Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Widerøe’s Flyveselskap AS, oftest kalt Widerøe, er et norsk regionalt flyselskap grunnlagt i 1934. Hovedkontoret ligger i Bodø. Selskapet trafikkerer kortbanenettet på Vestlandet og i Nord-Norge, har kommersielle ruter innenlands og til utlandet, og driver de fleste FOT-rutene på kontrakt med staten. Siden januar 2024 eies Widerøe av Norwegian, men drives som et selvstendig datterselskap.
- Grunnlagt
- 1934 (19. februar ifølge engelskspråklig Wikipedia), av Viggo Widerøe og flere medstiftere
- Hovedkontor og baser
- Hovedkontor i Bodø. Lokale baser på Gardermoen og Torp, samt i Tromsø, Bergen og Stavanger
- Status
- Aktivt. Eid av Norwegian Air Shuttle fra januar 2024, drevet som selvstendig datterselskap
- Flåte
- I 2022, ifølge Store norske leksikon: 44 fly, 41 Dash 8 og tre Embraer E190-E2. Wikipedia oppgir 50 fly i mai 2025
- Ruter
- Regional- og kortbaneruter langs kysten, kommersielle stamruter og utenlandsruter til blant annet Sverige, Danmark og Storbritannia
- Passasjerer
- Omkring 3,3 millioner i 2022, ifølge Store norske leksikon
Seks gründere og et grønt sjøfly
Widerøe’s Flyveselskap ble grunnlagt i 1934. Den engelskspråklige Wikipedia-artikkelen daterer stiftelsen til 19. februar 1934 og nevner Viggo Widerøe, Einar Isdahl og Arild Widerøe som stiftere. Wikipedia på bokmål skriver at selskapet ble startet av seks flyentusiaster: Viggo Widerøe, broren Arild, John Strandrud, Helge Skappel, Halvor Bjørnebye og Leiv Brun. Store norske leksikon nøyer seg med å si at selskapet ble grunnlagt i 1934 av Viggo Widerøe. Listene overlapper, men er ikke like, og det bør merkes.
Den første tiden holdt selskapet til på Ingierstrand utenfor Oslo, og om vinteren på Bogstadvannet, skriver Wikipedia på bokmål. Virksomheten var taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyging. Det første flyet var et Waco sjøfly, levert grønnlakkert fra fabrikken; den fargen har siden vært selskapets hovedfarge. Den engelske artikkelen legger til at selskapet også vokste ut av to mindre virksomheter, Lotsberg & Skappel og Widerøe & Bjørneby, og at vinterflyging med skiløpere, reklameflyging og senere kartlegging hørte med.
Første rute åpnet sommeren 1934: Oslo (Ingierstrand)–Kristiansand–Stavanger–Haugesund, med post, aviser og passasjerer. Wikipedia på bokmål skriver at ruten fikk 5 000 kroner i statsstøtte, og at konsesjonen ikke ble forlenget året etter, da Det Norske Luftfartselskap (DNL) ble dannet. DNL var formelt grunnlagt allerede i 1933 og begynte innenlands ruteflyging i 1935, ifølge Store norske leksikon; «dannet» her peker trolig på at DNL da tok opp den ruteflygingen staten ville samle. I 1936 åpnet Widerøe postrute Tromsø–Honningsvåg, og senere nattpostrute Oslo–Göteborg i samarbeid med DNL. Begge ble lagt ned etter forholdsvis kort tid. I 1937 startet postruten Trondheim–Kirkenes, igjen i samarbeid med DNL. Den engelske artikkelen nevner også 44 kartleggingsflygninger langs kysten av Antarktis i 1937, på oppdrag fra Lars Christensen.
Krig, sjøfly i nord og kortbanenettet
Den engelske artikkelen beskriver krigsårene mer i detalj enn de norske kildene: sivile flygere ble innkalt, sivil flyging ble forbudt under okkupasjonen, og verkstedet på Bogstad bygde blant annet ambulansesleder for tyske styrker, samtidig som selskapet i hemmelighet arbeidet med et Hønningstad C-5 Polar ambulansfly. Tillatelse til å fly kom 2. februar 1946. I 1948 fusjonerte selskapet med Polarfly i Narvik og het en tid Widerøe’s Flyveselskap & Polarfly A/S, før det i 1958 tok tilbake navnet Widerøe’s Flyveselskap A/S.
I 1954 inngikk Widerøe en samarbeidsavtale med SAS og fløy i mange år sjøflyruter i Nord-Norge, skriver Store norske leksikon. Den engelske artikkelen presiserer at det dreide seg om en underentreprise for SAS, etterfølgeren til DNL, på sjøruten Tromsø–Alta–Hammerfest–Kirkenes–Vadsø, med selskapets første De Havilland Canada DHC-3 Otter. Siste sjøfly ble tatt ut av drift i 1971, ifølge samme artikkel.
I 1968 fikk Widerøe prøvekonsesjon på kortbaneruten på Helgelandskysten, og senere konsesjon på alle kortbaneruter på Vestlandet og i Nord-Norge, skriver Store norske leksikon. Wikipedia på bokmål beskriver det samme som innføringen av det regionale flyplassnettet, først på Helgeland og siden i Lofoten, Vesterålen, Nord-Troms, Finnmark og på Vestlandet, fløyet med Twin Otter og etter hvert Dash 7, fly bygd for svært korte rullebaner. Twin Otter var i bruk fra 1968 til 2000, ifølge leksikonet. På 1990-tallet ble typene avløst av Dash 8.
Eiere, Norsk Air og jetfly
I 1970 ble Widerøe refinansiert med Fred. Olsen, SAS og Braathens SAFE som hovedaksjonærer, skriver Store norske leksikon. Foto- og kartavdelingen, som hadde blitt en av de mer avanserte i Europa, ble samme år skilt ut og overført til Fjellanger Widerøe Foto i Trondheim. I 1990 fikk Widerøe konsesjon for flyging i Finnmark, og Norving avsluttet sine ruter der 6. mai samme år, skriver Store norske leksikon i artikkelen om Norving. I 1989 overtok Widerøe Sandefjord-selskapet NorskAIR (tidligere Norsk Flytjeneste) fra AS Kosmos. Det markerte, skriver Wikipedia på bokmål, starten på de mer rendyrkede kommersielle flygingene, ved siden av de anbudsbaserte kortbanerutene.
Fred. Olsen-selskapenes andeler ble i 1997 overtatt av SAS, som dermed eide over 60 prosent, ifølge leksikonet. Wikipedia og leksikonet er enige om at SAS kjøpte resten i 2002, og at rutenettet ble samordnet med SAS og Braathens, som SAS også overtok det året. I mai 2013 solgte SAS 80 prosent til investorgruppen WF Holding, med Torghatten ASA, Fjord1 og Nordland fylkeskommune. I 2016 solgte SAS de siste 20 prosentene. Leksikonet skriver at Torghatten da eide 66 prosent av WF Holding og Fjord1 34 prosent. Wikipedia på bokmål legger til at Torghattens 66 prosent i 2021 ble overført til selskapet Flyco, før Torghatten ASA ble solgt til det svenske fondet EQT.
Våren 2018 tok Widerøe i bruk tre regionale jetfly av typen Embraer E190-E2 og ble lanseringsselskap for typen, skriver Store norske leksikon. De første ble stasjonert på Sandefjord lufthavn, Torp, og Bergen lufthavn, Flesland. Wikipedia på bokmål sier at første kommersielle flyging skjedde 24. april 2018, og at flyene har 110 seter. Leksikonet nevner også opsjon på ytterligere 12 fly av samme type.
Norwegian overtar, og det som flyr i dag
6. juli 2023 kunngjorde Norwegian at selskapet kjøper Widerøe. Wikipedia på bokmål oppgir prisen til 1,1 milliarder kroner; den engelske artikkelen skriver 1,125 milliarder. Konkurransetilsynet godkjente kjøpet 21. desember 2023, og i januar 2024 ble overtakelsen fullført. Widerøe skal drives som et selvstendig datterselskap, med egen driftstillatelse, understreker både Store norske leksikon og leksikonets Norwegian-artikkel. Etter kjøpet gikk Tore Jenssen inn som administrerende direktør i Widerøes flyselskap AS, skriver Wikipedia. I leksikonets faktaboks er navnet gitt som Tore Kristian Jenssen, og styreleder er Geir Magne Karlsen.
Hovedkontoret ligger i Bodø, med lokale baser på Gardermoen og Torp samt i Tromsø, Bergen og Stavanger, ifølge Store norske leksikon. I 2022 fraktet selskapet omkring 3,3 millioner passasjerer, hadde 5,7 milliarder kroner i omsetning og en flåte på 44 fly ved årets slutt: 41 Dash 8 og tre E190-E2. Wikipedia på bokmål, oppdatert til mai 2025, oppgir 50 fly, deriblant 17 Dash 8-Q400, med gjennomsnittsalder 23,7 år. Avviket skyldes trolig at tallene gjelder ulike tidspunkt. Selskapet er dominerende på regionalrutene, og driver de fleste FOT-rutene (forpliktelse til offentlig tjenesteyting) på kontrakt med Samferdselsdepartementet, skriver leksikonet i artikkelen om luftfart i Norge. Wikipedia på bokmål skrev i 2020 at 40 prosent av virksomheten var anbudsflyging og 60 prosent kommersiell; den engelske artikkelen sier at de offentlig kjøpte rutene utgjør noe under halvparten.
Utenlands ruter går ifølge leksikonet til Sverige, Danmark og Storbritannia fra blant annet Torp, Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Wikipedia på bokmål nevner også Færøyene og Spania, og at flere ruter fløy i codeshare med SAS, KLM og Air France. Den engelske artikkelen, med oppdatering til mai 2026, lister codeshare med Air France, Finnair, KLM og Lufthansa. Listene er ikke identiske, og de endrer seg over tid.
Hvor du kan oppleve historien
I Bodø ligger både hovedkontoret og Norsk Luftfartsmuseum, åpnet av kong Harald 15. mai 1994. Museet er ifølge Store norske leksikon Nordens største luftfartsmuseum, bygd som en propell på 10 000 kvadratmeter like ved Bodø lufthavn, på tomten der tyske okkupasjonsstyrker anla en provisorisk landingsbane under krigen. Stortinget vedtok 31. mars 1993 at det nasjonale luftfartsmuseet skulle ligge i Bodø. Gjennomsnittlig besøk siden 1997 har ligget på omtrent 40 000 i året.
På kortbaneflyplassene langs kysten, fra Helgeland til Finnmark og på Vestlandet, er det fortsatt Dash 8-fly som lander på korte rullebaner, som Twin Otter og Dash 7 gjorde før dem. På Torp, der Widerøe overtok Norsk Air, står også E190-E2-jetene i en annen del av historien. Ingierstrand og Bogstadvannet hører til starten, men det er ingen selskapsbase der i dag.
Slik kommer du dit
Norsk Luftfartsmuseum ligger omtrent to kilometer fra Bodø sentrum, ifølge Store norske leksikon. Fra Bodø stasjon er det omtrent to kilometer og rundt 25 minutter til fots, eller omtrent tre kilometer og fem minutter med bil. Museet ligger i Olav V gate, like ved lufthavnen; bygningen er formet som en propell og er lett å kjenne igjen. Torp ligger omtrent ti kilometer og rundt 13 minutter med bil fra Sandefjord stasjon.
Hvorfor selskapet er verdt å kjenne til
Få norske selskaper binder sammen så lange tråder: sjøfly på 1930-tallet, kortbanenettet som gjorde utkantene til en del av rutetilbudet, oppkjøpet av Norsk Air på Torp, og eierskiftene fra Fred. Olsen og SAS til Torghatten og til slutt Norwegian. Å se et Dash 8 lande på en kort bane, eller gå gjennom utstillingene i Bodø, er en mer konkret måte å forstå den historien på enn et rutenummer på en billett.
Kilder
- Widerøe, Viggo Widerøe, luftfart i Norge og Norsk Luftfartsmuseum – Store norske leksikon (Widerøe sist endret 14. september 2026).
- Widerøe – Wikipedia på bokmål.
- Widerøe – Wikipedia på engelsk (blant annet stiftelsesdato, krigsårene og codeshare oppdatert til mai 2026).
- Torp Sandefjord lufthavn og Norwegian – Store norske leksikon.
- Avstander: OpenStreetMap med routing.openstreetmap.de og router.project-osrm.org fra Bodø stasjon til Norsk Luftfartsmuseum, og fra Sandefjord stasjon til Torp.