Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Tanum kirke er en romansk steinkirke i tidligere Brunlanes, nå Larvik kommune. Vestfold fylkeskommune daterer den til første halvdel av 1100-tallet; andre kilder skriver mer åpent 1100- eller 1200-tallet. Kirken var viet til St. Olav, og tradisjonen sier at den er reist rundt en eldre trekirke. Tårnet kom i 1850, og arkitekt Haldor Larsen Børve ledet en restaurering i 1910–1911. Tvers over veien ligger den fredete prestegården. Kirken må ikke forveksles med Tanum kirke i Bærum.

Hvor
Tanumveien, 3267 Larvik, i Tanum sogn i tidligere Brunlanes, vest for Stavern
Type
Romansk steinkirke med kirkegård og fredet prestegård. Soknekirke i Tanum sokn, Tunsberg bispedømme
Periode
Steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet ifølge fylkeskommunen. Tårn 1850, restaurert 1910–1911. Prestegården først nevnt 1398, hovedbygning med historie til 1767
Vern
Middelalderkirke. Prestegårdens fem bygninger er fredet. Kulturmiljøet Tanum, Aske, Gui og Brunla er trukket fram som regionalt og nasjonalt viktig
Koordinater
Omtrent 59,024°N 9,970°Ø (OpenStreetMap)
Adkomst
Fra Larvik stasjon omtrent 6,5 kilometer og rundt ni minutter med bil. Kirkegården er tilgjengelig; kirkerommet følger menighetens åpningstider
En hvitkalket steinkirke med rektangulært skip, apside og et tårn i tre, sett fra kirkegården mellom trær.
Tanum kirke på Brunlanes, en romansk steinkirke viet til St. Olav. 11. juli 2008. Foto: Eaglestein. Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Kirken på Tanum

Tanum kirke står i Tanum sogn, i den østre delen av tidligere Brunlanes kommune, noen kilometer vest for Stavern og Larvik. Bygdenavnet kommer av norrønt Túneimr, den inngjerdede gården, ifølge Vestfold fylkeskommune. Landskapet er typisk for søndre Vestfold: brede sletter og lave åser som heller fra raet mot sjøen, med gravhauger, gamle gårdsnavn og kirken som midtpunkt i et kulturmiljø fylkeskommunen kaller Tanum, Aske, Gui og Brunla.

Kirken må ikke forveksles med Tanum kirke i Bærum eller kirken i Tanum i Bohuslän. Store norske leksikons artikkel «Tanum kirke» handler om kirken i Bærum, ikke denne.

Steinkirken er en langkirke i tidlig romansk stil. Vestfold fylkeskommune daterer den til første halvdel av 1100-tallet. Wikipedia på bokmål skriver 1100- eller 1200-tallet, mens lokalhistoriewiki.no sier 1100-tallet. I 1988 ga menighetsrådet ut boken Tanum kirke i Brunlanes 800 år, som altså legger et annet merkeår til grunn. Dateringen er dermed ikke helt fast. Fylkeskommunens formulering «første halvdel av 1100-tallet» er den mest presise blant de nyere oversiktene.

Tradisjonen sier at kirken er bygd rundt en eldre trekirke, og både Wikipedia og lokalhistoriewiki nevner spor etter en eldre stavkirke. Den halvrunde apsiden i øst er ifølge fylkeskommunen noen tiår yngre enn resten av kirkebygget. Kirken var viet til St. Olav. Navnet hans sto malt med middelalderske bokstaver på den nordre veggen.

Mur, tårn og restaureringer

Murene er oppført som kistemur, med indre kjerne av jord og stein og vanger av huggen stein, skriver lokalhistoriewiki. Noen av vinduene er av nyere dato. Vesttårnet stammer fra restaureringen i 1850 og er oppført i bindingsverk. En ny restaurering, ledet av arkitekt Haldor Larsen Børve, ble utført i 1910–1911. Børve fikk avdekket kvadersteinen rundt portalene og i hjørnene.

Også her spriker tallene for sitteplasser. Wikipedia oppgir 216 plasser, lokalhistoriewiki 240. Forskjellen bør leses som usikkerhet, ikke som et eksakt tall.

En romansk døpefont i lys sandstein, med relieff i sidene, stående i kirken.
Døpefonten i gotlandsk sandstein. Lokalhistoriewiki daterer den til 1250-årene, mens fylkeskommunen skriver at den er noen tiår eldre enn kirkeklokken fra rundt 1250. 11. juli 2008. Foto: Eaglestein. Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Inventar og St. Olav

I tårnet henger en klokke fra rundt 1250, ifølge fylkeskommunen. Døpefonten i gotlandsk sandstein er blant det eldste løse inventaret. Lokalhistoriewiki daterer den til 1250-årene. Fylkeskommunen skriver at fonten er noen tiår eldre enn klokken, altså noe tidligere på 1200-tallet. Forskjellen er liten, men verd å merke seg.

En av de flotteste bevarte treskulpturene fra norsk middelalder sto opprinnelig i Tanum kirke: en sittende St. Olav, skåret rundt 1250, eller 1260–1280 ifølge bildetekster knyttet til skulpturen. Figuren er nå på Historisk museum i Oslo.

Altertavlens historie er sammensatt, og kildene trekker fram ulike faser. Vestfold fylkeskommune skriver at ekteparet Peder Iversøn til Fritzøe og Margrethe Breide i 1601 ga kirken en altertavle, der deres nærmeste aners slektsvåpen er avbildet. Allerede i 1685 ble tavlen overmalt, eller «forskjønnet» som det het, besørget av grev Ulrik Frederik Gyldenløve, den etterfølgende eieren av Fritzøegodset. Lokalhistoriewiki beskriver altertavlen som barokk, fra 1685, endret flere ganger og så langt det var mulig tilbakeført til barokkformen i 1969. Wikipedia på bokmål skriver at altertavlen ble malt av Eilif Peterssen i 1890-årene. De tre fremstillingene trenger ikke utelukke hverandre – en tavle kan ha vært gitt, overmalt og senere bearbeidet – men de stemmer ikke uten videre overens, og det er uklart hva som i dag er synlig av de ulike lagene.

Kirken har to glassmalerier av Per Vigeland fra 1923. Prekestolen er i renessansestil, trolig fra 1700-tallet. En klokkerstol i renessansestil fra 1591 er også bevart, ifølge Wikipedia og lokalhistoriewiki.

Kirkens interiør med altertavle, benkerader og et galleri, sett mot koret.
Interiøret i Tanum kirke. Altertavlen har en sammensatt historie, fra gaven i 1601 til overmaling i 1685 og en tilbakeføring i 1969. 1986. Foto: Hans Olav Lien. Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.
En stor, hvit trebygning i to etasjer med rødt tak, prestegården tvers over veien for kirken.
Tanum prestegård tvers over veien for kirken. Huset har en historie tilbake til 1767, og Hanna Winsnes bodde her i årene 1830–1845. 30. juni 2006. Foto: Mahlum. Wikimedia Commons, falt i det fri (public domain).

Prestegården og kulturlandskapet

Tanum prestegård ble trolig etablert tidlig på 1300-tallet, men første gang vi hører om den er i 1398, samme år som prestegården på Hedrum først nevnes. Fylkeskommunen kaller den et kunstnerhjem, fordi forfatteren Hanna Winsnes bodde her i årene 1830–1845 mens ektemannen Paul Winsnes var prest. Huset har en historie tilbake til 1767 og er usedvanlig stort og staselig. De fem bygningene på prestegården danner et firkanttun, og alle er fredet. Prestegården ligger tvers over veien for kirken.

Landskapet omkring er rikt på fornminner. Arkeologen Nicolay Nicolaysen skrev på 1860-tallet at strekningen fra Tanum prestegård sørover over gårdene Hvatum, Aske, Foldvik og Nalum omkring 1838 var oppfylt med gravhauger. Et flertall er siden pløyd bort, men arkeologene har gjenfunnet mange av dem. Fylkeskommunen kjenner i dag til rundt 80 gravhauger i kulturmiljøet. Gravfeltet på Brunla like ved er et av de største fra jernalderen i fylket. Gårdsnavnene i området har røtter i jernalderen: Gui het Guðin, gudens eller gudenes slette, Aske het Askar, og Tanum het Túneimr.

Nærheten til Fritzøe preget også kirken. Herskapet der gav altertavlen i 1601, og grevskapet etterlot seg kullmiler i skogene. Bøndene var pålagt å produsere trekull til jernverket.

Hva du kan se og gjøre her i dag

Kirkegården og veien mellom kirke og prestegård er tilgjengelige hele året. Selve kirkerommet er vanligvis stengt utenom gudstjenester, vielser og gravferder; sjekk menigheten eller Larvik kirkelige fellesråd for åpning og omvisning. Fra kirkegården ser du den hvitkalkede steinkirken med tårn og apside, og tvers over veien det fredete prestegårdstunet. St. Olav-skulpturen er ikke lenger i kirken, men i Oslo.

Like i nærheten ligger Brunla, som har gitt navn til len, amt og det gamle herredet Brunlanes. Mot kysten, et stykke sør og vest, ligger Helgeroa og Nevlunghavn. Mot øst er det kort vei til Fredriksvern i Stavern.

Praktisk informasjon

Kirken ligger ved Tanumveien. Det er vanligvis mulig å parkere ved kirken; vis hensyn under gravferd og gudstjeneste. Prestegården er privat. Kirkegården er et gravsted. Bygningen har terskler og eldre gulv; ta kontakt med menigheten om tilgjengelighet.

Slik kommer du dit

Fra Larvik stasjon er det omtrent 6,5 kilometer og rundt ni minutter med bil til Tanum kirke, vestover mot Brunlanes. Kirken ligger ved Tanumveien, tvers overfor den store prestegården, og kjennes igjen som en hvitkalket steinkirke med tårn i tre. Til fots er det omtrent seks kilometer og rundt en time og et kvarter, så de fleste vil kjøre. Det går buss i retning Stavern og Brunlanes; sjekk gjeldende rute før du drar.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Tanum kirke er en av de seks middelalderkirkene i dagens Larvik kommune, reist i et landskap der gravhaugene fortsatt forteller om gårder langt eldre enn kristendommen. I kirken møtes St. Olav, en gotlandsk døpefont og en altertavle som grever og verkseiere har satt sitt preg på. Tvers over veien står prestegården der Hanna Winsnes skrev. Sammen med Brunla og det åpne jordbrukslandskapet mot raet er dette ett av de mest lesbare kulturmiljøene på Brunlanes. Østover ligger Herregården i Larvik, det andre setet for det samme godset som en gang gav kirken altertavle.

Kilder

← Alle steder i Larvik · Steder · Til forsiden