Tollerodden

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Tollerodden er den lille, kuperte halvøya innerst i Larviksfjorden, på østsiden av havna og bare noen hundre meter fra Larvik stasjon. Her ligger Larvik kirke fra 1677, det gamle Laurvig hospital, den gamle tollboden som i dag er sjøfartsmuseum, og Skottebrygga, byens eldste offentlige brygge. Midt på odden står det lave, hvite huset i Kirkestredet 9 som har gitt navn til hele stedet: tollernes bolig og tollbod fra 1600-tallet, senere kjøpmannshus, og fra 1826 hjemmet til den skotske Archer-familien. Her ble båtkonstruktøren Colin Archer født i 1832, og på nordsiden av odden hadde han båtbyggeriet der redningsskøyta RS 14 «Stavanger» ble bygd. Etter at kommunen kjøpte eiendommen i 1939, ble hagen en offentlig park med badeplass, og siden 1990-årene har frivillige restaurert huset rom for rom.

Hvor

Innerst i Larviksfjorden, på østsiden av havna i Larvik sentrum. Hovedhuset har adressen Kirkestredet 9, 3263 Larvik

Type

Bygningsmiljø og park: tollbod og kjøpmannshus fra 1600-tallet, Colin Archers barndomshjem og verftsområde, offentlig park med badeplass og monumenter

Periode

Tømmer i hovedhuset felt vinteren 1667–68. Tollbod og tollerbolig til 1789, ombygd 1794. Archer-familiens eiendom 1826–1939. Kommunal eiendom fra 1939, huset eid av Stiftelsen Tollerodden fra 1999

Eier

Hovedhuset eies og drives av Stiftelsen Tollerodden. Parken er en del av Tolleroddenparken i Larvik kommune

Vern

Hovedhuset står ikke oppført som fredet i kommunens kulturminneplan, men området er kulturmiljø av nasjonal interesse, og flere bygninger er regulert til bevaring. Sjøfartsmuseet (Kirkestredet 5) og Laurvig hospital er fredet, og Larvik kirke er listeført

Koordinater

Hovedhuset omtrent 59,047°N 10,033°Ø. Heyerdahl-monumentet omtrent 59,046°N 10,034°Ø (OpenStreetMap)

Adkomst

Fra Larvik stasjon omtrent 550 meter og rundt 7 minutter til fots til hovedhuset, og omtrent 650–700 meter og rundt 9 minutter til Heyerdahl-monumentet ytterst på odden. Parken er åpen hele året. Huset er åpent for publikum ved arrangementer og i sommerkafeen i juli

En odde ved havna

Tollerodden er ikke et enkelt byggverk, men et lite landskap. Odden stikker ut i fjorden øst for havnebassenget, med svaberg, knauser og gressbakker. Den høyeste kollen kalles Gryteberget. Den ytterste knausen mot sør heter Ballastberget, fordi seilskutene tok inn og la fra seg ballast her, og lokalhistoriewiki.no forteller at det fortsatt finnes et par gamle fortøyningsringer i berget. Mellom knausene ligger et lite basseng, Krabbedammen, der byens minste barn har badet i generasjoner. Badestranda på odden har det folkelige navnet «Tollær'n».

Rundt parken ligger noen av de eldste husene i Larvik. Larvik kommunes plan for kulturminner og kulturmiljøer for 2024–2040 påpeker at bebyggelsen langs Kirkestredet slapp unna storbrannen i Storgata i 1792, og at det derfor er her man finner noen av de eldste og best bevarte bygningene i byen. Planen trekker fram to eksempler: Kirkestredet 5, den gamle tollboden som i dag er sjøfartsmuseum, og Kirkestredet 9, selve «Tollerodden».

Engelskspråklig Wikipedia gir en enkel forklaring på hvorfor byen begynte her. Larviksfjorden er åpen mot sørøst, og odden var det tryggeste stedet i havna. Etter hvert som byen vokste, flyttet handelshavna lenger ut i fjorden, mens Tollerodden ble liggende omtrent som i byens første tid.

Navnet: Tolderodden

Navnet betyr odden der tolleren holdt til. Ifølge engelskspråklig Wikipedia ble det skrevet Tolderodden fram til 1917, da rettskrivningen ble endret. Tolder er den gamle danske formen av toller, altså tolloffiser. Den samme artikkelen nevner en pussig tilfeldighet: En mann som het Niels Toller, eide odden i 1667–69. Det har vært spekulert i om navnet egentlig kommer fra ham, men artikkelen konkluderer med at det ikke finnes belegg for det, og at tollboden mest sannsynlig ga navnet.

Det samme gjelder gatene. Gaten som går i bue forbi huset, het ifølge engelskspråklig Wikipedia Tolbodgaten før den fikk navnet Kirkestredet. Kommunens kulturminneplan gir en annen forklaring: Kirkestredet var opprinnelig den østre delen av Storgata, og fikk eget navn da jernbanen kom i 1881 og skar gjennom gaten. Gaten opp mot kirken fra bysiden het Kirkegaten, men fikk navnet Colin Archers gate i 1917, tre år før Archer døde, ifølge engelskspråklig Wikipedia.

Tollboden fra 1600-tallet

Historien om huset begynner i en tid da Larvik var i rask vekst. Larvik grevskap ble opprettet i 1671 som det første i Norge, og stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve ble den første greven.

Når huset ble bygd, er ikke helt avklart. Lokalhistoriewiki.no og bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at undersøkelser av tømmeret viser at noen av bjelkelagsstokkene ble felt vinteren 1667–68. De samme kildene forteller at enken Ida Lange skal ha avstått en egnet plass til en tollbod i en bukt av Larviksfjorden i 1664–65, og at tollregnskapene fra 1670–71 viser at tollboden ble så dyr at staten overlot eiendomsretten til tolleren mot at han betalte en del av kostnadene. Engelskspråklig Wikipedia understreker at det ikke er dokumentert at denne tollboden var akkurat huset på Tollerodden, men at tømmeret og den sentrale plasseringen i havna gjør det sannsynlig.

Kildene gir ulike årstall for når tollerne slo seg ned her. Vestfold fylkeskommune og Larvik kommunes kulturminneplan skriver at tolloffiserene etablerte seg på odden i 1684, men at tollernes bygning ble reist allerede i 1669, og at den derfor kan ha vært tenkt til noe annet i begynnelsen. Stiftelsen Tollerodden skriver at bygningen var byens tollbod og tollerbolig fra 1686 til 1789, men oppgir på samme side også 1666 som starten på perioden med fire tollere på rad. Lokalhistoriewiki.no nevner at Iver Lauritzen Lym var toller i 1669, og at Johannes de Rohde hadde embetet fra 1673 til 1685.

Det er også en åpen diskusjon om hvem som bygde huset. Stiftelsen og lokalhistoriewiki.no knytter eiendommen til Fredrik Petersen, Larviks første borgermester og en betrodd mann for grev Gyldenløve, tidlig i 1680-årene. Stiftelsen skriver at han kanskje var byggherre. Bokmålsutgaven av Wikipedia nevner at det har vært diskutert om huset var den første tollboden eller en borgerlig forløper for Herregården, og at mye tyder på det siste. Her spriker altså kildene, og ingen av dem gir et endelig svar.

Fire tollere på rad

Fra 1686 til 1789 ble eiendommen eid av fire tollere etter hverandre: Torben Grønvold, Arnt Kierulf, Claus Hartvig Bisgaard og Carl Fredrik Gether. Lokalhistoriewiki.no og Stiftelsen Tollerodden beskriver dette som en uvanlig sammenhengende rekke av eiere med samme funksjon. Huset var både bolig for tolleren og byens tollbod. Tolleren hørte til byens øverste sosiale lag og drev gjerne egen handel ved siden av embetet. Arnt Kierulf beskrives som en fargerik person, og kildene forteller at han ble arrestert i 1730-årene for å ha underslått penger fra tollkassen. Navnet hans staves forskjellig: Kierulf hos lokalhistoriewiki.no og Wikipedia, men både Kjærulf og Tjerulf i stiftelsens bildetekster.

Stiftelsen og lokalhistoriewiki.no peker på at tollen var den viktigste og sikreste inntektskilden for staten under eneveldet. Huset kan derfor brukes til å fortelle hvordan statsforvaltningen endret seg: Fra en tid da private handelsinteresser og offentlige embeter gled over i hverandre, til en mer moderne forståelse av at embetsmenn skal være uavhengige.

Et hus med midtgang

På 1700-tallet så huset helt annerledes ut enn i dag. Ifølge lokalhistoriewiki.no og stiftelsen hadde det to fulle etasjer, et høyt, helvalmet tak og to lave sidefløyer rundt et gårdsrom på baksiden, med en inngjerdet hage. Planløsningen hadde en gjennomgående midtgang, med rom på hver side. Slike symmetriske planer var nytt i Norge på 1670-tallet og dukket opp omtrent samtidig i Christiania, Trondheim og Larvik. Lokalhistoriewiki.no og Wikipedia kaller huset «antakelig Norges eldste gjenværende midtgangsbygning», mens stiftelsen på sin egen historikkside er litt mer forsiktig og kaller det «en av Norges eldste».

Kjøpmenn og skipsredere

I 1789 var tollerperioden over. Lokalhistoriewiki.no og bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at tollvesenets historie på odden varte til 1794, da kjøpmann Hans Falkenberg kjøpte eiendommen og bygde huset om. Fylkeskommunen og stiftelsens forside oppgir ombyggingen som 1794–98, og beskriver Falkenberg som handelsmann, skipsreder og kaptein. Han tok bort den øverste etasjen, ga huset det halvvalmede taket det har i dag, og bygde en sidefløy mot øst og et uthus mot vest. Stiftelsen understreker at hovedstrukturen i første etasje overlevde endringene.

Falkenberg drev også et lite skipsverft på bysiden av odden, like vest for der Colin Archer senere fikk sitt båtbyggeri. Engelskspråklig Wikipedia skriver at det siste skipet derfra var den tremastede barken Prima, som han bygde til seg selv i 1813, og at huset i 1820 ble solgt til tre skipsredere. Tollvesenet forsvant likevel ikke fra området. Kommunens kulturminneplan skriver at det var tollvirksomhet på Tollerodden-området fram til 1888, og at nabohuset i Kirkestredet 5 ble byens tollbod i 1850, ifølge engelskspråklig Wikipedia.

Archer-familien kommer

Den nye epoken begynte med en skotsk familie. William Archer var trelast- og hummerhandler i Skottland og handlet med Norge. Engelskspråklig Wikipedia forteller at han besøkte Larvik i 1819 og bodde der i lange perioder som agent for familiefirmaet. SNL skriver at Napoleonskrigene hadde gitt trelastfirmaet Charles Archer & Son økonomiske problemer, og at juniorpartneren valgte å satse på Norge, der eksportmulighetene for trelast var blitt bedre i begynnelsen av 1820-årene.

Årstallet for utvandringen varierer. SNL og Stiftelsen Tollerodden skriver at familien kom til Larvik i 1825, stiftelsen med skonnerten Pomona. Engelskspråklig Wikipedia oppgir 1824. Stiftelsen forteller at William Archer, kona Julia Walker og sju av deres åtte barn seilte over, og at de bodde ett år på Langestrand før de flyttet inn i huset på Tollerodden. Kildene er derimot enige om at familien flyttet inn på Tollerodden i 1826.

Familien vokste i Larvik. SNL skriver at fem barn til ble født i Norge, og at søskenflokken til slutt var på tretten, ni av dem gutter. Colin Archer ble født i huset 22. juli 1832 som den nest yngste. Økonomien var ofte presset, og sønnene måtte tidlig klare seg selv. Morens onkel, James Walker, hadde en eiendom ved Sydney, og etter tur dro nevøene fra Larvik dit. Engelskspråklig Wikipedia skriver at den første reiste i 1834, og at åtte av brødrene emigrerte. I Queensland ga de en eiendom navnet Tolderodden; i dag heter området Tolderodden Conservation Park.

Hagen ned mot sjøen

Det er Archer-familien som skapte det landskapet vi ser i dag. Lokalhistoriewiki.no, fylkeskommunen og stiftelsen skriver at den store landskapshagen ned mot sjøen, med spaserganger, brygger, lysthus og både nytte- og prydvekster, ble anlagt fram mot 1850. Kommunens kulturminneplan plasserer arbeidet mellom 1826 og 1850. Den østre sidefløyen fikk sveitserstil i 1873. Familien eide hus og eiendom i over hundre år, fram til 1939.

I siste fjerdedel av 1800-tallet bodde Colins søstre Mary og Jane Ann Archer i huset. Lokalhistoriewiki.no og stiftelsen beskriver Mary som en aktiv seiler som var uortodoks i meninger og opptreden for sin tid, og bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at hun opprettet et barnehjem og var med på å ta initiativet til foreningen Musikkens Venner. Jane Ann var blomsterdyrker og pianist. Huset ble et samlingssted for en familie som var spredt over hele verden, mange av dem i landbruket i Australia.

Colin Archer: fra Tollerodden til Queensland og tilbake

Colin Archer vokste opp med fjorden rett utenfor døra. Bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at han gikk i lære i halvannet år på Jordfallen verft i 1849–50. Så var det hans tur til å reise. SNL og stiftelsen skriver at han dro i 1849, 17 år gammel. Engelskspråklig Wikipedia skriver 1851, og bokmålsutgaven av Wikipedia sier at han var 18 år. Reisen gikk over Atlanteren til Panama og videre til California, der han ifølge stiftelsen prøvde lykken som gullgraver sammen med en bror, og deretter til Hawaii, der en annen bror drev en tobakksfarm. SNL skriver at han kom fram til Australia i 1850, mens stiftelsen oppgir 1852.

I Australia var brødrene Thomas, Charles og William Archer allerede etablert. SNL forteller at Charles og Colin fortsatte nordover og anla den store farmen Gracemere ved Fitzroy-elven, der byen Rockhampton ligger i dag.

Brødrene byttet på å reise hjem for å ta seg av foreldrene. Stiftelsen, engelskspråklig Wikipedia og bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at Colin kom tilbake til Larvik i 1861. SNL skriver i sin innledning at han etablerte seg i Larvik i 1862, men i selve teksten at innsatsen hans i Australia var over i 1861.

Lilleodden

I 1869 giftet Colin Archer seg med Karen Sophie Wiborg fra Kragerø, og de fikk fem barn. Paret bygde sitt eget hus, Lilleodden, rett ved barndomshjemmet. Huset har i dag adressen Kirkestredet 11. Når det ble bygd, er kildene uenige om: Lokalhistoriewiki.no oppgir 1856, bokmålsutgaven av Wikipedia og stiftelsen skriver 1860-årene, og engelskspråklig Wikipedia knytter byggingen til giftermålet i 1869.

Det var på arbeidsværelset mot hagen i Lilleodden at Archer tegnet og regnet ut nesten alle fartøyene sine. Bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at værelset var intakt til huset ble modernisert i 2005. Huseieren fikk Larvik kommunes bevaringspris i 1993, og i 2013 solgte Colin Archers tippoldebarn huset, ifølge lokalhistoriewiki.no med Østlands-Posten som kilde. Archer-familien har et eget gravsted ved Lilleodden og Larvik kirke, og der er det også en minnelund over tre familiemedlemmer som falt i første verdenskrig og ble gravlagt i Frankrike. Lilleodden er et bolighus, ikke et museum, og vi har ikke funnet opplysninger om at det er åpent for besøkende.

Båtbyggeriet på nordsiden av odden

Det første Archer gjorde etter hjemkomsten, var ifølge SNL å lese all tilgjengelig litteratur om praktisk og teoretisk skipsbygging. Han var særlig opptatt av å finne sammenhengen mellom formen på et skrog og farten. Han bygde små båter på fritiden, og etter hvert ansatte han båtbyggere. Engelskspråklig Wikipedia skriver at de større båtene først ble bygd utendørs, men at han i 1872 fikk et skur på bysiden av odden, og at flere skur kom til senere. Stiftelsen kaller verftet «Verven» i bildetekstene sine, og oppgir at beddingene som fortsatt ligger her, er Archers originale fra 1872.

Hvor lenge verftet var i drift, er heller ikke helt entydig. Kommunens kulturminneplan skriver at Archer drev et aktivt båtbyggeri på nordsiden av Tollerodden fra 1869 til 1915. SNL skriver at han offisielt la ned virksomheten i 1909, og bokmålsutgaven av Wikipedia forklarer hvorfor: Hans nærmeste medarbeider Axel Harman, som hadde overtatt rentegning og etter hvert konstruksjon, omkom det året. Engelskspråklig Wikipedia skriver at verftsplassen deretter ble brukt til vinteropplag og vedlikehold av båter.

Den første losskøyta Archer selv bygde, sto ferdig i 1872. Stiftelsen skriver at den het Pilen og ble solgt til losen Johan Nilsen på Nøtterøy, og at den bygde på hvalerskøyta, med Archers egne endringer av undervannsskroget. Familiens egen kutter, Marina, ble sjøsatt i 1873 og ble ifølge stiftelsen en slags reklame for verftet. Archer publiserte sin bølgeformteori for båt- og skipskonstruksjon i London: SNL oppgir 1878, mens engelskspråklig Wikipedia skriver at den sto i tidsskriftet The Field i 1877 og ble lest ved Institution of Naval Architects.

Det var losskøytene som gjorde ham kjent. Tyngre ballast, jernkjøl og overgang fra klinkbygde til kravellbygde skrog gjorde Archer-skøytene sjødyktige og raske. Stiftelsen skriver at båtene hans tok de fire første plassene i en losskøyteregatta i Arendal i 1886.

Hvor mange båter som ble bygd, varierer etter hvem som teller og hva som telles med. Stiftelsen skriver at Archer bygde mer enn 200 fartøyer, blant dem nærmere 60 losskøyter, 14 redningsskøyter og 4 skuter. Bokmålsutgaven av Wikipedia oppgir 70 lystfartøyer, 60 losbåter og 14 redningsskøyter. Kommunens kulturminneplan skriver at minst 200 båter ble sjøsatt fra verftet på Tollerodden, og at Archer totalt bygde 36 redningsskøyter. Det siste tallet stemmer med at Wikipedia omtaler RS 14 som nummer 14 i en serie på 36 seilende redningsskøyter etter Archers konstruksjon, men ikke alle i serien ble bygd i Larvik.

Fram ble bygd i Rekkevik, ikke her

Polarskipet Fram nevnes ofte i samme åndedrag som Tollerodden, men det ble ikke bygd her. Beddingene her var for små for større skuter. Stiftelsen og kommunens kulturminneplan forklarer at Archer derfor gikk inn i Laurvigs Strandverft i Rekkevik, lenger ute i Larviksfjorden. Engelskspråklig Wikipedia skriver at han kjøpte en andel i verftet i 1873, og stiftelsen at den første skonnerten derfra ble satt på fjorden i 1875. Fram ble sjøsatt i Rekkevik i oktober 1892, og datoen på Nasjonalbibliotekets bilde av sjøsettingen er 26. oktober.

Redningsskøytene

Mot slutten av 1800-tallet omkom mange fiskere på havet hvert år, og kravet om en organisert redningstjeneste ble stadig sterkere. Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning, i dag Redningsselskapet, ble stiftet 9. juli 1891, og Archer var en av stifterne. Den første, RS 1 Colin Archer, ble sjøsatt i 1893 og var ifølge SNL og kommunen i stor grad bygd av materialer som var til overs etter Fram.

Ved siden av båtene var Archer en sentral person i byen. Han satt i formannskapet og havnestyret. Han var ordfører i Larvik i en periode, men kildene er uenige om når: SNL oppgir 1892–1893, mens bokmålsutgaven av Wikipedia og lokalhistoriewiki.no skriver 1889–1890. Colin Archer døde 8. februar 1921, 88 år gammel. Bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at han døde på Tollerodden.

RS 14 «Stavanger» er kommet hjem

Den mest kjente av båtene fra Tollerodden er tilbake på stedet der den ble bygd. RS 14 «Stavanger» ble bygd på Archers verft på Tollerodden og sjøsatt i 1901, ifølge Norges Bank. Skøyta er 14,35 meter lang og 4,65 meter bred, har 110 kvadratmeter seil, og er bygd med en ekstra indre kledning som skulle gjøre den nesten umulig å senke. Den hadde aldri motor mens den var i tjeneste.

Mesteparten av tiden var «Stavanger» stasjonert på Titran i Trøndelag. Norges Bank skriver at mer enn hundre mennesker omkom på havet der i et uvær i 1899, mens bokmålsutgaven av Wikipedia oppgir 140 fiskere. I løpet av 37 år i tjeneste reddet mannskapet 42 mann fra tolv båter og elleve mann fra to større skip, og nesten 3000 båter fikk slep eller annen hjelp. Wikipedia oppgir at tjenesten varte til 1938, mens Norges Bank skriver 1901–1939.

I 2018 ble «Stavanger» hovedmotiv på den nye 500-kroneseddelen. Samme år, i oktober ifølge Norges Bank, overtok Stiftelsen Tollerodden båten fra Jeppe Jul Nielsen med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Stiftelsen skrev i en pressemelding i juni 2018 at båten skulle stå i et eget visningstelt i Tolleroddenparken fra våren 2019, nettopp der den ble bygd og sjøsatt. Stiftelsen kaller båten den best bevarte redningsskøyta fra seiltiden, og den står på land som referanseobjekt.

Fra privat hage til folkets park

I 1939 solgte Archer-familien eiendommen til Larvik kommune. Engelskspråklig Wikipedia skriver at verftsplassen fortsatt ble brukt til opplag av båter, men at båtskurene og seilmakerhuset ble revet ett etter ett, det siste i 1970-årene, og at området ble gjort om til park. Kommunens kulturminneplan og lokalhistoriewiki.no skriver derimot at verftet og sjøbodene ved Skottebrygga ble revet i 1948. Beddingene ble stående.

For hovedhuset ble de kommunale årene tunge. Kommunen brukte det som losjihus under bolignøden etter krigen, til sosialboliger, leielokaler, handelsskole og barnehage. Lokalhistoriewiki.no og stiftelsen skriver at huset etter hvert ble et tilholdssted for løse fugler, med ødeleggelser og mye negativ omtale som resultat. Engelskspråklig Wikipedia skriver at kommunen tidlig i 1990-årene ville rive huset, men at ildsjeler argumenterte mot. Det har vi ikke funnet bekreftet i andre kilder.

Restaureringen begynte som en aksjon. Stiftelsen forteller at en aksjonsgruppe ble dannet på slutten av 1980-tallet, og at den undersøkte tak og vegger og fant dekor og andre spor som ble dokumentert. Gruppen fikk støtteerklæringer fra komponisten Arne Nordheim, Thor Heyerdahl, kunstneren Carl Nesjar og forfatteren Arnold Jacoby. Tolleroddens Venner ble stiftet i 1992 for å planlegge restaureringen og skape liv i huset.

Årstallet for når stiftelsen overtok, er ulikt i kildene. Stiftelsen skriver at Larvik kommunestyre opprettet Stiftelsen Tollerodden i 1998, og både stiftelsen og kommunens kulturminneplan skriver at den overtok bygningen i 1999. Lokalhistoriewiki.no oppgir at kommunen eide huset til 2000. Engelskspråklig Wikipedia skriver at en stiftelse ble dannet og fikk bygningen i 1992, men det er trolig en sammenblanding med venneforeningen som ble stiftet det året.

Restaureringen rom for rom

Stiftelsen beskriver arbeidet i tre faser. Den første gjaldt mellombygget og sidebygget fra 1870, med kjøkken og toaletter, og ble ferdig i 2003. Etter det kunne huset tjene egne penger på arrangementer og selskaper. Den andre fasen, fra 2004 til 2018, var restaureringen av det historiske huset. Planen omfattet hele 750 kvadratmeter. Målet var en romplan der de tydeligste antikvariske funnene i hvert rom bestemte hvilken tid rommet skulle vise, og blant annet ble midtgangen fra 1600- og 1700-tallet ført tilbake.

Funnene underveis er det som gjør huset spesielt. Stiftelsen og lokalhistoriewiki.no beskriver interiørdekor i nasjonal og europeisk klasse: to godt bevarte barokkhimlinger, et velourisert tapet av en type som bare er kjent i et par eksemplarer ellers i Norge, en sjelden voksdukstapet fra 1794, klassisistisk dekor og en mengde eldre tapeter. Her er det en tydelig motstrid om alder. Lokalhistoriewiki.no og Wikipedia skriver at barokkhimlingene trolig er fra siste kvartal av 1700-tallet, mens stiftelsen på siden om funn og håndverk skriver at Riksantikvaren fant en rikt dekorert himling i Barokkstuen som var malt før 1670, og viser til Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som kilde.

Hvert av rommene har fått sitt eget preg. Stiftelsen forteller at NIKU fant en murdekor i Falkenbergs draperistue som sannsynligvis ble malt i to omganger, i 1660- og 1730-årene, og som konservator Jon Brænne regner som et av de eldste eksemplene i landet. I Fram-salongen fant de en bit av det opprinnelige veggtrekket fra 1760, med nok mønster til å rekonstruere hele ranken. Tolleren Kierulfs sengekammer fra 1730-årene er gjenskapt som paradesengekammer etter rester av et veggklede, en senbarokk himling. Archer-salongen viser 1850- og 1860-årene.

Arbeidet har gitt resultater også utenfor huset. Bokmålsutgaven av Wikipedia og lokalhistoriewiki.no skriver at bygningsmiljøet fikk Larvik kommunes bevaringspris i 2007. Kommunens kulturminneplan skriver at stiftelsen i 2022 tok initiativ til en stor restaurering av de originale beddingene fra båtbyggeriet, noe som har gjort sporene etter verftet lettere å se. Stiftelsens oversikt over området oppgir at Krabbedammen ble restaurert i 2020.

Naboene: kirken, hospitalet og den gamle tollboden

Odden er mer enn Archer-huset. Larvik kirke ligger på Tollerodden, i utkanten av byen ved havna. SNL forteller at borgerne i Larvik, etter initiativ fra Gyldenløve, søkte kongen om å bygge en ny kirke for egne midler, at tillatelsen kom i 1668, og at kirken ble innviet 6. januar 1677 som Treenighetens kirke. Tårnet kom senere: Wikipedia oppgir 1762, kommunens kulturminneplan 1760. I kirken henger et bilde av Jesus med de små barna som skal være malt av Lucas Cranach den eldre.

Rett ved kirken ligger Laurvig hospital, en stor murbygning. Kommunens kulturminneplan skriver at det første hospitalet ble bygd i 1735 av den andre greven, Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig, for fattige fra grevens virksomheter, og at tømmerbygningen ble erstattet av murbygningen i 1760. Engelskspråklig Wikipedia skriver 1736 for den første bygningen, mens fylkeskommunen og lokalhistoriewiki.no skriver at hospitalet ble etablert eller oppført i 1757–1760. Hospitalet ble fredet i 1923 og leies fortsatt ut som boliger.

Nærmest Skottebrygga står Kirkestredet 5, den gamle tollboden. Kommunens kulturminneplan skriver at huset ble reist i 1730 og har vært prestebolig, tollbod, fabrikklokale og lager. Engelskspråklig Wikipedia skriver at en kjøpmann bygde det i mur i 1714, og at det ble bygd om etter en brann i 1728. Huset er fredet, og har vært museum siden 1962. Visit Vestfold kaller det Larviks eldste bevarte steinbygning. Utstillingene handler ifølge Visit Vestfold om hvalfangstbyen Larvik, krigsseilerne fra byen og åtte oppdagere og eventyrere med tilknytning til Larvik, blant dem Thor Heyerdahl, polarforskeren Oscar Wisting og hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen.

Skottebrygga

På nordsiden av odden ligger Skottebrygga, byens eldste offentlige brygge. Lokalhistoriewiki.no skriver at opphavet til navnet er usikkert. Det kan ha med trelasteksporten å gjøre, fordi «skottbjelker» var takbjelker beregnet for Skottland, men på et kart fra 1786 står navnet «Scaate-Bryggen», som kan peke mot å skåte, det vil si å ro med ansiktet i fartsretningen.

Byggeårene spriker. Kommunens kulturminneplan skriver at det første bryggeanlegget av tre sto ferdig i 1756, at det ble ødelagt av storm flere ganger, og at brygga ble bygd opp igjen i stein i 1829. Engelskspråklig Wikipedia skriver at en trebrygge kom i 1750, at steinmoloen ble påbegynt i 1770 og fullført i 1805, og at den fikk sin nåværende form i 1835. Stiftelsens oversikt kaller havna «Skottehavna – anlagt 1750». I 1855 begynte arbeidet med Sverdrupmoloen, oppkalt etter byens daværende ordfører Johan Sverdrup. Den ble aldri fullført på grunn av kostnadene, men restene ligger der fortsatt.

I dag er Skottebrygga en havn for gamle trebåter. Fra mai 2024 er driften overført fra Larvik havn til Skottebrygga kystlag. Losskøyta Frithjof II fra 1896 har hatt havn her siden 1984, og lystbåten Jærbuen II, som Archer bygde i 1898, har ligget her siden 2007. Kommunen skriver at den er den eneste seilende, originale Archer-båten i hans egen hjemby. Stiftelsen skriver at Jærbuen ble bygd her på Tollerodden for storseileren Wilhelm Wolf.

Parken, bystene og Heyerdahl-monumentet

I parken står en byste av Colin Archer, laget av billedhuggeren Mary Archer Heggen. Lokalhistoriewiki.no og bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at den ble avduket i 1950, mens stiftelsens oversikt over området oppgir 1949. Stiftelsens oversikt nevner også et monument over Archer-skipene ved Skottebrygga.

Ytterst på odden står det mest omdiskuterte kunstverket. Thor Heyerdahl-monumentet er laget av Nico Widerberg, og SNL oppgir at det ble oppført i 1989. Det ble avduket av Heyerdahl selv på 75-årsdagen hans, 6. oktober 1989, ifølge lokalhistoriewiki.no og Wikipedia. Monumentet er hugget i larvikitt, den lokale bergarten med det blå fargespillet.

Larvik kommunes Heyerdahl-rute på KulturPunkt beskriver verket i detalj. Det er fem meter høyt og viser et portretthode på en søyle som står på en sokkel formet som en flåte på to tømmerstokker. På sidene av sokkelen er navnene og omrissene av flåtene og sivbåtene Kon-Tiki, Ra I, Ra II og Tigris hugget inn. Heyerdahl står med ryggen mot sjøen. Ruteteksten gir to forklaringer: Reisen er over, og han ser mot byen der han vokste opp. Den andre er den Heyerdahl selv ga ved avdukingen: Statuene på Påskeøya står også med ryggen mot havet og ansiktet mot folket.

Plasseringen var omstridt. Ifølge den samme ruteteksten vedtok bystyret i juni 1987 å sette monumentet på Ballastberget. Noen mente hodet var så stilisert at Heyerdahl ikke var til å kjenne igjen, og Østlands-Posten tok opp spørsmålet om flytting igjen i 1997.

Badestien og krigsminnene

Mellom knausene går badestien som Archer-familien brukte. Stiftelsen fortalte i november 2025 at stien var åpnet igjen på Kulturminnedagen samme høst, etter flere år med arbeid av Tolleroddens Venner og Poesiparkens Venner i samarbeid med kommunen. Stien var gjengrodd, og de gjenmurte inngangene til bunkerne langs den var tilgriset og tagget. Venneforeningen fjernet vegetasjon og grov fram de gamle trappetrinnene. Langs stien står Poesiparkens installasjoner nummer 123 og 124. Om alderen på stien er stiftelsen selv ikke helt konsekvent: Nyhetssaken knytter den til 1830-årene, mens oversiktskartet skriver «fra ca. 1850».

Bunkerne ble ifølge stiftelsen sprengt ut omkring 1940, og stiftelsens oversikt over området nevner bunkere og stillinger fra andre verdenskrig. Hovedhuset har også et bomberom fra krigen. Lokalhistoriewiki.no og Wikipedia gjengir et rykte om en hemmelig gang derfra under fjorden til den andre siden. Vi har ikke funnet noen dokumentasjon av en slik gang, og den bør regnes som en lokal fortelling.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Parken er åpen hele året, og det meste kan du se fra stiene: hovedhuset og Lilleodden fra utsiden, Archers gamle bedding, båthallen med RS 14, bysten, Krabbedammen, svabergene og Heyerdahl-monumentet. En god runde er å starte ved Skottebrygga, gå forbi sjøfartsmuseet og opp Kirkestredet, og så følge stiene ned gjennom parken til Ballastberget.

Hovedhuset kan du se innvendig når det er åpent. I 2026 var det sommerkafé fra 1. til 26. juli, onsdag til søndag kl. 12–17 og til kl. 18 på onsdager, med guidede husvandringer kl. 13, 14, 15 og 16 og omvisning i båthallen med RS 14 «Stavanger». Stiftelsens årsprogram for 2026 nevner også sankthansfest i parken, Colin Archer havnefestival 25. juli, Larvik Barokk og Kulturminnedagen i september, og julegrantenning 29. november. Vil du se huset utenom dette, kan grupper bestille omvisning, og huset leies ut til selskaper og møter.

Det har lenge vært planer om et Colin Archer-senter på odden, med RS 14 «Stavanger» og losskøyta Straaholmen fra 1892 som hovedobjekter. Stiftelsen skriver at arbeidet med reguleringsplanen startet i 2021, etter at kommunen tilbød to tomtealternativer på Tollerodden, og at forslaget var ventet levert til kommunen rundt årsskiftet 2025/2026. Vi har ikke funnet opplysninger om hva som har skjedd med planen etter det.

Hver sommer samles også gamle skøyter her. Bokmålsutgaven av Wikipedia skriver at Colin Archer-dagene har vært arrangert i Larvik siden 2008, og at molohavna på Tollerodden da blir ryddet og reservert for skøytene.

Praktisk informasjon

Tollerodden ligger midt i byen, og du trenger ikke bil. Parken er gratis og åpen hele døgnet. Larvik sjøfartsmuseum i Kirkestredet 5 er stengt for vanlige besøk fram til sommersesongen i juni 2027, men kan være åpent ved arrangementer. I 2026 var det åpent 20. juni til 16. august, torsdag til søndag kl. 11–16, ifølge Visit Vestfold, og Vestfoldmuseene oppgir 100 kroner for voksne. Sjekk Vestfoldmuseene og Stiftelsen Tollerodden før du drar, fordi åpningstider endrer seg fra år til år.

Terrenget i parken er kupert, med svaberg, trapper og grusstier. Badestien har bratte partier, og venneforeningen skrev høsten 2025 at de arbeidet med rekkverk for å gjøre den tryggere. Sjøfartsmuseet ligger i en gammel bygning, og Visit Vestfold skriver at enkelte deler kan være vanskelig tilgjengelige, så ta kontakt med museet på forhånd hvis du har særlige behov. Husk at Lilleodden og flere av husene langs Kirkestredet er private boliger, og at Laurvig hospital leies ut som boliger.

Slik kommer du dit

Fra Larvik stasjon er det omtrent 550 meter til hovedhuset på Tollerodden. Det tar rundt 7 minutter til fots: Gå sørover langs havna mot Skottebrygga, og følg Kirkestredet forbi sjøfartsmuseet og videre i bue opp mot kirken. Til Heyerdahl-monumentet ytterst på odden er det omtrent 650–700 meter og rundt 9 minutter, og fra hovedhuset bare et par minutter ned gjennom parken. Med bil er det omtrent 650 meter og et par minutter fra stasjonen, men det lønner seg å gå. Du kjenner igjen stedet på det høye, mørke spiret på Larvik kirke, som synes over hele havna, og på det lave, hvite huset med rødt tak i parken nedenfor.

Hvorfor stedet er verdt en tur

På Tollerodden kan du på en kort spasertur se hele Larviks historie som sjøfartsby. Tollerne krevde inn tollen som holdt eneveldet i gang, kjøpmennene bygde skip på stranda, og en skotsk familie anla en hage og sendte sønnene til den andre siden av jorden. En av dem kom hjem og tegnet båtene som gjorde det tryggere å være los og fisker langs norskekysten. I dag kan du sette deg på svabergene der seilskutene tok inn ballast, se redningsskøyta som står på 500-lappen, og i juli gå gjennom rommene der frivillige har skrapet fram tapeter og malte himlinger fra 1600- og 1700-tallet. Har du allerede vært på Langestrand, der Archer-familien bodde sitt første år, eller på Fredriksvern verft i Stavern, er Tollerodden et naturlig neste stopp. Vil du se de farlige skjærene som losene og redningsskøytene skulle hjelpe sjøfolk forbi, kan du lese om Tvistein fyr på Rakke utenfor Stavern. Og Bøkeskogen ligger i skråningen rett over sentrum.

Kilder

• Colin Archer (Tor Borch Sannes, Norsk biografisk leksikon), Larvik kirke (Ola Storsletten), Larvik og Nico Widerberg – Store norske leksikon.
• Stiftelsen Tollerodden: Historikk, Forside og om eiendommen, Prosjekt Tollerodden, Funn og håndverk, Før og etter, Colin Archer-senteret (med oversikt over kulturminnene på odden og Archers biografi), Colin Archer-opplevelse, Arrangementer, Utleie og selskap, «Redningsskøyta RS 14 Stavanger hjem etter 117 år!» (pressemelding 4. juni 2018) og «Høsthilsen fra den maritime historien på Tollerodden» (7. november 2025).
• Plan for kulturminner og kulturmiljøer i Larvik kommune 2024–2040 (PDF) – Larvik kommune. Særlig kapitlene om Tollerodden og Skottebrygga, båtbyggeriene og Herregården og Tollerodden. Planen bygger blant annet på Asplan Viaks kulturhistoriske stedsanalyse (DIVE) for Tollerodden–Herregården (2020).
• Herregården og Tollerodden – Vestfold fylkeskommune, kulturarv.
• lokalhistoriewiki.no: Tollerodden, Lilleodden, Skottebrygga og Colin Archer.
• Om redningsskøyta RS 14 «Stavanger» – Norges Bank.
• Larvik kommunes Thor Heyerdahl-rute: Tollerodden på KulturPunkt, med postene «Looking towards His Hometown» og «Discussions about the Location».
• Geofunn: Tollerodden – Geofunn (om larvikitten i Heyerdahl-monumentet).
• Larvik museum – besøk oss og forsiden – Vestfoldmuseene; Maritime museum – Visit Vestfold.
• Tollerodden, Colin Archer, Larvik kirke og RS 14 «Stavanger» – Wikipedia på bokmål; Tollerodden og Colin Archer – engelsk Wikipedia.
• Avstander og gangtider: OpenStreetMap med rutetjenesten routing.openstreetmap.de (gange og bil fra Larvik stasjon til Kirkestredet 9 og til Heyerdahl-monumentet).

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden