Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
A/S Norsk Air var et flyselskap med base på Sandefjord lufthavn, Torp. Det ble grunnlagt i 1961 som Vestfoldfly, skiftet senere navn til Norsk Flytjeneste og Norsk Air, og ble i 1989 overtatt av Widerøe’s Flyveselskap. Datterselskapet Widerøe Norsk Air ble fusjonert inn i morforetaket i 1996. Widerøe flyr fortsatt fra Torp og har teknisk virksomhet der.
- Grunnlagt
- 1961 som Vestfoldfly, av Øyvind Skaunfelt (kildene skriver også Øivind, og i ett tilfelle Skauenfelt)
- Base
- Sandefjord lufthavn, Torp. I en periode også Skien lufthavn, Geiteryggen
- Navn
- Vestfoldfly, Norsk Flytjeneste, Norsk Air / NorskAIR, deretter Widerøe Norsk Air
- Status
- Overtatt av Widerøe i 1989 og fusjonert inn i morforetaket i 1996
- Flåte i utvalg
- Cessna og Piper i starten, deretter Beechcraft King Air med sju seter på rutene fra 1984, og fra 1986 fire Embraer EMB-120 Brasilia med 30 seter. En kort periode også Douglas DC-6 med om lag 50 seter. Kildene viser ikke at selskapet fløy Bandeirante
- Ruter i 1980-årene
- Blant annet Stavanger, Bergen, Trondheim og København, og i perioder andre destinasjoner, deriblant Storbritannia
Starten som Vestfoldfly
I mai 1961 fikk Øyvind Skaunfelt tillatelse til å drive flyging, skoleflyging, rundflyging og transport med mindre fly under navnet Vestfoldfly, skriver Sandefjords Blad i en tidslinje for Torp. Wikipedia på bokmål skriver navnet Øivind Skaunfelt, mens den engelskspråklige artikkelen og Sandefjords Blad bruker Øyvind. Lardex (Sandefjords historie) har formen Øyvind Skauenfelt. Det er samme person; skrivemåten varierer mellom kildene.
Den engelskspråklige Wikipedia-artikkelen forteller at Skaunfelt hadde arbeidet ved Thor Solbergs flyskole på Tønsberg lufthavn, Jarlsberg, og tilbød seg å kjøpe skolen og flyene da Solberg trakk seg tilbake. To år tidligere hadde Sandefjord lufthavn, Torp, åpnet en sivil del, og virksomheten ble lagt dit. I 1961 startet han, ifølge Wikipedia på bokmål, med en fireseters Cessna 172 B og fløy avisen Verdens Gang på ruten Oslo–Jarlsberg–Torp–Larvik–Skien. Deretter kom en flyskole på Torp med en toseters Cessna 150 B. I 1962 fikk selskapet en Piper PA-22 Tri-Pacer på flottører, brukt til persontransport.
Den engelske artikkelen legger til flere tidlige oppgaver: rundflyging og charter, sjøfly sørover langs kysten til Kragerø, Risør og Arendal om sommeren, skoggjødsling for Felleskjøpet, og sleping av skyteskiver for Forsvaret. I 1967 kunne flyskolen, ifølge Wikipedia på bokmål, tilby et åtte måneders løp med 250 flytimer fram til norsk B-sertifikat, som ga rett til betalt flyging i fly med totalvekt opp til 5 700 kilo.
Norsk Flytjeneste og veien til rutetrafikk
Kildene er ikke enige om når navnet Norsk Flytjeneste ble tatt i bruk. Wikipedia på bokmål skriver at selskapet skiftet navn i 1968 og skaffet to Cessna 188 Agwagon til skoggjødsling på Østlandet; begge ble solgt til det britiske selskapet Mindacre i Norfolk etter sesongen sent i 1972. Den engelske artikkelen legger navneskiftet til 1972, da virksomheten ble delt i en flyskole og et flyselskap, og det sistnevnte tok navnet Norsk Flytjeneste. Begge dateringene bør leses som usikkerhet om nøyaktig år, ikke som to helt ulike selskaper.
Den engelske artikkelen beskriver også et kortvarig og tapbringende forsøk med tre Douglas DC-6 med plass til om lag 50 passasjerer, blant annet på hjelpeflygninger til Bangladesh, og senere forretningsjet som likeledes ble avviklet. Disse episodene er ikke omtalt i den kortere norske artikkelen.
I 1980-årene vendte selskapet seg mot faste charteroppdrag til Bergen og Stavanger. Fra 1984 fløy det rute, først med Beechcraft 200 King Air med plass til sju passasjerer, skriver den engelske artikkelen. Store norske leksikon, i artikkelen om Torp, bekrefter at Norsk flytjeneste AS i 1984 etablerte linjetaxirute til Stavanger lufthavn, Sola, samme år som Busy Bee åpnet ruter fra Torp til Stavanger, Haugesund og Bergen. Sandefjords Blad daterer Norsk Flytjenestes Stavanger-rute til 12. januar 1984 og ruten til Bergen til 10. juli samme år. I 1987 passerte Torp 100 000 passasjerer, skriver leksikonet.
Kosmos, Norsk Air og Brasilia-flyene
I 1985 ble Norsk Flytjeneste overtatt av rederikonglomeratet AS Kosmos og skiftet navn til NorskAIR, skriver Store norske leksikon. Wikipedia på bokmål sier at navnet ble Norsk Air AS på 1980-tallet etter at Kosmos kom inn på eiersiden. Den engelske artikkelen presiserer at selskapet i 1985 ble gjort om til aksjeselskap og kjøpt av Kosmos, og at det deretter tok navnet Norsk Air. Ruten til København åpnet 30. juli 1985, ifølge Sandefjords Blad.
Med Kosmos bak seg fikk selskapet fire nye Embraer EMB-120 Brasilia, turbopropfly med trykkabin. Den engelske Wikipedia-artikkelen om Norsk Air kaller dem 30-seters maskiner, og sier at Norsk Air var det andre europeiske selskapet som tok typen i bruk. Wikipedia-artikkelen om selve flytypen, både på bokmål og engelsk, beskriver EMB-120 Brasilia som et regionalt passasjerfly med kapasitet for 30 passasjerer. Wikipedia på bokmål om Norsk Air skriver derimot at flyene hadde plass til tyve passasjerer og en besetning på tre. Det tallet stemmer ikke overens med typens dokumenterte kapasitet. Store norske leksikon, i artikkelen «Brasilia – passasjerfly», skriver at Norsk Air hadde fem slike fly i drift fra 1985; den engelske Norsk Air-artikkelen holder seg til fire fly, innført i 1986. Spesifikasjonsavsnittet i samme leksikonartikkel oppgir 18 seter og mål som er identiske med leksikonets artikkel om EMB-110 Bandeirante, og er derfor ikke brukt som kilde for setetallet. Kildene som er gjennomgått, viser ikke at Norsk Air selv fløy Bandeirante. Fra Torp fløy selskapet til Bergen, Stavanger, København og Trondheim, ifølge Wikipedia på bokmål. Den engelske artikkelen nevner også internasjonale ruter til Danmark og Storbritannia, og at selskapet i 1987 kjøpte Norvings avdeling på Skien lufthavn, Geiteryggen, og dermed fikk en andre base. Noen år senere ble det Teddy Air som tok opp ruter fra Geiteryggen, etter at Norsk Air i 1993 samlet virksomheten på Torp.
I 1989 hadde selskapet 156 ansatte og 150 000 passasjerer i året, skriver den engelske artikkelen. Samme kilde forteller at Kosmos gikk over ende i 1988, og at eierskapet dermed ble åpent.
Widerøe overtar, og selskapet går inn i morforetaket
I 1989 ble Norsk Air overtatt av Widerøe's Flyveselskap fra AS Kosmos, skriver Store norske leksikon. Sandefjords Blad daterer overtakelsen til 1. mai 1989. Wikipedia på bokmål kaller det et kjøp. Den engelske artikkelen om Norsk Air sier i brødteksten at Widerøe overtok vederlagsfritt 1. mai 1989, mens ingressen i samme artikkel oppgir 1990. De fleste kildene samler seg om 1989. Om overtakelsen skjedde mot vederlag eller uten, er kildene uenige, og det bør sies rett ut.
Selskapet fortsatte som datterselskap under navnet Widerøe Norsk Air. Den engelske artikkelen forklarer at det ble holdt som eget selskap for å unngå kryssubsidiering mot de statsstøttede rutene. Widerøe forhandlet med Busy Bee om å lease Fokker 50 som Busy Bee hadde brukt til Sandefjord, mot at Busy Bee la ned ruten i 1990. Widerøe Norsk Air fant det ikke lønnsomt å fly både fra Skien og Sandefjord, og la ned all Skien-trafikk. Store norske leksikon skriver at Widerøe NorskAIR fikk i gang ruter fra Sandefjord til København og London, og at selskapet etter hvert samarbeidet tettere med SAS før det ble fusjonert inn i Widerøe. Fusjonen skjedde i 1996, ifølge Wikipedia.
Etter at Norsk Air gikk inn i Widerøe, fortsatte rutedriften fra Torp i Widerøes regi. Wikipedia på bokmål skriver at virksomheten i dag har et større antall ruter ut fra Sandefjord lufthavn og også teknisk vedlikehold ved lufthavnen. Det er Widerøe, ikke Norsk Air, som står bak den driften.
Hvor du kan oppleve historien
Det tydeligste stedet er selve Sandefjord lufthavn, Torp, omtrent ti kilometer nord for Sandefjord, der Vestfoldfly, Norsk Flytjeneste og Norsk Air hadde basen, og der Widerøe fortsatt flyr og har teknisk virksomhet. Lufthavnen er sivil og privat, drevet av Sandefjord lufthavn AS, og er ifølge Store norske leksikon Norges største private lufthavn per 2025. Terminalen er nyere enn Norsk Air-tiden, så det du ser i dag, er først og fremst stedet, ikke et bevart selskapslokale.
En bredere ramme for norsk sivil luftfart finner du i Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, åpnet 15. mai 1994, som Store norske leksikon kaller Nordens største luftfartsmuseum. Museet ligger ved Bodø lufthavn, der Widerøe har hovedkontor. Tønsberg lufthavn, Jarlsberg, hører med i den tidlige historien dersom den engelske framstillingen av flyskolen stemmer, men det er Torp som ble selskapets varige base.
Slik kommer du dit
Fra Sandefjord stasjon er det omtrent ti kilometer og rundt 13 minutter med bil til Torp. Til fots er strekningen omtrent åtte kilometer og godt over en time, så bil, buss eller togforbindelse til lufthavnen er det naturlige. Du kjenner stedet igjen på terminalen og rullebanen like nord for byen, langs Torpveien. Norsk Luftfartsmuseum i Bodø ligger omtrent to kilometer fra sentrum ifølge Store norske leksikon; fra Bodø stasjon er det omtrent to kilometer og rundt 25 minutter til fots, eller omtrent tre kilometer og fem minutter med bil.
Hvorfor selskapet er verdt å kjenne til
Norsk Air er en Vestfold-historie som ble en del av nasjonal rutetrafikk. Fra avisrute og flyskole på Torp vokste det fram et ruteselskap som knyttet Sandefjord til Sør- og Vestlandet, Trondheim og København, før det gikk inn i Widerøe. Uten denne tråden er det vanskeligere å forstå hvorfor Torp fortsatt er et tyngdepunkt for Widerøe, og hvordan et lokalt selskap hang sammen med Kosmos, Busy Bee og det senere Norwegian-konsernet som i dag eier Widerøe.
Kilder
- Torp Sandefjord lufthavn – Store norske leksikon (sist endret 14. september 2026).
- Widerøe og Norsk Luftfartsmuseum – Store norske leksikon.
- Norsk Air – Wikipedia på bokmål.
- Norsk Air – Wikipedia på engelsk (mer utførlig, med enkelte opplysninger som ikke står i den norske artikkelen).
- Torp-historien fram til 2006 – Sandefjords Blad.
- Vestfoldfly – Norsk Flytjeneste – Norsk Air – Lardex / Sandefjords historie.
- Avstander og reisetider: OpenStreetMap med rutetjenestene routing.openstreetmap.de (gange) og router.project-osrm.org (bil) fra Sandefjord stasjon til Torp, og fra Bodø stasjon til Norsk Luftfartsmuseum.
- Brasilia – passasjerfly og Bandeirante – Store norske leksikon (om typen og om at spesifikasjonene i Brasilia-artikkelen er sammenfalt med Bandeirante).
- Embraer EMB-120 Brasilia – Wikipedia på bokmål, og Embraer EMB 120 Brasilia på engelsk (30 seter).