Preståsen

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Preståsen er den skogkledde åsen som reiser seg bak trehusene i Bjerggata, mellom havna og Sandar kirke. Sandefjord kommune omtaler området som en naturpark med skog, dam, merkede stier, mange benker og flere utsiktspunkter, etablert i 1914. Navnet forteller hvem som eide grunnen: åsen hørte til Sandar prestegård. Historien om stedet handler om ved som forsvant, badegjester og kunstnere som gikk tur, et treplantingsselskap som kjøpte tilbake skogen til byen – og om 17. mai, skihopp og is til England. I dag er det et av de mest sentrale turområdene i byen, rundt et kvarters gange fra jernbanestasjonen.

Hvor

Åsen øst for Sandefjord sentrum, over Bjerggata, Grønli og Museumsgata, med Brydedamveien, Fjellheimveien og Prestegårdsveien rundt. Den sørligste delen ned mot havna kalles Oddefjell

Type

Naturpark og friområde med skog, dam, trapp, festplass, lekeplass, grillhytte, bålplasser, gapahuker, utsiktspunkter og informasjonstavler

Periode

Prestegårdens skog i hvert fall fra 1500-tallet. Utfartsmål for gjester ved Sandefjord Bad fra midten av 1800-tallet. Område kjøpt til byen 1903, åpnet som folkepark 19. juli 1914. Innlemmet i bykommunen 1931. Ny trapp og fontenedam 2014, amfi 2024

Koordinater

Hovedtavla nederst i parken oppgir UTM 32V 570368 Ø 6555160 N, omtrent 59°07′48″N 10°13′46″Ø. Brydedammen ligger omtrent på 59,1311°N 10,2376°Ø (lokalhistoriewiki.no)

Adkomst

Til fots fra Bjerggata (trappa), Prestegårdsveien, Parkveien, Damveien, Brydedamveien, Fjellheimveien og Liveien. Sykkel opp Preståsbakken eller Parkveien. Fra Sandefjord stasjon til foten av trappa er det omtrent 860 meter, rundt et kvarter til fots

Åpent

Hele året. Kommunen har egen forskrift om at hunder skal holdes i bånd i Preståsen hele året

Prestens skog med mange navn

Ifølge informasjonsheftet som Sentrum nærmiljøutvalg laget for parken i 2023, var hele området som i dag kalles Preståsen opprinnelig kirkens eiendom og lå under Sandar prestegård, gårdsnummer 43. I dokumenter fra 1500-tallet kalles skogen Odde-skog, og den beskrives som prestens skog – det er derfra navnet Preståsen kommer. Lokalhistoriewiki.no nevner også navnet Presteskogen.

Åsen har hatt flere navn opp gjennom tiden. Et kart fra 1801 bruker formen Odde-Field. På et fotografi fra 1875 kalles den nesten trebare åsen Oddefjell, et navn som senere bare ble brukt om den sørligste odden ned mot havna. En periode skal Korpås ha vært brukt om hele åsen. Et kart over prestegården fra 1878 kaller den Møller-Aas, og i doktor H. A. Thaulows bok om Sandefjord Bad fra 1855 er den merket som «Alter Mühlenberg», gamle møllefjell. Begge de siste navnene peker mot barkmølla som sto på toppen, og må ikke forveksles med Mølleråsen lenger nord.

Oddefjell er et viktig navn i byens egen historie. Foreningen Bjerggata og Omegn skriver at de første sandefjordingene holdt til i en husklynge på odden fra rundt år 1400, med fri sikt til havna der de speidet etter skuter å få hyre på. Den datoen er foreningens; Sandefjordshistorie.no (Lardex) forteller at Oddefjell-slekten bodde rundt Oddefjell fra rundt 1650, og at husene der kaltes strandhus og beboerne strandsittere. Vestfold fylkeskommune skriver at byen vokste frem på stranden nedenfor Oddefjell. Det trygge å si er at bosetningen under åsen er blant de eldste i Sandefjord.

Ved, bar og en advarsel fra Landstad

At skogen tilhørte presten, betydde ikke at folk lot den være. Lokalhistoriewiki.no skriver at hogsten var forbeholdt prestene, men at byens befolkning behandlet åsen som en allmenning, slik at den etter hvert ble avskoget. Nærmiljøutvalgets hefte forteller at bygdas unge gutter hogg skipsmaterialer som de solgte til verftene, og at strandsitterne i Bjerggata nok hentet brensel her av ren nød. Heftet beskriver at Preståsen, som mange åser rundt byen, var snauhogd og nedbeitet på 1800-tallet.

Salmedikteren Magnus Brostrup Landstad var sogneprest i Sandar fra 1859 til 1877, ifølge lokalhistoriewiki.no. Han brukte åsen til lange spaserturer, og heftet antyder at noen av salmene hans kan ha blitt til der oppe – det er en tolkning, ikke noe som er dokumentert. Det som er dokumentert, er at han allerede det første året på prestegården lot trykke en offentlig advarsel mot å ta ved eller bar i prestegårdens skog, eller skade trærne og buskene som fortsatt sto der.

Badegjester og malere

Da Sandefjord Bad ble åpnet i 1837, fikk åsen en ny rolle. For kurgjestene lå den perfekt til for korte utflukter, og ifølge nærmiljøutvalgets hefte gjorde badet en avtale med presten om at området kunne brukes til spasering og rekreasjon. Badet anla spaserveier og satte opp benker. En tursti fra kurbadtiden ble for øvrig hentet frem igjen da amfiet ble bygget i 2024, skriver kommunen.

Utsikten trakk kunstnere. Heftet nevner Fritz Thaulow, Gerhard Munthe, Erik Werenskiold, Hans Gude og byens egen Wilhelm Wetlesen blant malerne som gikk opp i åsen og fant motiver. Hans Gude var til behandling ved badet i 1884, sammen med eleven C. C. Schirm. I et brev han skrev om oppholdet, forteller han at kuren virket godt helt til han fant et motiv oppe på berget, det ble kaldt og regnfullt mens han malte, og han fikk et kraftig hekseskudd da han løftet på en stein for å feste paraplyen. Heftet nevner også et maleri av Herman G. Schanche som viser indre havn med husene langs Oddefjell i forgrunnen.

Treplantningsselskapet kjøper skogen

Sandefjords og Omegns Træplantningsselskab ble stiftet i 1876 for å forskjønne byen med parker og beplantning. Både lokalhistoriewiki.no og nærmiljøutvalgets hefte forteller at selskapet så Preståsen som en av sine viktigste oppgaver. I 1903 hadde det samlet inn 1000 kroner, som ble gitt til kommunen for å kjøpe 73 mål myr, fjellknauser og skog i det som da het «Prestegaardens Grund og Skov». Lokalhistoriewiki.no nevner at sparebanken også bidro med penger. Kommunen takket ja, og selskapet – som ifølge heftet senere ble til Parkvesenet – fikk ansvaret for tilsynet. Myra ble drenert, nye trær plantet, stier og veier anlagt og benker satt ut.

Flere av benkene fra den tiden står fortsatt der de ble plassert, ifølge heftet, satt opp enten av treplantningsselskapet eller av badet. De har stått ute i over hundre år. Kjøreveien opp fra Bjerggata, Preståsveien, ble påbegynt i 1913 ifølge lokalhistoriewiki.no; heftet oppgir at den ble anlagt i 1914.

Folkeparken åpner 19. juli 1914

Grosserer Thor Dahl ga en paviljong med musikktribune i andre etasje og servering i første. Den 19. juli 1914 ble Sandefjord Folkepark åpnet, og heftet gjengir at avisen kalte det en merkedag i byens historie. Paviljongen fikk ikke stå i fred. Den brant 1. november 1921 og ble bygget opp igjen, og den brant igjen 25. mars 1925. Da ble den bygget opp på nytt, nå bare som serveringspaviljong. Musikken flyttet over i en egen musikkpaviljong som skipsreder Nilsen-Alonso hadde gitt byen i 1918, og som i 1925 ble flyttet fra Byparken til Preståsen. Musikkpaviljongen brant på 1950-tallet. Norsk Wikipedias artikkel om Byparken bekrefter at den havnet i Preståsen og brant der i 1950-årene.

Serveringspaviljongen står fortsatt. Etter ombygging i 1994 brukes den som SFO for elevene ved Byskolen. Det er den røde bygningen ved Festplassen.

17. mai, skihopp og skirenn

Før folkeparken kom, ble 17. mai feiret på Aagaardstomta. Fra 1914 endte barnetoget i stedet på Festplassen i Preståsen, og maistanga ble flyttet med og satt i det sørvestre hjørnet. Å klatre i den var populært: stolpen ble smurt inn med grønnsåpe, og øverst hang en ring med premiepakker. Heftet skriver at Preståsen gjennom hele etterkrigstiden var selve symbolet på 17. mai i Sandefjord, men at plassen ble for liten etter hvert som byen vokste. Fra 2009 har 17. mai-toget endt i Badeparken.

Om vinteren var åsen et idrettsanlegg. I hoppbakken Spretten var det særlig liv på 1950- og 1960-tallet. Vanlig hopplengde var fem til sju meter, og ifølge heftet skal bakkerekorden ha vært tolv meter – uten at hoppet ble stått. Preståsrennet ble arrangert første gang i 1939, som et kombinert renn med langrenn og skiskyting; skytingen foregikk på skytebanen på Varden. På grunn av krigen var rennet i 1951 bare det sjette som ble arrangert. Snømangel gjorde at det ikke kunne gå hvert år på 50- og 60-tallet, og i 1969 ble rennet flyttet til Haukerød og fikk navnet Sandefjordsrennet.

Byen tar over åsen: grensesteinene

Selv om byen eide parken fra 1903, lå Preståsen fortsatt i Sandar kommune. Heftet forklarer at Sandefjord fikk sin første bygrense i 1833, at det ble satt opp grensesteiner ved den første utvidelsen, som heftet tidfester til 1888 (Store norske leksikon nevner en utvidelse i 1889), og at byen ved grenseutvidelsen i 1931 fikk Preståsen. Store norske leksikon oppgir også 1931 for innlemmingen. Da ble det satt opp 14 nye grensesteiner i åsen, slik at grensen her var merket med 16 steiner nummerert fra No. 2 til No. 17 og merket Sh/Sf. De fleste er pyramideformede stolper, mens No. 6 er hogd inn i fjellet. Heftet oppgir at 11 av steinene var bevart i Preståsen i 2022. Steinene No. 2 og No. 3 er flyttet til Pukkestad gård for å bevares der.

Fløya, Korpås og hvalkanonen

Fløya er et av de høyeste punktene i parken. Navnet kommer ifølge heftet av vindfløyen treplantningsselskapet satte opp i 1902. Lenge før det sto det en vinddrevet barkmølle på toppen, trolig en stolpemølle der hele møllehuset dreide rundt etter vinden. Den eksisterte i hvert fall fra begynnelsen av 1800-tallet og malte bark – særlig eikebark, som er rik på garvestoff – til pulver for byens garverier. Barken ble samlet av fattige barksamlere rundt i distriktet. Garver Z. Zachrisen drev mølla en tid, og den siste som drev den var garver Otto Anton Steen, som hadde garveri på Steentorvet, dagens Christian Hvidts plass. Merker etter fundamentet kan fortsatt sees på Fløya, og spor etter den gamle Mølleveien opp fra Sandar kirke finnes bak de øverste husene i Prestegårdsveien.

Korpås ligger helt sør i åsen og er ifølge heftet parkens beste utsiktspunkt. Korp er et gammelt ord for ravn, og fuglen har trolig hekket i bratthenget mot sjøen. Her står flaggstanga, og her ble 17. mai-saluttene tidligere avfyrt. På sørsiden er det satt opp festebolter for klatring og rappellering, skriver UT.no.

Ved utsiktsplassen over sentrum står en gammel harpunkanon. Heftet forteller at den ble funnet igjen på et lager ved Framnæs mek. Værksted, og at det er bekreftet at den har vært om bord på hvalbåtene i Kosmos-ekspedisjonene i Antarktis. Norske harpunkanoner ble laget av Kongsberg Våpenfabrikk, mens harpunene blant annet kom fra Corneliussen Mekaniske Verksted i Sandefjord. Den siste norske ekspedisjonen i Antarktis, kokeriet Kosmos IV, dro fra Sandefjord høsten 1967 og kom hjem våren 1968. En turbeskrivelse i turappen Tipatopp skriver at kanonen fortsatt avfyrer salutter på nasjonaldagen.

Trappa, fontenen og amfiet

Den vanligste veien opp går fra Bjerggata. En liten bekk renner ned fra åsen mellom Bjerggata 51 og 53. I gammel tid forsynte den en av brønnene i gata, og heftet forteller at kvinnene brukte brønnen som vaskeplass, noe som førte til klager fordi den knapt ga nok drikkevann. Kommunen kjøpte Bjerggata 53 i 1968, rev det gamle svalgangshuset og anla en trapp langs bekken i 1972. Ved siden av bekken, like under Festplassen, lå et steinsatt basseng med en støpejernsfontene fram til 1950. Fontenen havnet etterpå i magasinet til Sandefjordsmuseene.

Trappa ble etter hvert slitt. I 2012 kom initiativet til å utbedre den, med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, og Parkvesenet tegnet den nye trappa. Ifølge heftet sto trapp og fontenedam ferdig i 2014, og den restaurerte fontenen kom tilbake på sin gamle plass. Fontenedammen ble åpnet 21. juni 2014, hundre år etter folkeparken. UT.no oppgir 2012 som året trappa ble rehabilitert; det er trolig året arbeidet startet. Turbeskrivelsen i Tipatopp teller 154 trinn. Kommunen skriver at trappa er populær til trappetrening.

Den 17. mai 2024 fikk kommunen Preståsen Amfi i gave fra mannskoret Hvalkjæften: en utendørs scene med benker i den naturlige skråningen ved trappa, med utsikt mot byen og fjorden. Koret holder konsert der hver nasjonaldag, og scenen kan leies eller lånes til arrangementer.

Brydedammen og Høyås

Rett bak utsiktspunktene ligger Brydedammen, et tidligere skogstjern som skuteeier og verftseier Johan Maurits Bryde lot grave ut og steinsette til isdam i 1880-årene. Is ble skåret her om vinteren og sendt ned en isrenne til bryggene for eksport. I dag går det en grussti rundt dammen, med bålplass, sittegrupper og gapahuk. Dammen har en egen historie som fortjener sin egen artikkel.

Øst for Brydedamveien fortsetter skogen til Høyås nord og Høyås syd. Nærmiljøutvalget beskriver en kalkrik blandingsskog med en av de største bynære bøkeskogene i Sandefjord, der noen trær kan være flere hundre år gamle. Det er hare, rev og en egen rådyrstamme i skogen. Heftet nevner også spor etter gamle hulveier, steingjerder og det som kan være rester etter en bygdeborg, og at det i gamle dager var en danseplass på platået på Høyås syd. Bygdeborgen er en mulighet, ikke et bekreftet funn; for registrerte kulturminner viser heftet selv til kulturminnesok.no. Fra Høyås nord ser du blant annet mot Gokstadhaugen, og fra Høyås syd mot Jotun på Gimle, Ranvik brygge og et glimt av Sandefjordsfjorden.

Hva man ser og kan gjøre her i dag

Kommunen lister opp benker, lekeplass, grillhytte, turstier, vannspeil med fontene, utsikt, avfallsbeholdere og strømuttak for arrangementer. Sandefjords Blad beskrev i 2015 også bålplass, gapahuk, rasteplasser, skibakke, klatrevegg og barnehage med kunstgress og lys. Våren 2023 satte Sentrum nærmiljøutvalg opp et sett informasjonstavler om natur, kulturminner og lokalhistorie, med hovedtavler med kart og 22 nummererte infotavler – fra isrenna og hoppbakken til Landstad og Gude. Tavlene finnes også samlet i et hefte på kommunens nettsider, sammen med et kart over stiene.

To merkede turer går igjen i kildene. Turappen Tipatopp beskriver en runde på 2,1 kilometer fra Matrosgata via trappa, Festplassen, Fløya og rundt Brydedammen til Korpås, oppgitt til rundt en time og middels krevende på grunn av trappene. UT.no har en lengre runde på 3,5 kilometer fra Matrosgata 6, delvis i terrenget og delvis på vei, som også går forbi den gamle bryggeripipa i Breiliveien og utsiktspunkter mot Fjellvikåsen, Gokstad og Frebergskogen. Begge starter i det gamle Sandefjord nede ved havna, og det er den naturlige måten å oppleve åsen på: fra de eldste husene og opp.

Utsikten er likevel hovedsaken for mange. Sandefjords Blad skrev i 2015 at vellaget i Preståsen arrangerte alt fra eplekoking til nyttårsfeiring med utsikt over rakettene, og at det ble holdt stor fest da parken fylte hundre år.

Natur og byrom rundt stedet

Preståsen er et skogsområde som ligger tett inntil gamlebyen. På vestsiden ligger Bjerggata, Museumsgata og Hvalfangstmuseet; i sør Oddefjell og havna; i nord Sandar kirke og prestegården; i øst boligfeltene langs Brydedamveien og Fjellheimveien, og Kamfjord-området bak. Det gjør at man kan gå fra brostein og trehus til skog og fjell på et par minutter. Heftet understreker at hele området er større enn mange tror, og anbefaler også stiene øst for Brydedamveien. Skilt i parken minner om allemannsretten og bålforbudet i skog og mark fra 15. april til 15. september.

Praktisk

Parken er åpen hele året og gratis. Det er mulig å kjøre bil helt opp, skriver Sandefjords Blad, men parkering i Bjerggata er trang og skiltet; det enkleste er å parkere i sentrum. Hovedveiene og Festplassen har god fremkommelighet for rullestol og barnevogn ifølge samme kilde, mens trappa og stiene opp til Korpås og Fløya er bratte. Hunder skal holdes i bånd hele året etter kommunal forskrift. Ved ulykker oppgir tavlene nødnummer 112 eller 113 og koordinatene for hovedtavla. Om vinteren kan trapp og stier være glatte. Deler av parken, blant annet amfiet, kan leies eller lånes til arrangementer gjennom kommunen.

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon, med rutebilstasjonen rett ved. Til foten av trappa i Bjerggata, der hovedtavla står, er det omtrent 860 meter langs gatene ifølge OpenStreetMap-ruting, rundt et kvarter i rolig gange. Gå ned mot sentrum og inn i Bjerggata, og se etter trappa mellom husene og bekken som renner ned ved siden av. Til Brydedammen er det omtrent 1,4 kilometer til fots fra stasjonen, rundt tjue minutter. Med bil er det omtrent 1,4 kilometer til Brydedamveien, noen få minutter før parkering. Du kjenner igjen stedet på trappa med fontenen halvveis, den røde paviljongen ved Festplassen og flaggstanga på Korpås ytterst mot sør.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Preståsen viser hvordan en by skaffer seg en park. Åsen gikk fra å være prestens skog, til snauhogd utmark der fattige hentet ved, til et utfartssted for kurgjester og malere, og til slutt en folkepark kjøpt med innsamlede penger. Underveis har den vært festplass for 17. mai, hoppbakke, skistadion og isdam. Mye av dette kan du fortsatt se: de gamle benkene, grensesteinene, møllefundamentet på Fløya og paviljongen ved Festplassen. Og fra Korpås ser du hele den indre havna – den samme sikten som husene på Oddefjell en gang ble bygget for.

Kilder

• Preståsen naturpark – Sandefjord kommune. Etablert 1914, fasiliteter, båndtvang, Preståsen Amfi 2024, adkomst.
• Preståsen naturpark – informasjonstavler og kart – Sentrum nærmiljøutvalg / Sandefjord kommune (PDF, januar 2023). Navn, eierskap, Landstad, Gude, treplantningsselskapet, paviljongen, 17. mai, Spretten, Preståsrennet, grensesteiner, Fløya, Korpås, hvalkanonen, trapp og fontene, Høyås.
• Preståsen kart – Sandefjord kommune (PDF). Stier, tavler og stedsnavn.
• Preståsen (Sandefjord) – lokalhistoriewiki.no. Naturpark 1914, Presteskogen, Sandefjord Bad, Landstad 1859–1877, treplantningsselskapet, kjørevei 1913.
• Brydedammen – lokalhistoriewiki.no. Isdam, Johan Maurits Bryde, koordinater.
• Roar L. Tollnes: Preståsen – Kulturminner, Sandar historielag, 1996 (Nasjonalbiblioteket). Bakgrunnskilde lenket fra kommunen.
• Preståsen er til for å nytes – Sandefjords Blad, 21. juli 2015. Thor Dahls paviljong, vellaget, fakta om fremkommelighet og anlegg.
• Preståsen Sandefjord – UT.no. Runde på 3,5 km fra Matrosgata 6, trapp, Korpås, klatrefester, Brydedammen.
• Preståsen og Brydedammen – turbeskrivelse i Tipatopp (tur.avapp.no). Runde på 2,1 km, 154 trinn, hvalkanonen.
• Kulturmiljøer i Sandefjord – Vestfold fylkeskommune. Byen vokste frem på stranden nedenfor Oddefjell.
• Den første spiren til Sandefjord – Bjerggata og Omegn. Bosetningen på Oddefjell.
• Lardex – Oddefjell og Preståsen – Sandefjordshistorie.no. Oddefjell-slekten, strandsittere, gamle navn.
• Byparken (Sandefjord) – Wikipedia (bokmål). Musikkpaviljongen flyttet til Preståsen, brant i 1950-årene.
• Sandefjord – Store norske leksikon. Byutvidelsene i 1889 og 1931.
• Sandefjord – building 05.jpg – Wikimedia Commons.
• Sandefjord – panorama 02.jpg – Wikimedia Commons.
• Sandefjord – panorama 01.jpg – Wikimedia Commons.
• Brydedammen, Sandefjord 2.jpg – Wikimedia Commons.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden