Brydedammen

Innholdet er AI-generert og kan inneholde feil.

Brydedammen er en kunstig oppdemmet dam på rundt 7,1 dekar i Preståsen naturpark, øst for Sandefjord sentrum. Den har navn etter skipperen, rederen og verftseieren Johan Maurits Bryde (1830–1899), som kjøpte området rundt et lite skogstjern i 1884 og lot det grave ut til isdam. Dammen er et konkret minne om en nesten glemt næring: eksporten av naturis, som i noen tiår var blant Norges største eksportvarer. Senere ble dammen reservevann for brannvesenet, deretter badeplass og bandybane. I dag er den et rolig turmål, med en sti rundt vannet og informasjonstavler som forteller historien.

Hvor

På toppen av Preståsen øst for Sandefjord sentrum, rett bak utsiktspunktene over byen, mellom Festplassen og Brydedamveien. Grønli og Kamfjordgata ligger nedenfor i sørøst

Type

Kunstig oppdemmet og steinsatt isdam, i dag dam i friluftsområdet Preståsen naturpark

Periode

Området kjøpt av Johan Maurits Bryde i 1884 og dammen anlagt i 1880-årene. Solgt til Thor Dahl i 1895. Kjøpt av kommunen rundt 1920 som reservevann for brannslukking. Senere badeplass og skøytebane

Størrelse

Overflate på omtrent 7,1 dekar. Dammen rommer omtrent 14 000 kubikkmeter vann, ifølge informasjonstavlene fra Sentrum nærmiljøutvalg

Koordinater

Omtrent 59°07′52″N 10°14′16″Ø (59,1311°N 10,2376°Ø, lokalhistoriewiki.no)

Adkomst

Til fots fra Bjerggata (trappa), Prestegårdsveien, Parkveien, Damveien, Brydedamveien, Fjellheimveien og Liveien. Fra Sandefjord stasjon er det omtrent 1,6 km til fots, rundt 20–25 minutter, og omtrent 1,5 km med bil, rundt fem minutter

Hensyn

Hunder i bånd hele året. Ta hensyn til fugler ved dammen, særlig i hekketiden. Bålforbud i skog og mark 15. april–15. september. Vann- og avløpsarbeid i Brydedamveien fra 21. oktober 2026 til oktober 2027

Et lite skogstjern bak utsikten

Før det ble en isdam her, var det bare et lite skogstjern på åsen. Lokalhistoriewiki.no og Sandefjordshistorie.no beskriver det likt: i øst lå en liten vannkulp med sitt eget oppkomme, og i regnværsperioder rant overvannet i en liten bekk ned mot Grønli og ut i fjorden. Informasjonstavlene i parken sier det samme med færre ord: tjernet fikk vann fra et oppkomme. Det er altså ingen elv eller større bekk som fyller dammen. Det forklarer både at den var egnet som isdam – stille vann fryser jevnt – og hvorfor den i dag har liten vannutskiftning.

Plasseringen er også et poeng. Dammen ligger nesten på toppen av åsen, bare noen hundre meter fra bryggene i luftlinje, men godt over dem i høyde. For en som ville frakte tunge isblokker ned til sjøen, var det en fordel: tyngdekraften kunne gjøre jobben.

Johan Maurits Bryde – skipper, reder og verftseier

Mannen bak dammen var ikke fra Sandefjord. Ifølge Sandefjordshistorie.no ble Johan Maurits Bryde født 14. januar 1830 på gården Tangen på Veierland. Faren, Johan Bryde (1785–1862), var født i København og havnet i Norge etter å ha blitt tatt til fange under krigen mellom Danmark-Norge og England i 1801. Han skal ha rømt fra et fangeskip sammen med en mann fra Veierland og slo seg ned der. Navnet staves både Maurits og Mauritz i kildene; begge viser til samme person.

Sønnen søkte seg til sjøen. Sandefjordshistorie forteller at han var med Svend Foyn på selfangst som ung, bosatte seg i Sandefjord i 1855 og ble skipper allerede som 25-åring, med kommando på briggen Heldine. I 1864, 34 år gammel, startet han sitt eget rederi. Den første skuta het Milberg & Engstrøm og ble seilt i senk i Den engelske kanal i 1870. Til sammen skal han ha eid 35 seilskuter som reder og fangstmann. Han drev både hvalfangst og selfangst, og var i 1881 en av eierne i hvalfangstselskapet Haabet, som drev fangst fra Varangerfjorden, og der også Svend Foyn hadde store interesser.

I 1880 kjøpte Bryde verkstedet til K. Wierød i Grønli, under Oddefjell. Det ble raskt kalt Brydeverven. Her ble skuter reparert, og ifølge informasjonstavlene ble fire nye seilskuter bygget der. Samme år tok han initiativet til Sandefjord og Omegns Sjømannsforening og ble dens første formann, og i 1891 stiftet han den lokale avdelingen av Redningsselskapet. Han var gift med Karen Nicoline Eriksen fra Hedrum, og de fikk tolv barn. I 1885 flyttet familien inn i villaen Kathrineborg vest for byen, som på folkemunne ble kalt Brydeslottet.

Kildene er ikke helt samstemte om økonomien hans. Sandefjordshistorie skriver at Bryde var blant byens mest formuende menn på slutten av 1870-tallet, men gikk konkurs midt på 1880-tallet i en økonomisk krisetid, og at han senere reiste seg igjen og var i full drift til han døde 26. juli 1899. Det er påfallende at kjøpet av dammen (1884) og innflyttingen på Kathrineborg (1885) faller i samme periode, men kildene vi har sett forklarer ikke hvordan dette hang sammen.

En navneforveksling er lett å gjøre. Det er sønnen, Johan Bryde (1858–1925), som er kjent som hvalfangstreder i Sør-Afrika, som startet Jotun på Gimle, og som brydehvalen er oppkalt etter. En annen sønn, Ingvald M. Bryde, ble medeier i Bryde & Dahls Hvalfangerselskap sammen med Thor Dahl – den samme Thor Dahl som senere kjøpte dammen.

«Gravsvenskene» og den nye dammen

Bryde kjøpte området rundt tjernet i 1884, ifølge både informasjonstavlene og lokalhistoriewiki.no. Han så at det her var mulig å lage en isdam, der is kunne skjæres om vinteren og selges til England om våren. Lokalhistoriewiki skriver at det var en tid da det var vanskelig for vanlige folk å finne arbeid, og at Bryde satte mange menn i arbeid med å grave ut og steinsette dammen. Tavlene kaller dem «gravsvenskene». Jorda som ble gravd opp for hånd, ble brukt til å bygge demninger rundt vannet, og deretter ble dammen steinsatt. Resultatet var en vannflate på 7,1 dekar og et volum på omtrent 14 000 kubikkmeter.

Det som i dag ser ut som et naturlig skogsvann, er altså et anlegg formet av mennesker – på samme måte som stiene, benkene og utsiktspunktene ellers i parken.

Norsk is til England

For å forstå hvorfor en skipsreder brukte penger på å grave ut et skogstjern, må man vite hvor stor isnæringen var. Store norske leksikon skriver at naturis fra 1880-årene til begynnelsen av 1900-tallet var blant Norges største eksportvarer; bare fisk, trelast og tremasse var vesentlig større. I toppåret 1898 ble det eksportert rundt 1,5 millioner tonn is. Eksporten foregikk i hovedsak fra kystbygdene rundt Indre og Ytre Oslofjord til og med Telemark og Aust-Agder, der vintrene den gangen var stabile og isen tykk selv på vann nær sjøen.

Den viktigste drivkraften var ifølge SNL veksten i den britiske trålerflåten, som tok med is ut på feltene for å ise ned fisken. Fersk fisk kunne dermed sendes med jernbane til London og industribyene. Informasjonstavlene på Preståsen trekker frem fiskeribyen Grimsby som en viktig mottakshavn for norsk is, der det trengtes is både om bord i de nye damptrålerne, til fiskeforsendelser og til lagring på land. Is ble også solgt til velstående hjem som hadde isskap – forløperen til kjøleskapet.

SNL forteller også at etterspørselen allerede rundt 1860 var så stor at det mange steder rundt Oslofjorden ble anlagt dammer for å øke isflaten, og at det ble bygget isrenner for å få isen effektivt ned til sjøen. Brydedammen, med sin renne ned til verftet, er et lokalt eksempel på akkurat dette. Eksporten falt kraftig da første verdenskrig brøt ut, og tok seg aldri ordentlig opp igjen.

Slik foregikk isskjæringen

Tavlene i Preståsen, laget av Sentrum nærmiljøutvalg med bilder fra Sandefjord Lokalhistoriske Senter, beskriver arbeidet trinn for trinn. Isskjæringen varte i fire til seks uker, gjerne i februar og mars, når isen var blitt rundt 60 centimeter tykk. Først ble isen risset opp i et rutenett med et skarpt redskap trukket av en hest. Deretter ble blokkene skåret ut for hånd med grovtaggede issager som kunne være opptil 180 centimeter lange. Blokkene ble trukket bort til toppen av isrenna med en drasaks og sluppet utfor.

Is som ikke ble sendt av gårde med en gang, ble pakket inn i sagmugg for å smelte langsommere. Også om bord i skutene ble sagmugg brukt som isolasjon. Ifølge tavlene var aktiviteten i distriktet størst i perioden 1850–1914, og det ble skåret is på flere vann rundt byen: Brydedammen, Goksjø, Bugårdsdammen, Virikdammen, Jahredammen på Kamfjord, Hafallen- og Namløsdammen på Østerøya og ved Nilsesvingen.

Isrenna over Grønli

Det mest spektakulære ved anlegget var isrenna. Den ble bygget av tømmer og plank, båret av tre meter høye tømmerstolper, og den nedre delen var laget av rubord. Ifølge tavlene gikk renna i nesten rett linje fra dammen, over «Olsetraet» – den lille parken i Kamfjordgata – og over Grønligata, og ut på bryggene ved Brydeverven under Oddefjell. Lokalhistoriewiki beskriver hvordan blokkene skled ned lia i full fart, og hvordan arbeidsfolk sto ved enden av renna og tok imot dem med issakser før de ble lastet om bord i skutene.

En renne som krysset en vei med fart på tunge isblokker, var ikke ufarlig. En av betingelsene Bryde fikk for å bygge den, var at han skulle ha fast vakthold der renna passerte Grønli, og at vakten skulle rope varsko når han så noen komme kjørende. Da isrenna senere ble revet, ble materialene brukt til å bygge to hus i Thaulows gate nord for Kurbadet. De ble kalt «Ishusene», og ble revet da Museumsgata ble utvidet. Selve renna er altså borte, men traseen gikk ned mot det samme strøket som i dag ligger mellom Bjerggata, Grønli og havna.

Is til ølet i Grønli

Isen hadde også en lokal kunde. I 1899 ble Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrik A/S stiftet i Grønli, rett nedenfor åsen – bryggeriet som siden 1965 har hett Grans. Både lokalhistoriewiki.no og bryggeriets egen historie forteller at isblokker fra Brydedammen ble brukt til å holde lagerkjelleren kald. Undergjæret øl må gjære og lagres kjølig, og ølet ble lagret på store eikefat på 200–300 liter. Bryggeriet var avhengig av isen helt til det fikk de første kjøleanleggene. Grans skriver at isblokkene ble saget ut og sendt ned til fabrikken «på egen renne»; om dette var den samme renna som gikk til verftet eller en egen, kommer ikke tydelig fram av kildene.

Bryggeriet lå også ved en vannkilde i Breilibakken, ifølge lokalhistoriewiki. Den lange rundturen i Preståsen som UT.no beskriver, går forbi den gamle bryggeripipa i Breiliveien.

Fra Thor Dahl til brannvesenet

Brydes tid som eier ble ikke lang. Ifølge informasjonstavlene solgte han dammen til Thor Dahl i 1895 for 1000 kroner. Tavlene sier bare «Thor Dahl», men det er etter alt å dømme grossereren som bygget opp skipshandelen og rederiet på brygga, og som ble Sandefjords rikeste mann. Dammen ble så liggende ubrukt fram til rundt 1920. Da kjøpte Sandefjord kommune den for 4500 kroner, som reservevann til eventuell brannslukking i byen. Thor Dahl døde i april 1920; kildene vi har sett, sier ikke om salget hadde sammenheng med det.

At en by med mange trehus ville sikre seg ekstra slokkevann, er lett å forstå. Sandefjord hadde opplevd en stor bybrann så sent som i 1900, slik bryggeriets historie nevner i omtalen av Guttorm Grans butikk på torvet. Hvordan vannet konkret skulle brukes ved brann, har vi ikke funnet beskrevet. Preståsen ble selv først innlemmet i byen i 1931, ifølge lokalhistoriewiki.no, mens Grønli nedenfor hadde vært en del av byen siden 1889.

Badeplass og bandybane

Etter hvert ble dammen en del av parkanlegget i Preståsen, som var blitt byens folkepark i 1914. Tavlene forteller at den ble en populær badeplass om sommeren, og at det om vinteren ble gått på skøyter her, særlig spilt bandy. Teksten avslutter med et ønske om at Brydedammen kanskje kan bli en slik idyll igjen. Det er et uttrykk for håp fra dem som laget tavlene, ikke en beskrivelse av dagens bruk.

Ved dammen står også en av de gamle parkbenkene. Ifølge tavlene ble benker og rekkverk i Preståsen satt opp enten av Sandefjord og Omegns Træbeplantningsselskab eller av Sandefjord Bad, og flere av dem står fortsatt på sin opprinnelige plass etter langt over hundre år.

Hva man ser og kan gjøre her i dag

Det man ser i dag, er en rolig dam omgitt av skog, med stein langs bredden. Kommunen skriver at stien rundt Brydedammen er «en idyll både sommer og vinter», og naturparken har ifølge kommunen benker, turstier, bålplasser, gapahuker og flere utsiktspunkter. Blant de nummererte informasjonstavlene som Sentrum nærmiljøutvalg har satt opp i parken, er det egne tavler om Brydedammen, isskjæringen, isrenna og benken ved dammen. Tavlene finnes også samlet i et hefte på kommunens nettsider.

Brydedammen er et naturlig stoppested på de merkede rundturene i Preståsen. Turappen Tipatopp beskriver en runde på 2,1 kilometer fra Matrosgata via trappa, Festplassen og Fløya, rundt Brydedammen og videre til utsiktspunktet Korpås. Fra dammen er det bare et kort stykke til utsiktspunktene over sentrum og havna, og videre østover går stiene inn i bøkeskogen på Høyås. Den som vil se sporene etter isdriften, kan gå fra dammen ned mot Grønli og Kamfjordgata og tenke seg renna på stolper over hustakene.

Natur og byrom rundt stedet

Lokalhistoriewiki.no, som blant annet viser til Miljødirektoratets database, beskriver dammen som et vann med liten vannutskiftning og gulgrønn farge. Rundt dammen vokser flere vierarter, eik, furu og bjørk. Det er lite vegetasjon i vannkanten, men lyssiv, mannasøtgras, slåttestarr og trådsiv er observert.

Den lille vannutskiftningen har en bakside. Sandefjords Blad skrev allerede i 2018 om at dammene gror igjen, og i juli 2022 om at vannliljene var i ferd med å ta over Brydedammen. Sommeren 2024 gikk frivillige i Sentrum nærmiljøutvalg i gang med å rense dammen fra båt, med mål om bedre vannkvalitet, et rikere fugleliv og glattere is om vinteren. Ifølge avisen ble det fjernet 28 tonn det året. I juni 2025 måtte dugnaden vente: fugler hadde slått seg ned i dammen, og de skulle ikke forstyrres før de kunne fly.

Rundt dammen ligger resten av Preståsen: Festplassen og utsiktspunktene mot vest, Fløya og Korpås i sør, og i øst den kalkrike blandingsskogen på Høyås, som tavlene beskriver som en av de største bynære bøkeskogene i Sandefjord, med hare, rev og en egen rådyrstamme. Under åsen ligger de gamle trehusene i Bjerggata og Grønli, og lenger ute Kamfjordkilen og havna. Det er sjelden så kort vei mellom en skogsdam og en bykjerne.

Praktisk

Dammen er åpen hele året og gratis. Hunder skal holdes i bånd i Preståsen hele året etter kommunal forskrift. Det er bålforbud i skog og mark fra 15. april til 15. september. Hold avstand til fugler i hekketiden, slik de frivillige selv gjør. Is på dammen er ikke kontrollert av noen; gå bare ut på isen når du selv er sikker på at den er trygg. Stiene i parken kan være glatte om vinteren.

Kommunen fornyer vann- og avløpsanlegget i Brydedamveien, Brydedammen, Fjellheimveien og Breiliveien. Ifølge kommunen er planlagt oppstart 21. oktober 2026, og arbeidet ventes ferdig i løpet av oktober 2027. Veiene vil i perioder være stengt for gjennomkjøring. For besøkende er det derfor enklest å gå opp fra Bjerggata eller Prestegårdsveien, og å parkere i sentrum. Brydedamveien og de andre veiene rundt er boliggater.

Slik kommer du dit

Naturlig utgangspunkt er Sandefjord stasjon, med rutebilstasjonen rett ved. Til Brydedammen er det omtrent 1,6 kilometer til fots langs gatene ifølge OpenStreetMap-ruting, rundt 20–25 minutter i rolig gange. Et fint alternativ er å gå ned mot sentrum, inn i Bjerggata og opp trappa til Festplassen, og derfra videre bort til dammen. Med bil er det omtrent 1,5 kilometer, rundt fem minutter, men parkering ved dammen er vanskelig og veiene er delvis stengt mens anleggsarbeidet pågår. Du kjenner igjen stedet på dammen med furuskog rundt og stein langs bredden, stien langs vannkanten og informasjonstavlene om isskjæringen.

Hvorfor stedet er verdt en tur

Brydedammen er liten, men den forteller en stor historie. Her møtes hvalfangstbyens skipsredere, arbeidsløse menn med spader, hester på isen, en trerenne over hustakene og britiske trålere i Nordsjøen. Det er vår tolkning, men den bygger på kildene: få steder i Sandefjord viser så tydelig hvordan byen før kjøleskapet levde av å selge kulde, og hvordan et anlegg bygget for ren fortjeneste senere ble et fellesgode – først som slokkevann, så som badeplass og skøytebane, og nå som en stille dam der folk går tur. Kom gjerne en kald vinterdag, og tenk på at isen her en gang endte i Grimsby.

Kilder

• Brydedammen – lokalhistoriewiki.no. Skogstjernet og oppkommet, kjøpet i 1884, utgravingen, isrenna, Grans bryggeri, vegetasjon, koordinater.
• Brydedammen – Sandefjordshistorie.no (Lardex). Samme hovedfortelling, med Grønliveien som trasé.
• Johan Mauritz Bryde 1830–1899 – Sandefjordshistorie.no, rederioversikt. Fødsel, faren, Foyn, rederiet fra 1864, 35 seilskuter, Haabet, Brydeverven, iseksport, Sjømannsforeningen, konkurs og død. Bygger på Sandefjords historie bind I og II.
• Preståsen naturpark – informasjonstavler og kart – Sentrum nærmiljøutvalg / Sandefjord kommune (PDF, januar 2023). Tavlene om Brydedammen, isskjæring, isrenna, benken ved dammen, Johan Bryde og Høyås. Mål og volum, gravsvenskene, salg til Thor Dahl 1895 og til kommunen rundt 1920, badeplass og bandy.
• Preståsen naturpark – Sandefjord kommune. Stien rundt Brydedammen, fasiliteter, båndtvang, adkomst.
• Fornyer vann- og avløp ved Brydedammen – Sandefjord kommune, 9. oktober 2026. Anleggsarbeid fra 21. oktober 2026 til oktober 2027.
• Isdrift (produksjon av naturis) – Store norske leksikon (Per G. Norseng). Iseksportens omfang, toppåret 1898, trålerflåten, isdammer og isrenner rundt Oslofjorden, nedgangen fra 1914.
• Grans bryggeri – lokalhistoriewiki.no. Stiftelsen i 1899, vannkilden i Breilibakken, is fra Brydedammen, eikefat, byutvidelsene 1889 og 1931.
• Den usminka historien – Grans bryggeri. Isblokker fra Brydedammen «på egen renne», bybrannen i 1900.
• Brydedammen gror igjen: – Begynner å ligne monokultur – Sandefjords Blad, 25. juli 2022.
• Dammene gror igjen – Sandefjords Blad, 22. august 2018.
• Brydedammen forvandles: – Vi får lønn i himmelen – Sandefjords Blad, 27. juni 2024. Dugnad i regi av Sentrum nærmiljøutvalg.
• I fjor fjernet de 28 tonn – i år må de vente – Sandefjords Blad, 9. juni 2025.
• Preståsen Sandefjord – UT.no. Runde på 3,5 km, bryggeripipa i Breiliveien.
• Preståsen og Brydedammen – turbeskrivelse i Tipatopp (tur.avapp.no). Runde på 2,1 km.
• Brydedammen, Sandefjord.jpg – Wikimedia Commons.
• Brydedammen, Sandefjord 2.jpg – Wikimedia Commons.
• 8544. Isskjæring med Heste – Wikimedia Commons / Nasjonalbiblioteket.
• GransBryggeri1.jpg – Wikimedia Commons.

← Alle steder i Sandefjord · Steder · Til forsiden