Flyplasser i Norge

Norge har et tett nett av lufthavner, fra stamrutehavnene til kortbaneflyplassene langs kysten og helikopterhavnen på Værøy. Avinors offisielle flyplassvelger og årsstatistikken for 2025 teller 43 lufthavner som Avinor selv opererer. På «om oss»-sidene skriver Avinor samtidig at selskapet driver 44 flyplasser. Store norske leksikon, både i artikkelen om Avinor og i «luftfart i Norge» (oppdatert 1. november 2026), holder seg til 43. Forskjellen kan henge sammen med Haugesund lufthavn, Karmøy: Avinor har eid infrastrukturen hele tiden, mens Lufthavndrift AS hadde den daglige driften fra 12. mai 2019. I en pressemelding 1. november 2026 opplyste Avinor at konsernet har overtatt alle aksjene i Lufthavndrift AS, som videreføres som heleid datterselskap. Haugesund står derfor i oversikten, men ikke blant de 43 på Avinors egen liste for 2025.

I tillegg kommer lufthavner med rutetrafikk utenfor Avinor-listen: Sandefjord lufthavn, Torp, som Store norske leksikon kaller Norges største private lufthavn, Stord lufthamn, Sørstokken, og Ørland lufthavn, der den sivile delen drives av kommunen på en militær flystasjon. Fagernes lufthamn, Leirin, Notodden flyplass, Tuven, og Skien flyplass, Geiteryggen, har ikke rutetrafikk i dag, men er tatt med fordi de har en dokumentert rutehistorie og fortsatt er aktuelle som flyplasser eller tidligere rutehavner. Samlet har oversikten 50 lufthavner. Kommunenavnene følger dagens kommuneinndeling, blant annet Kinn for Florø og Sunnfjord for Førde Bringeland. Der kildene er uenige, står begge versjonene i artiklene.

Listen bygger på Avinors offisielle oversikt og trafikktall, Wikipedia-artikkelen «Liste over flyplasser i Norge», og artikler i Store norske leksikon. Alle lufthavnene i oversikten, og de nedlagte som er samlet her, har nå egen artikkel. Seksjonen er komplett, med 57 artikler.

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Artikler

Første pulje dekket de åtte største: Gardermoen, Flesland, Værnes, Sola, Langnes, Bodø, Torp og Kjevik. Andre pulje tok for seg Fornebu og ni andre større lufthavner. Tredje pulje tok for seg ti regionale kortbaneflyplasser, fra Florø og Førde til Helgeland, Lofoten, Vesterålen og Hammerfest. Fjerde pulje tok for seg ti til, fra Banak, Andøya og Vadsø til Haukåsen, Anda, Ryum, Namsos, Røros og Hasvik. Femte pulje tok for seg ti til, fra Sørkjosen, Mehamn og Valan til Svartnes, Båtsfjord, Berlevåg, Røst, Værøy helikopterhavn, Sørstokken og Ørland. Sjette pulje tok for seg de tre siste uten rutetrafikk, Fagernes, Notodden og Geiteryggen, og de seks nedlagte: den sivile Rygge, Framnes, landflyplassen på Værøy, Øyrane, den første Båtsfjord-flyplassen og Lade. Seksjonen er komplett, med 57 artikler.

Alle lufthavnene i oversikten

Gå til: Østlandet · Sørlandet · Rogaland · Vestlandet · Møre og Romsdal · Trøndelag · Nordland · Troms · Finnmark · Svalbard · Utenfor Avinor-listen · Uten rutetrafikk · Nedlagte

Avinors 43 lufthavner

Tabellen følger Avinors offisielle liste og årsstatistikken for 2025, gruppert etter landsdel. Alle 43 hadde terminalpassasjerer i 2025, fra de store stamrutehavnene til de minste kortbaneflyplassene og Værøy helikopterhavn.

Østlandet

Sørlandet

Rogaland

Vestlandet

Møre og Romsdal

Trøndelag

Ørland lufthavn, som har sivil rutetrafikk men ikke står på Avinors liste, er tatt med under «Lufthavner med rutetrafikk utenfor Avinors liste» nedenfor. Store norske leksikon skriver at ny lufthavn på Fagerlia etter planen skal stå ferdig høsten 2027, og at Røssvoll skal legges ned når den nye er testet og tatt i ordinær bruk. Wikipedia på bokmål skriver at Fagerlia åpnes høsten 2027. Fagerlia er omtalt i artikkelen om Røssvoll.

Nordland

Værøy helikopterhavn inngår i Avinors liste og i det statlige anbudsnettet; den tidligere landflyplassen på Værøy (1986–1990) har egen artikkel under nedlagte lufthavner, Værøy flyplass. Evenes ligger i Evenes kommune i Nordland, men betjener også Harstad og Narvik.

Troms

Finnmark

Dagens Båtsfjord lufthavn i fjellet åpnet 9. september 1999. Den første flyplassen, i Båtsfjorddalen, har egen artikkel under nedlagte lufthavner, Båtsfjord lufthavn (dalen).

Svalbard

Svalbard er ikke organisert som en fastlandskommune. Lufthavnen ligger i Longyearbyen.

Haugesund lufthavn, Karmøy

Ikke blant de 43 i Avinors flyplassvelger og 2025-statistikk, men Avinor eier infrastrukturen, og fra 1. november 2026 eier konsernet også driftsselskapet, ifølge Avinors pressemelding. Store norske leksikon, oppdatert 14. september 2026, beskriver ennå den tidligere konsesjonsmodellen der Lufthavndrift AS drev lufthavnen fra 12. mai 2019.

Lufthavner med rutetrafikk utenfor Avinors liste

Torp, Stord og Ørland har rutetrafikk, men står ikke på Avinors operatørliste. For Stord skriver Store norske leksikon at lufthavnen eies av Stord kommune (79 prosent) og Vestland fylkeskommune (21 prosent), og at ruten Oslo–Stord fra april 2024 inngår i det statlige FOT-nettet, operert av Danish Air Transport. For Ørland skriver leksikonet at DAT flyr til Oslo, Evenes og Florø, og at Forsvaret har ansvaret for rullebane, flygeledelse og brann- og redning. Wikipedia på bokmål nevner ruter til Oslo og Harstad, og skriver at den sivile lufthavnen eies og drives av Ørland kommune.

Uten rutetrafikk i dag, med rutehistorie

Fagernes ble stengt 1. juli 2018, etter at rutedriften opphørte 31. mars 2016, skriver Store norske leksikon. Notodden har vært uten rute siden Bergen Air Transport la ned i 2017 og etterfølgeren Airwings sluttet vinteren 2019/2020. På Geiteryggen la Widerøe ned rutedriften i juni 2015; flyplassen drives nå av flyklubbene gjennom Grenland Luftsportssenter, og er godkjent for mindre fly, ifølge leksikonet og Wikipedia på bokmål.

Nedlagte og tidligere lufthavner

Her står lufthavner som har hatt rutetrafikk eller vært hovedflyplass, og som er lagt ned eller erstattet. Alle sju har egen artikkel. Værøy og Båtsfjord er også omtalt i oversikten over dagens lufthavner.

• Oslo lufthavn, Fornebu (FBU / ENFB), Bærum. Åpnet 1. juni 1939 som kombinert land- og sjøflyplass, stengt 7. oktober 1998, da Gardermoen overtok som hovedflyplass. Forgjengeren i Oslo-området var sjøflyhavnen på Gressholmen, og Kjeller var den eldre landflyplassen.
• Moss lufthavn, Rygge, sivil del (RYG / ENRY), Moss og Råde. Sivil åpning 8. oktober 2007, sivil rutetrafikk innstilt 1. november 2016. Rygge flystasjon består som militært anlegg.
• Narvik lufthavn, Framnes (NVK / ENNK), Narvik. I drift 30. august 1972 til 31. mars 2017, lagt ned etter åpningen av Hålogalandsbrua mot Evenes.
• Værøy flyplass, landanlegget, i drift 1986–1990. Stengt etter ulykken 12. april 1990. Værøy helikopterhavn på Tabbisodden åpnet 1. august 1993 og er den som står på Avinors liste i dag.
• Førde lufthamn, Øyrane. Wikipedia skriver at flyplassen på Øyrane åpnet i 1971, med bare midlertidig driftsløyve fordi den lå midt i et industriområde, og at Bringeland avløste den da den nye lufthavnen åpnet 30. august 1986. Store norske leksikon daterer første landing til 14. juli 1970 og rutetrafikken til 1. juli 1971.
• Den første Båtsfjord lufthavn, i Båtsfjorddalen. Store norske leksikon skriver at den ble åpnet i 1972; Wikipedia skriver at byggingen startet i 1972 og sto ferdig i mai 1973. Dagens lufthavn på fjellet ble tatt i bruk 9. september 1999, og den gamle ble da lagt ned.
• Lade flyplass i Trondheim, som Braathens SAFE forlot da den sivile delen av Værnes ble bygget ut.

Listen er ikke en fullstendig katalog over alle nedlagte bakker og gressflyplasser i Norge. Den samler de tidligere rute- og hovedflyplassene som det er naturlig å skrive egne artikler om her. Kjevik har røtter i en gresslette og en tilknyttet sjøflyhavn på samme sted, men kildene som er brukt, navngir ikke en eldre, selvstendig rutehavn som Kjevik avløste.