Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Bodø lufthavn ligger sør-sørvest for Bodø sentrum i Nordland. Flyplassen ble bygget under andre verdenskrig, åpnet for sivil trafikk i 1952, og den sivile delen drives av Avinor. I 2025 hadde den ifølge Avinors årsstatistikk i underkant av to millioner terminalpassasjerer, og den er nav for regionale ruter i nord.
- IATA / ICAO
- BOO / ENBO
- Kommune
- Bodø, Nordland
- Sivil åpning
- Offisiell åpning 25. april 1952, første sivile innenriksruter 12. mai 1952
- Operatør
- Avinor AS på den sivile delen. Tidligere samlokalisert med Bodø hovedflystasjon, nedlagt i 2022 ifølge Store norske leksikon
- Rullebane
- Én betongbane. Den engelske Wikipedia-artikkelen oppgir 2 794 × 45 meter. Store norske leksikon oppgir TODA 3 063/2 794 meter
- Trafikk 2025
- 1 956 956 terminalpassasjerer i alt, ifølge Avinors årsstatistikk (1 919 368 på rute og 37 588 på charter)
Sjøfly, krigsflyplass og sivil åpning i 1952
Bodø lufthavn er en sivil stamflyplass sør-sørvest for Bodø sentrum i Nordland, skriver Store norske leksikon. Den sivile delen drives av Avinor. Flyplassen ble bygget under andre verdenskrig og fikk sivil trafikk fra 1952. I tidlige år ble Bodø betjent med sjøfly. Første kjente postfly landet i Bodø havn i 1921, og fram til 1940 var det sjøflytrafikken som bandt fylkeshovedstaden til resten av landet.
Lufthavnen ble påbegynt av Royal Air Force 14. mai 1940, som feltflyplass for de allierte. Etter tolv dagers bygging var den operativ for britiske jagerfly. Dagen etter at britiske piloter tok rullebanen i bruk, ble den bombet av den tyske okkupasjonsmakten, som overtok og bygget videre. Den britiske rullebanen lå i myr og var av tre. Under tysk kommando ble den ombygget til betong. I 1941 sto 1 200 meter rullebane klar, sammen med hangarer, befalsmesse, kaserner og brannstasjon.
Da Koreakrigen startet i 1950, vedtok Stortinget bygging av en kombinert militær og sivil flyplass i Bodø, med støtte fra det amerikanske våpenhjelpprogrammet MDAP, og la til rette for at Bodø skulle være hovedflyplass for Nord-Norge. Opprinnelig skulle den vært ferdig i 1951, men den offisielle åpningen fant sted 25. april 1952. De første sivile innenriksflyene startet 12. mai 1952 på to kilometer ny betongrullebane. Den militære flystasjonen sto klar i 1956. Store norske leksikon skriver at Bodø hovedflystasjon, senere Luftforsvarets base Bodø, ble nedlagt i 2022 etter et stortingsvedtak ti år tidligere. Den sivile lufthavnen delte betongrullebane på snaut 2 800 meter med den militære delen.
Terminal, ny lufthavn og rullebanen
I juni 1975 ble Bodø, som én av mange lufthavner, brukt til testing av Concorde før typen kom i kommersiell drift i 1976. På midten av 1980-tallet var terminalen blitt for liten. I 1988 ble det vedtatt å bygge ny sivil terminal, fullført i første halvdel av 1990, med elleve gater og mulighet for fjernoppstilling. Leksikonet oppgir TODA 3 063/2 794 meter og høyde 13 meter over havet. Den engelske Wikipedia-artikkelen oppgir én betongbane på 2 794 ganger 45 meter, omtrent øst–vest. 2 794 meter stemmer med den ene TODA-verdien i leksikonet.
Regjeringen Solberg vedtok i 2017 bygging av ny lufthavn i Bodø. Rullebanen skal legges 900 meter nærmere sjøen enn dagens bane, og kapasiteten er planlagt for 2,3 millioner passasjerer i året, skriver leksikonet. Den engelske Wikipedia-artikkelen, som viser til medieomtale i januar 2022, skriver at en ny lufthavn planlegges omtrent én kilometer lenger sør, og at den «kunne være klar før 2030». Avinor har en egen prosjektside for ny lufthavn i Bodø. Endelig åpningsdato er ikke fastsatt i kildene som er brukt her.
Selskaper, hendelser og trafikk
Bodø er nav for regionale flyginger til Helgeland, Lofoten og Vesterålen, og den engelske Wikipedia-artikkelen kaller lufthavnen hovedbase og hovedkontor for Widerøe. SAS og Norwegian flyr stamruter. Like ved ligger Norsk Luftfartsmuseum, som Store norske leksikon kaller Nordens største luftfartsmuseum, åpnet av kong Harald 5. 15. mai 1994, omtrent to kilometer fra Bodø sentrum.
Blant de kjente hendelsene ved lufthavnen er U-2-affæren 1. mai 1960, da et amerikansk speiderfly på vei fra Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen. 4. desember 2003 mistet pilotene i en Dornier 228 fra Kato Air kontrollen under landing etter lynnedslag; fire personer ble skadet. 29. september 2004 forsøkte en asylsøker å tvinge ned en Kato Air-rute fra Narvik til Bodø. Flyet ble satt ned på Bodø lufthavn, slik det også er omtalt i artikkelen om Kato Air.
Avinors årsstatistikk for 2025 viser 1 919 368 terminalpassasjerer på rutetrafikk og 37 588 på charter, til sammen 1 956 956. Av rutetrafikken var 1 285 285 innenlands og 28 773 utenlands. Bodø var dermed Norges sjette største lufthavn i 2025, etter Tromsø.
Hvor du kan oppleve stedet, og slik kommer du dit
Lufthavnen ligger like sør for sentrum. Norsk Luftfartsmuseum ligger tett ved, og Store norske leksikon skriver at museet er omtrent to kilometer fra Bodø sentrum. Fra Bodø stasjon er det rundt 25 minutter til fots til museet, eller noen få minutter med bil, slik det også er beskrevet i flyselskap-artiklene. Sjekk Avinors og museets egne sider før du reiser.
Hvorfor lufthavnen er verdt å kjenne til
Bodø er både kortbanenettets nav, tidligere hovedflystasjon i nord og stedet der Norsk Luftfartsmuseum ligger. Planene om å flytte rullebanen nærmere sjøen gjør at dagens anlegg allerede er en lufthavn i overgang.
Kilder
- Bodø lufthavn, Bodø og Bodø hovedflystasjon – Store norske leksikon, oppdatert 14. september 2026.
- Norsk Luftfartsmuseum – Store norske leksikon, oppdatert 10. oktober 2026.
- Bodø Airport – Wikipedia på engelsk, og Bodø lufthavn på bokmål.
- Avinor, Trafikkstatistikk, årsfilen passengers-2025.xlsx, lastet ned 10. november 2026. Avinors prosjektside for ny lufthavn i Bodø er omtalt som kilde til at arbeidet pågår, uten at åpningsdato er hentet derfra.
- Artiklene her på siden om Widerøe og Kato Air.