Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Svalbard lufthavn, Longyear, er en sivil stamrutelufthavn på Hotellneset ved Longyearbyen, eid og drevet av Avinor. Store norske leksikon skriver at den ble åpnet i 1974 og regnes som verdens nordligste lufthavn med rutetrafikk. Wikipedia på bokmål og den engelske Wikipedia-artikkelen skiller mellom første landing 14. september 1974 og offisiell åpning 2. september 1975.
- IATA / ICAO
- LYR / ENSB
- Sted
- Longyearbyen, Svalbard. Store norske leksikon: om lag 4,5 kilometer nordvest for tettstedet. Wikipedia på bokmål: cirka 5 kilometer
- Åpnet
- Store norske leksikon: 1974. Wikipedia: første landing 14. september 1974, offisiell åpning 2. september 1975
- Operatør
- Avinor
- Rullebane
- TODA 2508/2560 meter, ifølge Store norske leksikon. Den engelske Wikipedia-artikkelen oppgir 2483 meter (09/27)
- Trafikk 2025
- 200 472 terminalpassasjerer i alt, ifølge Avinors årsstatistikk
Adventdalen, Braathens og den nye lufthavnen
Luftfartshistorien på Svalbard går tilbake til andre verdenskrig, da okkupasjonsmakten bygde en flystripe i Adventdalen som ikke var særlig egnet for transport og ikke ble brukt etter krigen, skriver Store norske leksikon. All transport foregikk med båt, unntatt post som fra 1950-årene ble sluppet ned fra Flyvåpenets fly. En akutt sykdomshendelse i 1959 førte til at den gamle stripa ble ryddet. Wikipedia på bokmål daterer hendelsen til 9. februar 1959. 2. april 1959 startet Braathens SAFE rute fra Bardufoss, i første omgang bare i dagslys, ifølge leksikonet. Første flyvning gikk med Douglas DC-4, skriver Wikipedia på bokmål. SAS var inne på ruten i 1967–1968, men ellers dominerte Braathens SAFE trafikken fra Norge. Fra 1973 startet Aeroflot rute fra Moskva for de russiske arbeiderne i Barentsburg, skriver leksikonet.
I 1973 startet planene om ny lufthavn på Hotellneset, i enighet med Sovjetunionen, ifølge leksikonet. Wikipedia på bokmål skriver at byggingen av rullebanen startet i 1973, at det første flyet, en Fokker F-28 fra Braathens SAFE, landet 14. september 1974, og at lufthavnen åpnet offisielt 2. september 1975. Store norske leksikon skriver mer kort at lufthavnen ble åpnet i 1974. Begge dateringene er tatt med her. Den engelske Wikipedia-artikkelen bekrefter første landing 14. september 1974 og offisiell åpning 2. september 1975, og beskriver rullebanen som bygd på permafrost, med isolasjon mot bakken.
Rullebane, terminal, ruter og miljø
Eksisterende terminal ble bygd i 2007, skriver leksikonet. Wikipedia på bokmål oppgir åpningen til 10. desember 2007. Store norske leksikon oppgir TODA til 2508 og 2560 meter, og høyden til 26,8 meter over havet. Den engelske Wikipedia-artikkelen oppgir rullebanen til 2483 meter, retning 09/27 (omnummerert fra 10/28 7. september 2023), uten taksebaner. Lufthavnen eies og drives av Avinor, og regnes som verdens nordligste lufthavn med rutetrafikk, ifølge leksikonet.
Lufthavnen betjenes i dag av SAS og Norwegian fra Norge, periodiske ruter fra Russland, og et postfly av det polske selskapet SprintAir to dager i uken, skriver Store norske leksikon. I tillegg er det periodiske avganger med mindre fly og helikopter til Ny-Ålesund, Barentsburg og Pyramiden. Wikipedia på bokmål skriver at flygninger til Ny-Ålesund utføres av Lufttransport. Ruten til Svea ble avviklet i august 2022 etter at sveagruven ble lagt ned; Wikipedia på bokmål skriver at Svea flyplass offisielt stengte 1. august 2022. Svalbard inngår ikke i Schengen-avtalen, og det er ordinær passkontroll ved innreise, skriver leksikonet. Lufthavnen var registrert som internasjonal til høsten 2017, men ble da nedgradert til nasjonal fordi den ikke var dimensjonert for internasjonal rutetrafikk, ifølge Samferdselsdepartementet slik leksikonet gjengir det.
Per 2019 utgjorde lufthavnen 18 prosent av Avinors samlede miljøavtrykk, og den drives for det meste av strøm fra det kullfyrte energiverket på Svalbard, skriver leksikonet. Målet om halvering av utslipp i 2020–2022 lot seg ikke innfri, blant annet på grunn av pandemien og krigen i Ukraina, men det er satt i gang solcelle- og vindkraftprosjekter, med mål om at lufthavnen på lang sikt skal bli selvforsynt med elektrisk kraft.
Trafikk og ulykker
Ifølge Avinors årsstatistikk for 2025 hadde Svalbard lufthavn, Longyear 200 472 terminalpassasjerer i alt. Store norske leksikon omtaler to ulykker: 10. oktober 1986 omkom seks personer da en Cessna 185 eid av Antarctax styrtet like etter avgang, og 29. august 1996 styrtet et Tupolev Tu-154M fra Vnukovo Airlines på Operafjellet under innflyging. Alle 141 om bord omkom. Leksikonet kaller ulykken den verste på norsk territorium.
Slik kommer du dit
Lufthavnen ligger på Hotellneset. Store norske leksikon oppgir om lag 4,5 kilometer nordvest for Longyear tettsted; Wikipedia på bokmål skriver cirka 5 kilometer. Sjekk rutetidene hos Avinor og de lokale transportselskapene før du reiser, og ta høyde for passkontroll ved innreise til Svalbard.
Hvorfor lufthavnen er verdt å kjenne til
Longyear er verdens nordligste rutehavn, bygd på permafrost etter at Adventdalen i flere år hadde tjent som provisorisk stripe. Historien binder sammen Braathens, SAS, gruvesamfunnene og den internasjonale statusen til øygruppen.
Kilder
- Svalbard lufthavn, Longyear – Store norske leksikon, oppdatert 14. september 2026.
- Svalbard lufthavn, Longyear – Wikipedia på bokmål, og Svalbard Airport på engelsk.
- Avinor, Trafikkstatistikk, årsfilen passengers-2025.xlsx, lastet ned 10. november 2026.
- Artiklene her på siden om Braathens SAFE, SAS og Lufttransport.