Stavern kirke

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Stavern kirke, offisielt Fredriksvern kirke, er garnisonskirken ved Fredriksvern verft i Stavern. Den ble tegnet av kommandør og verftssjef Michael Johan Herbst, reist som korskirke i hollandsk tegl og vigslet 31. mars 1756, på kong Frederik Vs fødselsdag. Alteret vender mot vest. Den røde og gule fargesettingen utvendig stammer fra 1880-årene; opprinnelig sto kirken med rød tegl og ble senere kalket hvit. Interiøret er et hovedverk i norsk rokokko, med snekkerarbeid av Joen Jacobsen fra Skien, figurer av Hartvig Jochum Müller og altermalerier av Jacob Lindgaard. Himlingen er malt som en stjernehimmel, og en engel under kongekronen er koblet til urverket. Kirken er automatisk listeført og i bruk som sognekirke.

Hvor

Kommandør Herbsts gate, 3290 Stavern, like ved Fredriksvern verft

Type

Listeført korskirke i rokokko, sognekirke i Stavern sokn, opprinnelig garnisonskirke for marinestasjonen

Periode

Vigslet 31. mars 1756. Utvendig fargesetting endret på 1880-tallet. Kongestol 1790

Arkitekt

Kommandørkaptein Michael Johan Herbst (1699–1762), samtidig sjef for flåtestasjonen

Vern

Automatisk listeført (kirker 1650–1850). Inngår i kulturmiljøet Fredriksvern og Citadelløya

Koordinater

Omtrent 58,997°N 10,035°Ø (OpenStreetMap)

Adkomst

Fra Stavern sentrum omtrent 185 meter og et par minutter til fots. Fra Larvik stasjon omtrent 7,5 km og rundt 10 minutter med bil, eller buss til Stavern. Kirkerommet er åpent ved gudstjenester og arrangementer

Garnisonskirken i Stavern

Stavern kirke er korskirken like ved Fredriksvern verft, offisielt kalt Fredriksvern kirke. Den hører til Stavern sokn i Tunsberg bispedømme og forvaltes av Larvik kirkelige fellesråd. Store norske leksikon, i en artikkel av Oddbjørn Sørmoen, skriver at kirken sto ferdig og ble vigslet i 1756, at arkitekten var kommandør Michael Johan Herbst, og at den kan knyttes til rokokkostilen i norsk kirkearkitektur. Den er automatisk listeført, som kirker reist mellom 1650 og 1850.

Kirken ble reist som garnisonskirke for den nye marinestasjonen, bare seks år etter at kong Frederik V i 1750 besluttet å legge orlogsverftet hit. Den ligger mellom brakkene og festningsanlegget, ikke midt inne i forlegningene, av brannsikkerhetshensyn, selv om man først hadde tenkt en plassering mellom forlegningene, skriver Sørmoen. Alteret ble lagt mot vest, slik at man skulle slippe å gå rundt kirken for å komme inn.

Fra kirkebakken er det kort vei til verftsporten, til Minnehallen og videre ut til Citadelløya. Kirken er både et bygningsverk og et minne om det militære samfunnet som skapte det moderne Stavern.

Herbst og kongens fødselsdag

Michael Johan Herbst (1699–1762) var kommandørkaptein og sjef for flåtestasjonen da kirken ble reist. Sørmoen minner om at offiserene på denne tiden var skolerte i mange fag, og at det derfor ikke var unaturlig at verftssjefen også ble kirkens arkitekt. Selv om kirken ikke var helt ferdig, rakk han å få den innviet på kongens fødselsdag 31. mars 1756, før han gikk videre til en mer prestisjefylt stilling som sjef for Holmen i København.

Oppbyggingen av verftet trakk mange dyktige håndverkere til Stavern, og kirken nøt godt av dem. Herbst hadde dessuten flere ingeniøroffiserer til rådighet. Både håndverkere og kunstnere arbeidet med interiøret.

Bygningen og fargene

Herbst reiste kirken som korskirke i hollandsk tegl med mørkeblå glasserte takstein. Den røde, pussede fasaden med gule lisener under det blå taket med svai stemmer godt med periodens rokokkoidealer, skriver Sørmoen. I den brutte gavlen over inngangsdøren er kongemonogrammet plassert i sandstein, omgitt av et asymmetrisk rocailledekor. Men fargesettingen vi ser i dag, er en «forfalskning» fra 1880-tallet. I begynnelsen sto kirken med fugete røde teglsteinsvegger, med pilastre og lisener som bare hadde et tynt pusslag, muligens malt for å illudere naturstein.

Teglen var løsbrent og mørtelen blandet med saltholdig sand, noe som snart gav skader på veggene. Mot slutten av 1700-tallet kalket man derfor veggene hvite, både ute og inne. Den røde og gule fargen som preger postkort og fotografier, er altså et senere valg, ikke det opprinnelige uttrykket.

Interiøret under stjernehimmelen

Det er innvendig kirken gjør sterkest inntrykk. Den imponerende innredningen er det først og fremst mestersnekkeren Joen Jacobsen fra Skien som står bak, skriver Sørmoen. Han laget det meste: kirkestoler, dører, prekestol med himling og altertavlens rammeverk og søyler. Figurene ble skåret av orgelbygger Hartvig Jochum Müller fra København, den samme som bygde orgelet i Larvik kirke.

Interiøret har en fin balanse mellom rokokkoens lekne letthet og militær nøkternhet. Altertavlen er blikkfanget i det lyse koret, med arkitektonisk oppbygning, figurer og malerier av korsfestelsen og himmelfarten. Bildene er malt av Jacob Lindgaard fra Sandefjord, etter forbilder, ifølge Sørmoen. Store norske leksikon har en egen artikkel om Lindgaard, som også malte nattverdsbildet i Larvik kirke.

Under den flate bordhimlingen henger to kuppelformede glasskroner i louis-seize-stil og en kongekrone med en engel som bokstavelig talt svever under. Engelen peker opp mot kronen, som på undersiden har en urskive, og er koblet til kirkens urverk, slik at den snurrer rundt sin egen akse. Taket ellers er blått som nattehimmelen, dekorert med metallstjerner montert etter nordhimmelens stjernebilder. Over kongestolen fra 1790 kan man for eksempel se Karlsvogna, skriver Sørmoen.

Selv om alle satt under samme stjernehimmel, hadde alle i dette militære samfunnet faste plasser. Oppe på galleriene var det avgiftsfrie plasser for underoffiserer, menige og håndverkere «som enten ikke vil eller kan æfne at leie Stole Stader eller Klapper». Marinen satt på søndre galleri, festningsgarnisonen på nordre. Landoffiserene hadde friplasser nede på gulvet. Ytterst i hver korsarm var det lukkede familieplasser. Kongestolen fra 1790 markerer at dette også var en kirke der øvrigheten hadde sin faste plass.

Wikipedia og lokalhistoriewiki.no, som omdirigerer til navnet Fredriksvern kirke, utfyller med bygningsdetaljer og senere vedlikehold. For inventar og åpning bør SNL og kirken selv veie tyngst.

Kirkegården og verftet rundt

Utenfor vollene på Fredriksvern ble det bygd en sivil del med garnisonskirke, kirkegård og boliger, skriver fylkeskommunen i artikkelen om Fredriksvern og Citadelløya. Kirken står altså i overgangen mellom det militære verftet og tettstedet som vokste fram utenfor. På kirkegården ligger gravminner etter offiserer og familier knyttet til stasjonen, blant dem minner som oppsøkes av dem som arbeider med slekts- og militærhistorie.

En kort spasertur forbinder kirken med verftsporten, galeiskurene, krutthuset og Minnehallen. Det er et av de tetteste kulturmiljøene i kommunen, og kirken er det bygget som mest tydelig viser at verftet også var et samfunn med gudstjeneste, rangorden og familieliv, ikke bare med naust og kanoner.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Kirken er i bruk som sognekirke for Stavern. Utenom gudstjenester, konserter og omvisninger er den ikke alltid åpen. Sjekk Stavern sokn eller Larvik kirkelige fellesråd hvis du vil se interiøret, stjernehimmelen og altertavlen. Utvendig er bygningen og kirkegården tilgjengelige, og kongemonogrammet over døren er godt synlig fra plassen foran.

En typisk runde i Stavern kan starte ved kirken, fortsette inn på verftsområdet og ende på Citadelløya eller ved Minnehallen. Om du kommer med buss fra Larvik, er kirken blant de første landemerkene du ser når du er framme i Stavern sentrum; den ligger bare et par hundre meter fra tettstedets midte.

Kirken i det militære samfunnet

Når man leser Sørmoens beskrivelse av plassene i kirken, blir det tydelig at Fredriksvern ikke bare var et verft, men et rangert samfunn. Marine og festningsgarnison hadde hver sine gallerier. Håndverkere og menige som ikke ville eller kunne leie stolestander, fikk avgiftsfrie plasser oppe. Landoffiserene satt nede. I korsarmene var det lukkede familieplasser. Over det hele hang en stjernehimmel montert etter nordhimmelens bilder, og en engel som dreide med uret under en kongekrone. Det er et uvanlig tett bilde av hvordan kirke, rang og tidregning hang sammen i en dansk-norsk flåtestasjon midt på 1700-tallet.

At kirken ble innviet på kongens fødselsdag, før den var helt ferdig, og at arkitekten kort etter reiste til Holmen i København, gir også en tidsnød til historien. Herbst rakk å sette et varig preg på Stavern, men han ble ikke værende som sogneprestens nabo. Håndverkerne – Jacobsen, Müller, Lindgaard – fullførte det som skulle ses innenfra i generasjoner etter at kommandøren var reist.

Utvendig er det 1880-årenes fargevalg vi møter først, og det er lett å tro at den røde kirken alltid har sett slik ut. Sørmoens påminnelse om den opprinnelige, fugete teglen og den senere hvite kalken er derfor viktig. Kirken har skiftet ytre drakt, mens interiøret i større grad har fått stå som et rokokkorom under en malt himmel.

Lokalhistoriewiki bruker oppslagsnavnet Fredriksvern kirke, som også er det offisielle. I dagligtale i Stavern og i katalogen vår heter den Stavern kirke. Begge navnene viser til den samme korskirken ved verftet.

Praktisk informasjon

Kirken ligger i Stavern, omtrent 7,5 kilometer sør for Larvik stasjon. Det er kort vei fra busstopp og parkering i sentrum. Kirkebakken og kirkegården har grus og noen trinn. Kirkerommet er et eldre bygg med terskler; ta kontakt med fellesrådet om tilgjengelighet. Vis hensyn ved graver og ved verftets øvrige, delvis private eller administrerte bygninger.

Slik kommer du dit

Fra Larvik stasjon er det omtrent 7,5 kilometer og rundt ti minutter med bil til kirken, eller rundt 32 minutter på sykkel. Til fots er det en lang tur på omtrent én time og tre kvarter. Det vanlige er å ta buss til Stavern og gå de siste par hundre meterne. Fra Stavern sentrum er det omtrent 185 meter og rundt to til tre minutter til fots, langs Kommandør Herbsts gate. Fra Dampskipskaia er det omtrent 420 meter og rundt seks minutter. Du kjenner igjen kirken på den røde korskirken med gule lisener og det blå, svaiete taket, like ved verftet.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Stavern kirke er et sjeldent rent uttrykk for 1750-årenes militære rokokko i Norge: tegnet av verftssjefen, innviet på kongens bursdag, innredet av en snekker fra Skien og en orgelbygger fra København, med Lindgaards malerier og en stjernehimmel over faste plasser for marine og festning. Utvendig er de røde veggene yngre enn de ser ut, innvendig er mye av 1700-tallet bevart. Sammen med Fredriksvern verft og Citadelløya gir kirken et fullt bilde av stasjonen som både festning og tettsted. Har du sett Larvik kirke, er det verdt å merke seg at Müller arbeidet i begge, og at Lindgaard etterlot bilder i dem begge.

Kilder

• Fredriksvern kirke (Oddbjørn Sørmoen, Kirker i Norge) – Store norske leksikon. Også Jacob Lindgaard og Stavern.
• lokalhistoriewiki.no: Fredriksvern kirke.
• Stavern kirke – Wikipedia på bokmål; Fredriksvern Church – engelsk Wikipedia.
• Fredriksvern og Citadelløya – Vestfold fylkeskommune.
• Avstander: OpenStreetMap med routing.openstreetmap.de (fra Larvik stasjon, Stavern sentrum og Dampskipskaia til Stavern kirke, omtrent 58,997°N 10,035°Ø).

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden