Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
A/S Norving var et norsk flyselskap som drev linjetaxi, rutefly og ambulansefly. Det ble stiftet som A/S Varangfly i Kirkenes 24. juli 1959, fusjonerte med Nor-Wings i 1971, kjøpte Nordlandsfly i 1972 og skiftet da navn til Norving. På det meste hadde selskapet 27 fly fordelt på åtte baser. Siste flyging i Finnmark var 6. mai 1990, etter at Widerøe hadde fått konsesjon i regionen. Norving gikk konkurs i 1993.
- Grunnlagt
- 24. juli 1959 som A/S Varangfly i Kirkenes. Navnet Norving fra 1972
- Base
- Kirkenes, senere flere baser i Nord-Norge og i en periode også i Sør-Norge, blant annet Geiteryggen
- Status
- Siste Finnmarksflight 6. mai 1990. Konkurs i 1993. Subsidierte ruter overtatt av Widerøe
- Flåte i utvalg
- Blant annet Britten-Norman Islander, Dornier 228, DHC-3 Otter, DHC-2 Beaver, Cessna og Saab 340. På det meste 27 fly
- Virksomhet
- Linjetaxi, rute og ambulanse, og pådriver for kortbaneflyplasser i Finnmark
Fra Varangfly til Norving
A/S Norving ble grunnlagt på 1950-tallet, skriver Store norske leksikon, og drev linjetaxi, rutefly og ambulansefly til konkursen i 1993. Den konkrete starten er datert mer presist: A/S Varangfly ble stiftet 24. juli 1959 i Kirkenes, etter at en lokal flyklubb hadde sett muligheter for kommersiell flyging i et fylke med spredt bosetning og lang vei til sykehus og større sentra. Initiativtakerne ifølge den engelske Wikipedia-artikkelen var Bjarne Zakariassen, Bjørn Rist og Odd Bentzen. De begynte forsiktig med linjetaxi og etter hvert ambulansetrafikk i Finnmark, på oppdrag fra staten. Varangfly var også en sterk pådriver for utbyggingen av kortbanenettet i Finnmark, skriver leksikonet.
I 1971 fusjonerte Varangfly med Nor-Wings i Tromsø. Året etter kjøpte de Nordlandsfly i Bodø og skiftet navn til A/S Norving. Med oppkjøpet hadde selskapet ambulansefly som dekket hele Nord-Norge, skriver den engelske artikkelen. Etter hvert som regionale lufthavner ble bygd i Vest-Troms og Finnmark, konkurrerte Norving om konsesjonene. Staten valgte i stedet Widerøe, som allerede fløy andre deler av kortbanenettet. Norving fortsatte likevel å arbeide for flere regionale lufthavner, og var ifølge den engelske artikkelen med på å få etablert flyplasser i Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hasvik og Kjøllefjord.
Sørlig ekspansjon og tilbakegang
På det meste hadde Norving 27 fly fordelt på åtte baser, skriver både leksikonet og Wikipedia. I 1980-årene satset selskapet sterkt i Sør-Norge, og prøvde å få innpass på ruter som matet regionale lufthavner til de store byene. Den engelske artikkelen nevner baser og ruter blant annet på Skien lufthavn, Geiteryggen, Geilo lufthavn, Dagali, Fagernes lufthavn, Leirin, Sandefjord lufthavn, Torp, Stord lufthavn, Sørstokken og Hamar lufthavn, Stafsberg. Inntektene strakk likevel ikke til. I 1987 kjøpte Norsk Air Norvings avdeling på Geiteryggen, ifølge Wikipedia-artikkelen om Norsk Air. Mot slutten av 1980-årene tapte Norving flere anbud. I 1989 hadde selskapet bare fire fly igjen, skriver leksikonet; den engelske artikkelen sier to baser og fire fly.
6. mai 1990 avsluttet Norving flygingene i Finnmark med rute 160 fra Kirkenes til Vardø og Båtsfjord, etter at Widerøe hadde fått konsesjon i regionen. Selskapet gikk konkurs i 1993. De subsidierte rutene i Nord-Norge ble overtatt av Widerøe. Flåten gjennom historien omfattet blant annet Britten-Norman Islander, som leksikonet kaller den første typen i rutetrafikk, samt Dornier 228, DHC-3 Otter, DHC-2 Beaver, ulike Cessna og Saab 340.
Presseturen til ubåten i 1989
15. juli 1989 meldte Forsvaret at forskningsfartøyet «Marjata» hadde oppdaget en sovjetisk ubåt i overflatestilling om lag tolv mil øst for Vardø, i brann og med røyk, skriver Store norske leksikon. Dagen etter chartret et stort norsk pressekorps et Norving-fly for å fly ut til ubåten. Under overflygingen var flyet svært nær den sovjetiske grensen, og sovjetiske myndigheter skal ha satt et jagerfly av typen Su-27 i luften, med ordre om å skyte ned flyet. Hendelsen ble holdt hemmelig av det norske forsvaret, ifølge leksikonet, men kom fram i mars 1990 da mikrofoner sto på under en samtale mellom stabssjef og pressetalsmann ved Forsvarskommando Nord-Norge. Forsvaret har aldri kommentert hendelsen, skriver leksikonet. Den hører med i selskapets historie, men er ikke hovedsaken: Norving var først og fremst et regionalt rute- og ambulanseflyselskap.
Hvor du kan oppleve historien
Kirkenes, der Varangfly ble stiftet, og de korte flyplassene i Finnmark som selskapet var med på å få etablert, er de mest nærliggende stedene. Geiteryggen ved Skien hører til den sørlige ekspansjonen, og senere til historien om Teddy Air og Norsk Air. I Bodø gir Norsk Luftfartsmuseum den nasjonale rammen, like ved lufthavnen der Widerøe, som overtok konsesjonene, har hovedkontor.
Slik kommer du dit
Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen, er i drift, med ruter blant annet til Oslo. De mindre lufthavnene i Finnmark trafikkeres i dag typisk av Widerøe. Norsk Luftfartsmuseum i Bodø ligger omtrent to kilometer fra sentrum. Fra Bodø stasjon er det omtrent to kilometer og rundt 25 minutter til fots, eller omtrent tre kilometer og fem minutter med bil.
Hvorfor selskapet er verdt å kjenne til
Norving er broen mellom lokal flyinteresse i Kirkenes og det kortbanenettet mange i dag forbinder bare med Widerøe. Selskapet fløy ambulanse og rute i nord, presset på for nye flyplasser, prøvde seg i sør, og tapte til slutt anbudene. Uten den historien blir det lett å tro at kortbanenettet alltid har hatt bare én operatør.
Kilder
- Norving – Store norske leksikon (sist endret 14. september 2026).
- Norving – Wikipedia på engelsk.
- Norving – Wikipedia på bokmål (kort artikkel).
- Widerøe og Norsk Luftfartsmuseum – Store norske leksikon.
- Avstander til museet i Bodø: OpenStreetMap med routing.openstreetmap.de og router.project-osrm.org fra Bodø stasjon.