Stokke kirke

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Stokke kirke er en langkirke i tegl fra 1886, tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan etter tegningene til Asker kirke. Den står på tuften etter en romansk steinkirke fra 1100-tallet, som ble revet i 1885 fordi den var blitt for liten. Kirkestedet ligger på den gamle prestegårdsgrunnen som ga bygda navn, omgitt av gravhauger fra hedensk tid, en fredet prestegård og en åker som het «Korsen» allerede på 1500-tallet. I dag regnes kirke og prestegård som et kulturmiljø med regional og nasjonal verneverdi.

Hvor

Arne Garborgs vei 1, Stokke tettsted i Sandefjord kommune (tidligere Stokke kommune)

Type

Sognekirke i Den norske kirke. Langkirke i tegl med vesttårn, rektangulært skip og kor med sakristier

Periode

Romansk steinkirke fra 1100-tallet, revet 1885. Dagens kirke ble innviet 24. november 1886

Koordinater

59°13′14″N 10°18′23″Ø (Wikipedia og Wikimedia Commons)

Adkomst

Omtrent 600–700 meter fra Stokke stasjon, rundt ti minutter til fots i oppoverbakke. Fra Sandefjord stasjon tar toget åtte til ni minutter til Stokke. Med bil er det omtrent 12–13 kilometer

Åpent

Jeg har ikke funnet en fast åpningstid for besøkende. Spør Stokke kirkekontor, telefon 33 45 44 50

Stokke kirke ligger høyt over tettstedet, rett øst for jernbanen. Kirken har rundt 550 sitteplasser ifølge Kirkesøk, slik Wikipedia og Store norske leksikon også oppgir. Sandefjord kommune skriver at den godkjente kapasiteten er 470 (500). Ved innvielsen i 1886 var tallet 700, ifølge Norske kirker. Jeg har ikke funnet noen forklaring på forskjellene. Menighetens eget jubileumsprogram fra 125-årsjubileet kaller kirken «et av de største kirkebyggene på landsbygda i Norge».

Et kirkested på prestegårdens grunn

Navnet Stokke er eldre enn kirken. I middelalderen het det Stokkar, flertall av «stokk», og det var opprinnelig navnet på en gård, ikke på bygda. Lorens Bergs bygdebok fra 1928 antar at det var navnet på gården som senere ble prestegård. Kirken ble reist på prestegårdens grunn og ble «Stokke kirke», og så fikk bygda navn etter kirken. Før det hadde bygda hett Angreim, skriver Berg. Vestfold fylkeskommune sier det litt annerledes: i middelalderen fantes det to administrative enheter her, Stokkaherad og Angrheimsherad. Første ledd i Angreim, Angr, betyr ifølge bygdeboka fjord eller vik.

Stedet var hellig lenge før kirken. Vestfold fylkeskommune beskriver kirke og prestegård som et «kultisk landskap», med gravhauger sør for prestegården og mange graver nord for den i tidligere tider. Lenger sør, på jordet Prestehagen, ligger restene av et større gravfelt. Ved den gamle veien nordover fra kirken lå det tidligere tolv gravhauger. Sommeren 1865 ble det funnet gravgods fra vikingtid i hauger under prestegården, blant annet en draktspenne i bronse og messingspenner sammen med et kleberstenskar. Menighetens egen presentasjon skriver at kirkestedet «etter all sannsynlighet» ble bygget over et gammelt helligsted fra førkristen tid. Norske kirker er forsiktigere. Der heter det bare at det er mulig at kirken ble lagt ved et gammelt hovsted. Ingen av kildene jeg har lest, viser til et funn som beviser noen av delene.

St. Peter eller St. Andreas?

Hvem den gamle kirken var viet til, er ikke helt avklart. Norske kirker, norsk Wikipedia og Arild Hauges gjennomgang av middelalderske kirkesteder i Vestfold kaller den St. Andreas. Festdagen oppgis til 3. mai av Kirkelig fellesråd, men Norske kirker påpeker at det vanligvis er 30. november som knyttes til apostelen. Vestfold fylkeskommune skriver derimot at steinkirken var viet St. Peter. Jeg har ikke funnet noe som forklarer forskjellen. Hauge nevner at nabokirken på Skjee er viet St. Peter og St. Paul, og det kan tenkes at det er opphavet til forvirringen, men det er min gjetning, ikke noe kildene sier.

Også første omtale varierer. Engelsk Wikipedia sier at de eldste kjente opplysningene om kirken er fra 1329, og Norske kirker at sognet er omtalt i 1330 og kirken i 1386. Norsk Wikipedia regner 1386 som første omtale av kirken, i et skriv om jordegods. Hauge peker på 1398, da prestebolet ble ført opp i Rødeboken, biskop Eysteins jordebok. Kildene er altså ikke samstemte. Kirken er sannsynligvis eldre enn alle disse årstallene, siden menigheten og fylkeskommunen setter byggingen til 1100-tallet.

Mer vet vi om menneskene. Bygdeboka kjenner bare tre middelalderprester i Stokke: Halvard Bjarnassøn, prest fra 1386 og i mange år framover, Rane Peterssøn i 1427 og Ingemar Østenssøn i 1440. Ved slutten av 1300-tallet var Stokke hovedkirke i et prestegjeld, ifølge fylkeskommunen. I 1401 var biskopen på visitas. Han skulle ligge tre netter for Stokke, Skjee og Arnadal samlet, skriver Hauge, og tok seks huder i katedratikum, en avgift til biskopen. At han faktisk kom, bekreftes av et brev datert 7. desember 1401.

Steinkirken og tegningen fra 1874

Den gamle kirken var en romansk steinkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Norsk Wikipedia og Hauge, som refererer til Brendalsmo (1990), skriver at koret hadde apsidal avslutning, altså en halvrund østende. Veggene var tykke, ifølge menigheten, og kirken ser lys ut på fotografiet nedenfor. Noe av det gamle utstyret i kirken antas å stamme fra den opprinnelige kirken og er ifølge norsk Wikipedia datert til 1150. Den ene av dagens to kirkeklokker ble flyttet over fra gamlekirken, ifølge Norske kirker.

I juni 1874 tegnet Thrap-Meyer en plan og et snitt av kirken. Tegningen tilhører Fortidsminneforeningen, er hentet fra Riksantikvaren og ligger på Wikimedia Commons. Commons oppgir arkitekten Henrik Thrap-Meyer (1833–1910). Skipet er det største rommet, koret en smalere bygning inntil, og murene er tegnet tykke. På tegningen ser jeg ingen tydelig apsis. Det kan skyldes at den ikke er tegnet inn, eller at kildene bygger på andre opplysninger. Jeg har ikke kunnet avgjøre det.

Greven, bøndene og en kirke som ble for liten

Norske kirker skriver at kirken var i privat eie fra 1673, eid av greven. Engelsk Wikipedia gjør det mer presist: da gikk kirken til grevskapet Jarlsberg. Også i Larvik grevskap eide greven kirkene, som du kan lese i artikkelen om Sandar kirke. I 1883 ble Stokke kirke solgt til lokale gårdeiere, som året etter overdro den til menigheten.

Samtidig vokste behovet. Menigheten skriver at økende folketall gjorde at det kom krav om ny kirke. Norske kirker sier at den gamle ble ansett for liten, og at den ble revet i 1885. Karl Martin Breien var sogneprest i Stokke fra 1882 til 1903 ifølge bygdeboka, så han hadde embedet gjennom hele byggeperioden. Hva han mente om saken, har jeg ikke funnet noe om.

Den nye kirken kom på nøyaktig samme sted som den gamle. Alle kildene jeg har lest, sier at teglkirken står på tuften til den gamle, og fylkeskommunen skriver at den middelalderske kirkegården fortsatt ligger rundt den.

Nordan og Asker

Arkitekten var Jacob Wilhelm Nordan (1824–1892), født i København og utdannet ved Kunstakademiet der. Fra 1869 til 1886 var han departementets faste konsulent i kirkesaker, og ifølge Store norske leksikon tegnet han flere kirker enn noen annen norsk arkitekt. Stilen kalles historisme. Stokke kirke ble bygd på hans tegninger til Asker kirke, «med noen endringer», skriver Norske kirker. Menigheten kaller den «en nesten nøyaktig kopi» av Asker.

Asker kirke har en lignende bakgrunn. Den gamle kirken der var fra 1100-tallet, med tykke steinvegger, og brant ned i 1878. Nordans nye langkirke i tegl sto ferdig på samme plass i 1879, ifølge norsk Wikipedia. Stokke fikk altså en kirke som først var tegnet for en annen menighet, som også hadde mistet en middelalderkirke.

Grunnsteinen ble lagt under alteret 1. oktober 1885, og byggmester var Carl G. Berg. Kirken ble innviet 24. november 1886 av biskop Essendrop. Det gikk med omtrent en halv million murstein, og kostnadsrammen var 50 000 kroner, ifølge menighetens jubileumsprogram. Norske kirker beskriver et hus med vesttårn og våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip, spissbuet koråpning og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Korgulvet ligger tre trinn over skipets gulv, og to søylerader går gjennom kirkerommet. Orgelgalleriet ligger innenfor inngangen.

Oppstandelsen over alteret

Altertavlen er fra 1886. Den er malt av Christen Brun som kopi etter Adolph Tidemands «Oppstandelsen» i Bragernes kirke i Drammen. Tekstsitatet er det samme som i Bragernes: «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11,25). Jubileumsprogrammet staver malerens navn «C. Bruun» og Tidemand «Tiedemann». Det er åpenbart samme bilde det er snakk om, men stavemåten varierer.

Tidemand malte originalen til Bragernes kirke, som ble innviet 12. juli 1871, ifølge Store norske leksikon. Norske kirker kaller den Norges mest kopierte altertavle og skriver at den ble kopiert i rundt 70 andre kirker. Christen Brun (1828–1905) var bergenser og utdannet i Düsseldorf, og malte mange altertavler, dels originale og dels kopier. Norsk kunstnerleksikon, gjengitt i Store norske leksikon, nevner flere Tidemand-kopier fra hans hånd, blant annet i Tromsø, Søndre Høland, Onsøy og Vestby. Stokke står ikke i den opplistingen, mens menigheten og Norske kirker oppgir Brun. Jeg har derfor ikke kunnet bekrefte kopien fra Norsk kunstnerleksikon.

Orgelet har skiftet flere ganger. Norske kirker, som støtter seg på Norsk orgelregister, sier at kirken opprinnelig hadde et Filtvedt-orgel, som i 1953 ble byttet ut med et Jørgensen-orgel. Dagens orgel skal være bygget av Robert Gustavsson i 1986, hundre år etter innvielsen. Kirken ble grundig restaurert utvendig og innvendig mot slutten av 1960-tallet.

En kubbestol på Norsk Folkemuseum, katalognummer NF.1907-0062, skal komme fra Stokke kirke. Wikimedia Commons beskriver den som «kubbestol fra Stokke kirke». DigitaltMuseum oppgir bare Stokke i Vestfold som brukssted. Katalognummeret tyder på at den kom til museet i 1907, og da må den ha stått i den gamle kirken, men det er min slutning. Stolen er 122 centimeter høy, skåret med menneskefigurer og blomster og har spor av maling. På ryggen står årstallet 1537, men museet daterer stolen til 1700-tallet og skriver at tallet ikke kan være riktig ut fra formen på sifrene. Årstallet sier derfor ikke noe om kirkens alder.

Gravkapellet og kirkegårdene

Nord for kirken står et gravkapell, oppført i 1925 av byggmester Kr. Undelstvedt. Det ble restaurert og utvidet i 1959 til 150 sitteplasser pluss 50 ståplasser, med galleri og orgel, ifølge Norske kirker. Noen eldre gravminner i støpejern, både kors og plater, er festet til kirkens nordvegg.

De fleste gravene ligger lenger unna. Sandefjord kommune skriver at Stokke kirkegård har kiste- og urnegraver, anonym minnelund og navnet minnelund, og at en trafikkert vei skiller øvre og nedre kirkegård. Kommunen kaller veien Kirkeveien. Norske kirker omtaler den som fylkesvei 303. Navnet minnelund på øvre kirkegård ble oppgradert og utvidet våren 2025. Det er også noen få graver like sør for kirken, men de store kirkegårdsarealene ligger nedenfor veien og øst for Arne Garborgs vei, ifølge Norske kirker. I artikkelen om Stokke bygdetun står det at tresnittkunstneren Hans Gerhard Sørensen er gravlagt ved kirken.

Prestegården og stedet som ble et sentrum

Like sør for kirken ligger Stokke prestegård, på den andre siden av veien. Allerede på 1300-tallet hadde presten eget gårdsbruk, trolig der tunet ligger nå. Da Jørgen Pedersen skulle overta embedet i 1552, ble stedet besiktiget, og husene ble funnet råtne og nedfalne. Inventaret er listet opp: Vestfold fylkeskommune nevner en hest, seks kuer, fire griser, to høner, en pundervekt, tre gamle kar, en smørkjerne, en vannbøtte og en gryte. Bygdeboka har en kortere liste, uten pundervekt og kar.

Hovedbygningen er et toetasjes laftet tømmerhus. Den ble bygd i sogneprest Gerhard Johan Winges tid. Bygdeboka oppgir hans embetstid til 1752–73, Allstad til 1752–74. Fylkeskommunen skriver at huset er ført tilbake til slik det så ut da det ble reist i 1752–53. Hovedbygning og sidefløy ble fredet av Riksantikvaren i 1991. Åkerstykket Korsane ligger nordøst for kirken. Navnet står som «Korsen» i 1593 og «Kaarsseng» i 1604, altså «kors» og «eng». Fylkeskommunen peker på at det kan bety en korsformet eng eller en eng ved et veikryss, men mener navnet heller forteller at det sto et kors ved engen i middelalderen. Hauge sier at det «vel antyder» et kors i friluft nær kirken. Korsane kom i prestegårdens eie ved makeskifte i 1649 eller 1650, avhengig av om man leser bygdebokas prestekapittel eller gårdskapittel.

Kirkemiljøet er utpekt som et kulturmiljø med regional og nasjonal verneverdi. I 2013 var det ett av 37 høyt prioriterte kulturmiljøer i Vestfolds regionale plan. Det ble tydelig da Stokke sentrum skulle reguleres. Fylkeskommunen reiste innsigelse mot en tomt ved det gamle KUF-lokalet fra 1909, og Riksantikvaren støttet den. Departementet godkjente likevel planen 13. desember 2013, og skrev at kirkestedet har hatt en sentrumsfunksjon i bygda siden det ble etablert, og at denne var en forutsetning for stasjonen og for tettstedet som vokste fram vest for kirken. Jernbanen kom i 1881. Stokke stasjon er omtalt i artikkelen om Stokke bygdetun.

Praktisk

Kirken brukes til gudstjenester og konserter. Jeg har ikke funnet noen fast åpningstid for besøkende. Menigheten oppgir at kirkekontoret, Frederik Stangs gate 20 i Stokke, normalt er åpent mandag, onsdag, torsdag og fredag klokken 09–15, og at det er sommerstengt, med telefon 33 45 44 50 mellom 10 og 14. Sjekk kirkens nettside eller ring før du reiser. Prestegården er bolig, og kirkegården er et stille sted, så ta hensyn ved begravelser.

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon. Ta regionaltoget nordover til Stokke, omtrent åtte til ni minutter. Fra Stokke stasjon er det omtrent 600–700 meter til kirken, rundt ti minutter til fots, og siste del går oppover mot kollen med kirken. Med bil er det omtrent 12–13 kilometer fra Sandefjord stasjon, rundt 15–20 minutter. Jeg har ikke sjekket parkering ved kirken. Kirkesøk har en side for Stokke kirke, og Stokke, Skjee og Arnadal menigheter har egne sider om kirken og leie av lokaler.

Stokke kirke er ikke noen middelalderkirke, men den ligger der en slik kirke stod, og stedet bærer fortsatt preg av det: gravhaugene, åkeren som het Korsen, prestegården og den middelalderske kirkegården rundt kirken.

Kilder

• Stokke prestegård og kirkested – Vestfold fylkeskommune. Kulturmiljøet, gravfelt, Korsane, funn fra 1865, St. Peter.
• Stokke kirke – Norske kirker. Bygging, innvielse, eierforhold, interiør, orgel, gravkapell.
• Stokke kirke – Wikipedia (bokmål). St. Andreas, 1386, utstyr fra 1150.
• Stokke Church – Wikipedia (engelsk). 1329, Jarlsberg 1673, salget i 1883.
• Stokke kirke – Stokke, Skjee og Arnadal menigheter. Nordan og Asker, helligsted, åpningstider for kirkekontoret.
• Program – Stokke kirke 125 år – Stokke menighet. Murstein, kostnadsramme, sitteplasser, Brun.
• Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Vestfold fylke – Arild Hauge. Stokke St. Andreas, 1398, Korsene, visitasen i 1401.
• Stokke prestegaard – Lorens Berg, «Stokke. En bygdebok» (1928), publisert av Vestfold slektshistorielag. Navnet, Korsane, besiktigelser, hovedbygningen.
• Prester – Lorens Berg, «Stokke. En bygdebok». Middelalderprester, Winge, Breien.
• Bygdenavnet – Lorens Berg, «Stokke. En bygdebok». Stokkar, Angreim.
• Stokke kirke og kirkegård – Sandefjord kommune. Kapasitet, minnelund 2025.
• Innsigelse fra Vestfold fylkeskommune til områderegulering for deler av Stokke sentrum – Kommunal- og distriktsdepartementet, 13. desember 2013.
• Stokke – Store norske leksikon.
• Jacob Wilhelm Nordan – Store norske leksikon.
• Asker kirke – Wikipedia (bokmål).
• Bragernes kirke – Norske kirker. Tidemands «Oppstandelsen».
• Adolph Tidemand – Store norske leksikon.
• Christen Brun – Norsk kunstnerleksikon.
• Stokke prestegård – Wikipedia (bokmål). Fredning 1991.
• Stokke prestebolig – Allstad. Hovedbygningen.
• Stol (kubbestol), NF.1907-0062 – Norsk Folkemuseum / DigitaltMuseum.
• Stokke kirke – Wikimedia Commons.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden