Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.
Color Air var et norsk lavprisselskap, søsterselskap til Color Line, som fløy i 1998 og 1999 med tre Boeing 737-300 fra Oslo lufthavn Gardermoen. Det hadde ikke egne driftstillatelser, men kjøpte flygingen fra britiske Air Foyle. Wikipedia på bokmål daterer starten til 6. september 1998, den engelske artikkelen og VG til august. Selskapet ble slått konkurs 1. oktober 1999.
- Grunnlagt
- 1998, av Olav Nils Sunde / Color-gruppen. Første flyging i august eller 6. september, ifølge ulike kilder
- Base
- Oslo lufthavn Gardermoen
- Status
- Konkurs 1. oktober 1999, etter 13 måneder
- Flåte
- Tre Boeing 737-300, britiskregistrerte, operert av Air Foyle, med plass til 142 passasjerer
- Ruter
- Oslo til Ålesund, Bergen og Trondheim, pluss London og Alicante
Lavpris mot duopolet, da Gardermoen åpnet
Color Air var et norsk lavprisselskap knyttet til fergeselskapet Color Line, eid av skipsreder Olav Nils Sunde. Wikipedia på bokmål kaller det et søsterselskap av Color Line, og skriver at det ikke hadde egne driftstillatelser, men kjøpte flygingen fra britiske Air Foyle. Selskapet hadde tre Boeing 737-300 med plass til 142 passasjerer hver. Engelskspråklig Wikipedia beskriver det som Norges første lavprisselskap, med tettere setekonfigurasjon, uten bonusprogram, og med billetter solgt på internett, telefon og i dagligvarebutikker.
Kildene er ikke enige om startdatoen. Wikipedia på bokmål skriver at selskapet startet 6. september 1998. Den engelske artikkelen legger første flyging til 1. august 1998, og VG skrev i 1999 at regulær rute fra Oslo lufthavn Gardermoen til Ålesund, Trondheim og Bergen begynte i august 1998. Gardermoen åpnet som hovedflyplass 8. oktober 1998. Wikipedia på bokmål skriver samtidig at Color Air var det første selskapet som tok av fra den nyåpnede hovedflyplassen. Datoene bør leses som usikkerhet om nøyaktig første dag, ikke som to ulike selskaper. Konkursen er datert til 1. oktober 1999 i den norske artikkelen, etter 13 måneders drift.
Bakgrunnen var kapasiteten som fulgte med den nye hovedflyplassen. Innenlandsmarkedet hadde vært preget av duopolet mellom SAS og Braathens, med Widerøe på kortbanenettet. Sunde ønsket å bruke den nye kapasiteten til et innenlands lavprisselskap etter utenlandsk mønster, skriver Wikipedia. Store norske leksikon, i artikkelen om Color Line AS, bekrefter at Color Air AS i september 1998 inngikk i Color Group ASA sammen med Color Line og Color Hotel, og at Sunde i 1999 kjøpte de resterende eksterne aksjene i gruppen.
Ruter, priskrig og konkurs
Ifølge Wikipedia startet Color Air med flyginger fra Oslo til Ålesund, deretter Bergen og Trondheim, pluss en daglig avgang til London og en ukentlig til Alicante. Den engelske artikkelen oppgir fem daglige tur-retur til Trondheim og Bergen, fire til Ålesund, én til London og en ukentlig til Alicante.
SAS og Braathens satte ned prisene og økte kapasiteten. Den engelske artikkelen skriver at setetilbudet på de store innenlandsrutene økte med 40 prosent, og at kabinfaktoren havnet mellom 30 og 50 prosent. Etter 13 måneder ga Color Air opp. Wikipedia på bokmål skriver at selskapet antas å ha tapt en halv milliard kroner; den engelske artikkelen oppgir 400 millioner kroner. Priskrigen skal ifølge samme artikkel ha kostet de tre selskapene mer enn tre milliarder, og bidratt til at SAS og Braathens senere ble slått sammen. Som årsaker til fallet peker den norske artikkelen på lojaliteten i bedriftsmarkedet, særlig bonusprogrammene, at flåten var for liten, og at Color Air forsøkte å ta bedriftskunder i stedet for å holde seg til fritidsmarkedet slik mange utenlandske lavprisselskaper gjorde.
Wikipedia-artikkelen om Olav Nils Sunde kaller Color Air Norges første lavprisselskap, og skriver at det senere skal ha gitt inspirasjon til Norwegian. Color Air selv rakk aldri å få egne tillatelser; selskapet var i gang med det arbeidet da det gikk konkurs, ifølge Wikipedia på bokmål.
Hvor du kan oppleve historien
Color Air er knyttet til Oslo lufthavn Gardermoen, som åpnet som hovedflyplass i oktober 1998, og til Fornebu-tiden som nettopp var over. Det finnes ikke noe eget Color Air-museum. Sporene ligger i selve flyplassen, og i historien om hvordan lavpris kom til norsk innenlandstrafikk noen år før Norwegian tok opp den tråden mer varig. Norsk Luftfartsmuseum i Bodø gir den bredere rammen.
Slik kommer du dit
Gardermoen nås med tog og bil fra Oslo, og er landets største lufthavn. Norsk Luftfartsmuseum i Bodø ligger omtrent to kilometer fra sentrum. Fra Bodø stasjon er det omtrent to kilometer og rundt 25 minutter til fots, eller omtrent tre kilometer og fem minutter med bil.
Hvorfor selskapet er verdt å kjenne til
Color Air varte bare et snaut år, men det var det første norske forsøket på lavpris på stamrutene, midt i åpningen av Gardermoen. Konkursen og priskrigen mot SAS og Braathens er en del av bakteppet for fusjonen som tok Braathens-navnet ut av bruk, og for det lavprismarkedet Norwegian senere bygde. Kort levetid er ikke det samme som liten betydning.
Kilder
- Color Air – Wikipedia på bokmål.
- Color Air – Wikipedia på engelsk.
- Color Line AS – Store norske leksikon (om Color Air i Color Group fra september 1998).
- Olav Nils Sunde – Wikipedia på bokmål.
- Fakta om Color Air – VG (publisert 27. september 1999, oppdatert 25. februar 2003).
- Braathens, SAS og Norsk Luftfartsmuseum – Store norske leksikon.
- Avstander til museet i Bodø: OpenStreetMap med routing.openstreetmap.de og router.project-osrm.org fra Bodø stasjon.