Larvik kirke

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Larvik kirke er en langkirke i pusset tegl på Tollerodden i Larvik sentrum, innviet 6. januar 1677 under navnet Treenighetens kirke. Den ble reist for borgernes midler etter initiativ av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som året etter gav kirken et gavebrev med en årlig minnegudstjeneste 14. november. Koret vender nærmest mot sør, kanskje fordi kirken først var tenkt som korskirke. Klokketårnet ved nordenden ble påbegynt i 1758 og sto ferdig i 1760, ifølge Store norske leksikon, mens noen oppslag skriver 1762. I 1859–1864 ble kirken ombygd av Christian Heinrich Grosch. I koret henger et panelmaleri av Jesus med barna, tilskrevet Lucas Cranach den eldre og gitt av Gyldenløve. Kirken er listeført og i bruk som sognekirke.

Hvor

Kirkestredet, på Tollerodden i Larvik sentrum, like over havna

Type

Listeført langkirke i pusset tegl, sognekirke i Larvik sokn, Tunsberg bispedømme

Periode

Tillatelse 1668, innviet 6. januar 1677. Sakristi 1741. Tårn 1758–1760 (noen kilder 1762). Ombygd 1859–1864 etter Christian Heinrich Grosch

Sitteplasser

Store norske leksikon oppgir 410, Wikipedia og lokalhistoriewiki.no 450

Vern

Listeført kirke. Området Tollerodden–Herregården er kulturmiljø av nasjonal interesse. Laurvig hospital like ved er fredet

Koordinater

Omtrent 59,047°N 10,035°Ø (OpenStreetMap)

Adkomst

Fra Larvik stasjon omtrent 600 meter og rundt 8 minutter til fots. Kirkegården er tilgjengelig; kirkerommet er åpent ved gudstjenester og arrangementer

Kirken på odden

Larvik kirke står på Tollerodden, i utkanten av den gamle tettbebyggelsen ved havna, med spiret synlig over hele indre fjord. Den hører til Larvik sokn i Tunsberg bispedømme og forvaltes av Larvik kirkelige fellesråd. Store norske leksikon, skrevet av Ola Storsletten, oppgir at kirken har 410 sitteplasser og er listeført. Wikipedia og lokalhistoriewiki.no skriver 450 plasser. Vi har ikke funnet en offisiell avklaring av forskjellen; tallet kan ha endret seg med ulike benkeoppsett.

Kirken er en langkirke i pusset tegl, men koret vender nærmest mot sør, ikke mot øst som i de fleste norske kirker. Både Storsletten og Wikipedia peker på at den uvanlige orienteringen kan henge sammen med at kirken opprinnelig var tenkt som en korskirke. Midt på hver langvegg er et parti på rundt 7,5 meter bare omtrent 40 centimeter tykt, mens skipets vegger ellers er rundt 120 centimeter tykke. Det kan være spor etter planlagte korsarmer som aldri ble bygd.

Like ved ligger Laurvig hospital og den gamle tollboden som i dag er sjøfartsmuseum. Nedenfor skråner Tolleroddenparken ned mot svabergene og fjorden. Opp Herregårdsbakken, bare noen hundre meter unna, ligger Herregården. De tre anleggene ble til i samme grevskapstid.

En ny kirke for kjøpstaden

På 1500-tallet ble Larvik en viktig havn med trelasteksport til Amsterdam, skriver Storsletten. Når den første kirken på stedet ble reist, er usikkert. Allerede i 1660-årene var den likevel «ganske forfalden». Etter initiativ av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve sendte borgerne en søknad til kongen om å få bygge en ny kirke for egne midler. Tillatelsen kom i 1668. Den nye kirken ble innviet 6. januar 1677 og fikk navnet Treenighetens kirke. I utgangspunktet synes den å ha vært bare for selve kjøpstaden.

I 1679 utstedte Gyldenløve et gavebrev der rentene av en kapital skulle brukes til vedlikehold. I dokumentet er det også beskrevet en minnegudstjeneste på «Frediciadagen» eller «Fredriciadagen» 14. november. Storsletten skriver at den er blitt holdt hvert år siden. Kommunens kulturminneplan sier at kirken ble oppført av Gyldenløve samme år som Herregården, altså 1677, men søknaden og finansieringen kom altså fra borgerne, med greven som pådriver.

Store norske leksikon om godset Fritsø nevner at generalkrigskommissær Niels Lange, som eide Fritsø før Gyldenløve, bygde den første kirken i Larvik. Det er denne eldre, forfalne kirken den nye treenighetskirken avløste.

Murene, taket og tårnet

Veggene er av gul teglstein, en hardbrent type som er noe lavere enn vanlig og som klinger når man slår på dem, såkalte klinkere, produsert på stedet, skriver Storsletten. Det er usikkert om veggene opprinnelig var pusset utvendig; i 1706 fikk de gul puss. I kirkerommet har murene trolig alltid vært pusset. I 1728 ble den søndre enden kledd med bord. På et maleri av Larvik fra 1821 har både kirken og tårnet lysegule vegger.

Når kildene sier at allmuen kjørte stein til kirken, var det trolig til grunnmuren. Den synlige delen er en blanding av grovhogd bruddstein og kvadre av middelaldertype. Storsletten åpner for at kvadersteinen kan stamme fra et tidligere anlegg i området.

Hovedinngangen er i nordenden av skipet. På en plantegning fra 1751 kalles den «den Stoere Dör, eller indgang til Kirkken». Foran portalen sto et våpenhus. Trappen opp til kirken var av tre og måtte fornyes både i 1688 og 1702. Ved østveggen i skipet hadde greven egen inngang til sin plass. Det skal også ha vært en inngang i vestveggen i koret, der terrenget krevde en høy trapp. Opprinnelig synes det å ha vært seks vindusåpninger i skipet og to i koret, med rammer og blyglass.

Skipet og koret hadde tregulv. Under gulvet i skipet var det kjeller, under koret et gravkammer med inngang fra øst, og det kan derfor ha vært nivåforskjell mellom rommene. Om det har vært hvelv eller flat himling, er usikkert. Saltakene synes å ha vært båret av sperrebind, med bord og ytre tekking av tegl. I 1705 var det planer om blyplater over koret, men det ble ikke gjennomført på grunn av takkonstruksjonen. I 1723 ble det satt inn jernstenger på tvers under taket for å motvirke presset utover på murene.

Opprinnelig skal det ha stått en klokkestøpul sørvest for kirken. Tårnet kom mye senere. Storsletten, Wikipedia og lokalhistoriewiki er enige om at byggingen av klokketårnet ved nordenden av skipet startet i 1758 og at tårnet var fullført i 1760. Tårnet har vegger av rød tegl med dør- og vindusomramminger av sandstein og spiss hette. Samtidig skriver både Wikipedia og lokalhistoriewiki i ingressen at tårnet «ikke ble bygget til kirken før i 1762». Kommunens kulturminneplan holder seg til 1760. Forskjellen er ikke forklart i kildene; den kan skyldes at spiret eller innredningen ble ferdig senere enn murene. Den eldste klokken er merket «ANNO 1639», ifølge Storsletten, og har dermed fulgt med fra før den nåværende kirken sto ferdig. Spiret ble omfattende reparert i 1836–1839. I 1930-årene ble tårnet pusset utvendig.

Interiør og inventar

Kirkerommet må opprinnelig ha sett annerledes ut enn i dag. Det hadde en himling der takkonstruksjonen nå er delvis synlig, og et skille mellom skip og kor. På de pussede veggene kan det ha vært malte dekorasjoner, skriver Storsletten. Forutsatt at blyglassvinduene hadde en viss størrelse, må rommet likevel ha vært relativt lyst.

Mye av dagens inventar er nyere. I 1859–1864 ble kirken ombygd etter planer av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Utvendig var den viktigste endringen støttepilarer som skulle forsterke murene, og en ny portal med våpenhus på østsiden av skipet. Innvendig ble takkonstruksjonen fornyet, og kirken fikk alter og prekestol i nygotisk stil, nye benker og gallerier langs veggene. I 1864 kom det også nytt orgel. I 1910 ble galleriene forkortet og fikk to oppganger ved siden av hovedinngangen, og det ble laget en utgang fra koret. I 1936 kom nok et orgel, og galleriene ble endret igjen. I 1970-årene ble deler av kjelleren under kirken ombygd til kirkestue. Sakristiet ved sørenden av koret kom i 1741, i utmurt bindingsverk, og ble utvidet i 1906.

Noe av det eldste inventaret er likevel på plass. Den nåværende lysekronen nærmest koret ble gitt til kirken i 1674 og er merket med dette årstallet, altså før innvielsen. Lenger nede i skipet henger en lysekrone fra 1676. Kirken har en stor og en noe mindre sølvkalk av 1600-tallstype, en vinkanne av forgylt sølv med inskripsjonen 1687, gitt av beboere i Larvik, og en oblateske av forgylt sølv fra samme år. En messehagel av sølvbrokade med store barokkranker er datert til tidlig 1700-tall. To stoler av 1600-tallstype står fortsatt i kirken.

Døpefonten av marmor er en gave fra 1705. I 1706 ble den tidligere fonten flyttet til Hedrum kirke, skriver Storsletten. Ifølge en opplysning fra 1689 var det malt et draperi på veggen ved den eldre fonten, som da trolig sto ved inngangen i nord, senere i et eget dåpshus. Prekestolen som sto i kirken tidlig, kan ha vært den som i 1860 ble gitt til bedehuset i Larvik: sirkelformet, med utskjæringer i bruskbarokk. Tidlig på 1700-tallet fikk kirken en ny prekestol, plassert i det sørøstre hjørnet av skipet på plantegningen fra 1751. Dagens prekestol er av tre og tegnet av Grosch i 1860, ifølge lokalhistoriewiki. I våpenhuset står en almissebøsse fra 1733.

I skipet var det lukkede benker til utleie. Menn og kvinner satt opprinnelig på hver sin side av midtgangen, og familiene var ordnet etter rang. På tegningen fra 1751 er grevens benk vist som et galleri ved østveggen. Over portalen mot nord var det også galleri, der et orgel er inntegnet. Orgelet ble reparert allerede i 1690 og kan ha tilhørt det opprinnelige inventaret. Langs vestveggen lå «Det store nye Chor eller Pulpitur».

Maleriene

Kirken er kjent for maleriene sine. I koret henger et bilde av Jesus med de små barna, som skal være malt av Lucas Cranach den eldre. Lokalhistoriewiki skriver at det ble gitt i gave av Gyldenløve rundt 1680, måler omtrent én ganger én meter og er malt på trepanel, og at det har stått på kirkens inventarliste fra 1689. Cranach signerte gjerne med en drage. Bildet i Larvik viser en drage med hengende vinger, noe som knytter det til perioden etter reformasjonen, omtrent 1537 til 1553. Hvilket år det er malt, er uklart. I 1963–1964 ble maleriet restaurert, ifølge Storsletten.

Lokalhistoriewiki oppgir at altertavlen er av E. H. Løffler fra 1752, med motivet nedtagelsen av korset, og at nattverdsbildet under er av Jacob Lindgaard fra 1754. (Siden skriver navnet «Lindgaar», men maleren er den samme Jacob Lindgaard fra Sandefjord som også malte bildene i Stavern kirke.) I kirken henger også «Manohas offer» av Ferdinand Bol og et bilde av Jairi datters gjenoppvekkelse, malt av Gustav A. Lambers, samt kopier etter Botticelli, ifølge den samme artikkelen.

I 1752, samtidig med planene om nytt orgel, ble himlingen i skip og kor «mahlet blaat med Skyer», og inventaret ble fornyet, skriver Storsletten. Orgelet i Larvik kirke ble ifølge Store norske leksikon om Fredriksvern kirke bygd av Hartvig Jochum Müller fra København, den samme som skar figurene i Stavern kirke.

Kirkegården og nabolaget

Rundt kirken ligger kirkegården, med blant annet gravminnet over amtmann Ulrik Fredrik Cappelen. Like ved, i Colin Archers gate, ligger Laurvig hospital. Kommunens kulturminneplan skriver at det første hospitalet ble oppført i 1735 av den andre greven, Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig, som en forholdsvis liten tømmerbygning for fattige knyttet til grevens virksomheter, og at det i 1760 ble ombygd til den murbygningen vi ser i dag. Andre kilder har litt andre årstall for hospitalet; i artikkelen om Tollerodden er motstriden nærmere omtalt. Hospitalet ble fredet i 1923 og eies i dag av en kommunal stiftelse, som leier det ut til boligformål.

Fra kirkebakken ser du ned på det hvite hovedhuset på Tollerodden, Lilleodden, Skottebrygga og fjorden. Kommunens kulturminneplan understreker at bebyggelsen langs Kirkestredet slapp unna storbrannen i Storgata i 1792, og at noen av byens eldste hus derfor står her.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Kirken er en vanlig sognekirke. Gudstjenester, konserter og den årlige minnegudstjenesten 14. november hører til det faste livet her. Utenom arrangementer er kirken ikke nødvendigvis åpen. Sjekk Larvik kirkelige fellesråd eller kirkens egne sider før du drar, hvis du vil se interiøret og maleriene. Kirkegården og området rundt er tilgjengelig, og selve bygningen, med det høye spiret og støttepilarene fra Grosch-ombyggingen, er godt synlig utenfra.

En naturlig runde er å gå fra stasjonen til kirken, videre forbi hospitalet og ned gjennom Tolleroddenparken til Heyerdahl-monumentet, og tilbake via Kirkestredet og sjøfartsmuseet. Fra kirkebakken er det også kort vei opp til Herregården.

Praktisk informasjon

Kirken ligger i gangavstand fra Larvik stasjon og sentrum, og du trenger ikke bil. Parkering i området er begrenset, og Kirkestredet er smalt. Kirkegården har grus og noe ujevnt terreng. Selve kirkerommet har trapper og eldre gulv; ta kontakt med fellesrådet hvis du har spørsmål om tilgjengelighet. Vis hensyn ved graver og ved hospitalet, som er boliger.

Slik kommer du dit

Fra Larvik stasjon er det omtrent 600 meter og rundt åtte minutter til fots til kirken. Gå sørover langs havna mot Skottebrygga og følg Kirkestredet i bue opp mot kirkebakken. Med bil er det omtrent 570 meter og et par minutter fra stasjonen, men det lønner seg å gå. Du kjenner igjen stedet på det høye, mørke spiret, som synes over havna og fra fjorden.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Larvik kirke er grevskapets kirke, reist samtidig med Herregården og betalt av borgerne i en by som ennå var i ferd med å bli til. Tårnet kom nesten hundre år senere, og det vi ser innvendig, er like mye Groschs 1800-tall som 1600-tallets langkirke. Likevel henger lysekronene fra 1670-årene der fortsatt, og i koret henger et maleri som kan være malt av Cranach selv, gitt av Gyldenløve. Sammen med Tollerodden og Herregården gir kirken et samlet bilde av det eldste Larvik. Har du vært i Stavern kirke, den senere garnisonskirken med Lindgaards malerier og Müllers figurer, er det verdt å legge merke til at de samme håndverkerne også satte spor her.

Kilder

• Larvik kirke (Ola Storsletten, Kirker i Norge) – Store norske leksikon. Også Fredriksvern kirke (om Hartvig Jochum Müller) og Fritsø (om Niels Langes eldre kirke).
• lokalhistoriewiki.no: Larvik kirke (blant annet om Cranach-maleriet, altertavlen og sitteplasser).
• Plan for kulturminner og kulturmiljøer i Larvik kommune 2024–2040 (PDF), kapittel 5.1.3.3.
• Herregården og Tollerodden – Vestfold fylkeskommune.
• Larvik kirke – Wikipedia på bokmål.
• Avstander: OpenStreetMap med routing.openstreetmap.de (gange og bil fra Larvik stasjon til Larvik kirke, omtrent 59,047°N 10,035°Ø).

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden