Navnet Polarbris 8 brukes av nesten alle kildene for årene i nord. DigitaltMuseum fører det alternativt helt til 1989, som er året båten kom til Sandefjord, ikke året det spanske navnet sluttet.

Vigo, en ladning på skroget, og hugging i Cee

I april 1975 solgte Aarseth båten til Industria Ballenera SA. Sandefjordshistorie.no og hvalbaaten.no sier at den ble omdøpt Ibsa Uno og fanget ut fra Vigo fra 1975 til 1985. Eiertabellen på samme registerside plasserer selskapet i A Coruña. Et sammendrag lenger nede på siden skriver at fangsten foregikk utenfor Azorene. Navnet staves også Ibsa Una hos Skipsrevyen. Museets eldre engelske side bruker Ibsa Dos og senere Itxas Uno. Norsk Wikipedia har Ibsa Uno fra 1975 til 1981, deretter Itaxa III.

Registerets notis om selskapet kobler slutten av fangsten til internasjonalt press, angrep på skipene i 1981, og moratoriet den internasjonale hvalfangstkommisjonen vedtok med virkning fra 1. januar 1986. Fabrikken stengte, står det der, ved utgangen av 1985-sesongen. Det er selskapsomtale, ikke en fangststatistikk for denne båten. Den passer med at Ibsa Uno er oppført i fangst til 1985, og med fartøyvernets opplag i 1985/86.

Senkingen er det punktet der kildene ikke lar seg presse til én fortelling. Tidslinjen hos sandefjordshistorie.no og hos hvalbaaten.no sier at båten i 1981 ble senket i Vigo etter en sabotasjeaksjon av Paul Watsons Sea Shepherd, hevet, reparert og senere omdøpt til Itaxa III. Skipsrevyen og norsk Wikipedia er mer forbeholdne. De skriver at det høyst sannsynlig eller sannsynligvis var Sea Shepherd som sto bak en bombe på skroget, og at hullet var stort nok til at båten sank. Et annet avsnitt hos sandefjordshistorie.no flytter stedet: båten skal ha sunket ved kai i La Coruña og ligget delvis under vann i to måneder, med store skader. Museets eldre engelske side setter mineringsåret til 1980 og bruker de andre spanske navnene.

Sea Shepherds egne tilbakeblikk navngir ikke Southern Actor. De oppgir at Ibsa I og Ibsa II ble senket i Vigo 28. april 1980. Tysk Wikipedia gjengir det samme. Om Ibsa Uno er ett av de to skrogene under en annen skrivemåte, eller om en annen senking er festet til denne båten, sier ikke kildene samlet. Engelsk Wikipedia setter parentes rundt navnet og året 1981. Uten å velge side kan det sies at båten fikk et navn i IBSA-rekken, at kildene er enige om en sprengning ved kai i Galicia, at den ble hevet og satt i fart igjen under et nytt navn, og at fangsten tok slutt midt i 1980-årene. Hvem som festet ladningen, og om kaien var i Vigo eller A Coruña, er ikke avklart her.

Kjøpt på huggeriet og slept hjem som Pingvin

Da Sandefjords egen fangst sluttet, forsvant hvalbåtene fra byen. Norsk Wikipedia og Skipsrevyen daterer slutten til etter 1968, og viser til en statlig utredning om fartøyvern i 1975 der ønsket om å verne en hvalbåt ble reist. I Vestfold utredet Hvalfangstmuseet og fylkeskommunen spørsmålet sammen. Konklusjonen, slik de to sidene gjengir den, var at Southern Actor var den mest egnede båten.

Den var ikke en Sandefjord-båt. DigitaltMuseum og Tønsberg Sjømannsforening skriver at det ikke lot seg gjøre å finne en av byens egne i en stand som tålte restaurering. Registerets sammendrag sier at et komitémedlem kom over to hvalbåter i Nord-Spania. Den ene var i ferd med å bli hugget. Den andre var Salvesen-båten. Høsten 1989 ble den kjøpt til skrappris. Hvalbaaten.no, Skipsrevyen og svensk Wikipedia er enige om huggeriet: Cee, på kysten av Galicia. Slepet gikk under det midlertidige navnet Pingvin. Museets eldre engelske side daterer ankomsten til Sandefjord til 25. oktober 1989. Hvalfangerklubben begynte restaureringen. Målet var en båt som kunne gå, ikke bare ligge.

Seks år på verksted, og status som vernet skip

Restaureringen tok fra 1989 til 1995. Norsk Wikipedia og siden om Framnæs Industriutvikling skriver at arbeidet gikk både hos Framnæs Industriutvikling A/S i Sandefjord og hos Horten Skipsreparasjoner. Båten ble ført tilbake så langt det lot seg gjøre mot slik den var som ny, i Salvesens farger, og fikk det opprinnelige navnet igjen. Skorsteinen bærer de fargene ennå, skriver både Wikipedia og Skipsrevyen, uten at fargene er spesifisert i de tekstene.

Hvor mange timer dugnaden tok, er oppgitt i tre størrelser. DigitaltMuseum og Norsk Kulturarv skriver nærmere 80 000 timer, utført av tidligere hvalfangere. Engelsk Wikipedia, med henvisning til Hans Kristian Bertelsens bok fra 2000, skriver over 100 000. Et sammendrag hos sandefjordshistorie.no sier hundretusener. Retningen er den samme. Verkstedregningen alene forklarer ikke båten slik den ligger her.

I 1995 var arbeidet ferdig. Samme år fikk båten status som vernet skip hos Riksantikvaren. Norsk fartøyvern, lokalhistoriewiki og Wikipedia er enige om året. Statusen er ikke det samme som fredning. Den er ordningen Riksantikvaren og Sjøfartsdirektoratet bruker for historiske fartøy som skal vernes ved å brukes, og den gir eieren adgang til å søke tilskudd. Wikipedia skriver at Riksantikvaren senere har bevilget vedlikeholdsmidler. Båten ble overlatt til Sandefjord kommune. Det er eieren både den arkiverte museumsiden, fartøyvernet og svensk Wikipedia oppgir.

I 1999 fikk båten Norsk Kulturarvs merke Olavsrosa. Det står hos Visit Vestfold og i omtalen Tønsberg Sjømannsforening har lagt ut. Kulturarv.no fører den fortsatt som innehaver av merket, på en side som ellers er eldre enn dagens driftsordning.

Grunnstøting, nytt driftsselskap, og turer med 45 gjester

Den 22. juni 2017 grunnstøtte båten. Propell og aksel ble skadet, og den var ute resten av sesongen. Norsk Wikipedia, Skipsrevyen og sandefjordshistorie.no beskriver det samme uhellet. Reparasjonen ble gjort i Horten vinteren 2017/18. I mai 2018 var den tilbake i Sandefjord. Registerets notat for 2026 sier at det har vært uhell også på turer som museumsskip, uten å navngi flere enn denne grunnstøtingen, og at båten etter skifte av driftsselskap fortsatt går og har daglig plass ved kai i havna.

Hvem som seiler den, har flyttet seg. Norsk Wikipedia setter Hvalfangstmuseet som rederi til 2022, og Skagerak Dampskibsselskap AS etter det. Visit Vestfold og registerets notat for 2026 skriver det samme. Skipsrevyen skrev i 2018 at Vestfoldmuseene drev båten sammen med dugnadsfolk og Color Line Marine. Kommunen går igjen som eier. Museet har båten som del av formidlingen. Store norske leksikon regner den med i Hvalfangstmuseet. Seilasen er lagt til dampskipselskapet. Visit Vestfold skriver at grupper kan chartre den fra mai til september, med plass til 45 passasjerer, og at den fra midten av juni til midten av august bare leies ut etter klokken 17.

Det som kan ses fra brygga, og det som krever billett

Fra kaia er silhuetten entydig. Skroget er grått, med navnet i lyse bokstaver på baugen. Baugen er høy, med en plattform der harpunkanonen står. På bildet fra november 2008 er kanonen tildekket. Masta bærer en utkikkstønne, stedet skytteren brukte når han lette etter blåst. Etter den kommer skorstein, dekkshus og en livbåt. Det er ikke ferja, og det er ikke gjestehavnas plastbåter. Vestfoldmuseene skriver at den i sesongen ligger på utstikker 2. En eldre omtale hos Norsk Kulturarv sier utstikker 3. Bryggenummeret er altså ikke et sikkert skilt. Båten er skiltet.

Ombord er det dekk og vei ned i maskinrommet. Visit Vestfold beskriver charterturen som dekk, maskin og prat med mannskapet. Inngang om sommeren er egen billett. Vestfoldmuseene oppgir 50 kroner for voksne, barn fra 7 til 17 år, honnør og studenter, og gratis for barn til og med 6 år, med kort eller Vipps. Bygget i Museumsgata 39 har heis, rampe og tilgjengelig toalett. Den listen gjelder museet. En hvalbåt med leider til maskinrommet er et annet sted. Spør den som drifter båten før du regner med rullestol om bord.

Åpningstidene, lest på museets side i september 2026, deler året i to. Fra 15. juni til 31. august er båten åpen hver dag klokken 11–16. Fra 1. september står det at den er stengt for sesongen. Den kan ligge ved kai og likevel være stengt, eller være på tur. Visit Vestfold oppgir 900 17 022 for charter og 94 79 33 41 på attraksjonssiden. Numrene kan være skiftet. Nettstedene er sikrere.

Havna båten ligger i

Ferjeterminalen ligger lenger vest, mot Hvalfangstmonumentet og Badeparken. Museumsbrygga ligger mot øst, under Preståsen. Museumsgata går opp til Hvalfangstmuseet. Det er ikke samme inngang. Den som stiller seg i Museumsgata 39 og venter på skroget, står feil. Havna for øvrig er beskrevet i artikkelen om brygga.

Da flåten var hjemme, lå hvalbåter i rekker her og i Kamfjordkilen. Southern Actor hørte ikke til de rekkene. Den lå i Melsomvik da Salvesen satte den ut, og kom til byen først i 1989. Sandefjordshistorie.no noterer at den har gått først i sankthanskortesjen. Koblingen til den gamle vinterleia er geografisk. Den er ikke en påstand om at dette skroget lå her i 1950-årene.

Praktisk

Fra kaia kan skroget ses uten billett, så lenge båten ligger der. Ombordstigning er 15. juni til 31. august, klokken 11–16, hvis museets side fortsatt stemmer. Grupper kan chartre den fra mai til september, etter klokken 17 i kjernen av sommeren. Utenom sesongen er ombordstigning stengt.

Vestfoldmuseene viser til parkering i Torvgangen, rett over gaten for Museumsgata 39, og skriver at det finnes flere plasser i nærheten. Derfra er det gang ned til kaia. Bane NOR oppgir rutebilstasjon omtrent 50 meter fra toget. Museet viser til vkt.no for busser som passerer bygget. Ingen av sidene oppgir en linje til selve utstikkeren. Dekket har vaiere, spill og nivåforskjell. Leideren ned til maskinen er bratt. Når det fyres, er det et dampanlegg. Båten er vernet for å brukes, og et uhell, som i 2017, kan ta en hel sesong.

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon, ved Jernbaneplassen. Bane NOR oppgir omtrent 600 meter å gå til ferjeterminalen. Hvalbåten ligger lenger øst. I luftlinje er det omtrent én kilometer fra stasjonen, 59°08′07″N 10°13′22″Ø, til posisjonen kildene oppgir for båten, 59°07′36″N 10°13′47″Ø. Går du Jernbanealleen sørover mot fjorden og følger kaia østover mot Preståsen og Museumsgata, tar det omtrent et kvarter i rolig gange. Du kjenner båten på det grå skroget, navnet på baugen, baugplattformen og utkikkstønna. Ferja er det lange, hvite skipet lenger vest. Med bil er det en kort tur gjennom sentrum. Parker ved Torvgangen eller i havna, og gå det siste stykket. Rutebilstasjonen ligger like ved toget. Vestfoldmuseene skriver at flere busser passerer museet; derfra er det gang ned Museumsgata til utstikkeren.

Hvorfor akkurat denne

Det er dokumentert at Sandefjord ville ha en hvalbåt da byens egne var borte eller ødelagt, at en britisk Salvesen-båt med vestfoldmannskap ble valgt, og at dugnad og to verksteder gjorde den seilende igjen. Det er dokumentert at den fanget i sør til 1962, i nord som Polarbris 8, og i Spania under navn kildene staver ulikt. Det er dokumentert at den ble sprengt ved kai og hevet. Det er ikke dokumentert, i de kildene som er lest mot hverandre her, nøyaktig hvem som festet ladningen, eller om kaien var i Vigo eller A Coruña.

At båten «representerer» Vestfolds hvalfangst, er museets og fartøyvernets formulering, og den er en tolkning med et forbehold innebygd. Skroget fanget aldri for Thor Dahl eller Kosmos. Det fanget for Salvesen, for en stasjon ved Tromsø, og for et spansk selskap som solgte kjøtt til Japan. Tilknytningen til byen er mannskapet, verkstedet som restaurerte den, og beslutningen om å legge den her. Den tilknytningen er reell. Den er ikke det samme som å si at dette er Sandefjords egen siste hvalbåt.

Det som gjør den sjelden, er ikke adressen. Det er at dampmaskinen fra Wallsend fortsatt kan drive den, at kanonplattformen sitter der den satt, og at man kan stå på dekk i den havna som ellers viser hvalfangsten som monument, museum og historie. Kom en hverdag i juli hvis du vil om bord. Kom en dag båten er stengt hvis du vil se skroget mot åsen uten kø. Og les senkingen som et åpent spørsmål mellom register, museum og Sea Shepherds egen navneliste. Båten tåler den usikkerheten. Den ligger her likevel.

Kilder

• SOUTHERN ACTOR (1950) – sandefjordshistorie.no. Registerdata, mål, maskin, utstyr og tidslinje. Samme side har to fremstillinger av senkingen, i Vigo og i La Coruña.
• SOUTHERN ARCHER (1950) – sandefjordshistorie.no. Søsterskipet, sjøsatt 31. mai 1950.
• Hvalbåtens historie – hvalbaaten.no. Tidslinje, ankomst som Pingvin, senking i Vigo 1981 oppgitt som Sea Shepherd.
• «Southern Actor» – Wikipedia (bokmål). Navn, restaurering ved Framnæs og Horten, vern i 1995, grunnstøting 22. juni 2017, drift hos Skagerak fra 2022. Senkingen er formulert som sannsynlig.
• Southern Actor – Wikipedia (engelsk). Største lengde, koordinater, og et åpent spørsmål om det spanske navnet.
• S/S Southern Actor – Wikipedia (svensk). Sjøsetting 2. mai 1950, hugging i Cee.
• Southern Actor – Norsk fartøyvern. Vernet 1995, kallesignal LGYC, sesongene i sør, opplag 1985/86. Tonnasje 428, som avviker fra registerets 438.
• Southern Actor (fangstfartøy 1950) – lokalhistoriewiki.no.
• Hvalbåten som ble senket av Sea Sheperd – Skipsrevyen, 28. september 2018. Mannskap 19, lugarer til 21, senking formulert som høyst sannsynlig.
• Besøk oss – Hvalfangstmuseet, Vestfoldmuseene. Utstikker 2, åpningstider, priser, parkering. Siden skilte i september 2026 mellom museets tid og båtens sesong.
• Hvalbåten Southern Actor – Visit Vestfold. Olavsrosa 1999, adresse Brygga 1, drift hos Skagerak.
• Charterturer med hvalbåten Southern Actor – Visit Vestfold. Mai–september, 45 passasjerer, stillhet på dekk.
• Hvalfangstmuseet – Store norske leksikon. Båten som del av museet, eksempel på storhvalfangst etter krigen.
• Sandefjord – Store norske leksikon. I byen siden 1989, ombordstigning om sommeren, gruppeturer.
• Hvalbåten Southern Actor – Norsk Kulturarv. Olavsrosa, nærmere 80 000 dugnadstimer, utstikker 3 i den eldre teksten.
• Southern Actor – Hvalfangstmuseet, arkivert side 2016. Ankomst 25. oktober 1989, andre spanske navn, mineringsåret 1980, mannskap 17, tonnasje 439.
• Allpax – DigitaltMuseum, gjenstandstekst om Southern Actor. Nærmere 80 000 dugnadstimer, og begrunnelsen for å ta en Salvesen-båt til Sandefjord.
• Veteranskipet Southern Actor på sommervisitt – Tønsberg Sjømannsforening, 2013. Olavsrosa 1999, vestfoldmannskap, utrustning i Tønsberg.
• Sandefjord stasjon – Bane NOR. Omtrent 600 meter til ferjeterminalen, rutebilstasjon omtrent 50 meter unna.
• Sandefjord stasjon – Wikipedia. Koordinater 59°08′07″N 10°13′21″Ø.
• Southern Actor (ship, 1950) – Wikimedia Commons. Bilder og koordinat 59°07′36″N 10°13′47″Ø.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden